Av Line Anita Schou

I denne artikkelen analyserer vi hva mødre og fedre legger vekt på når de fordeler foreldrepermisjonsperioden mellom seg. Vi ser også på hvordan ulike kjennetegn ved foreldrene, blant annet inntekt, utdanning og type jobb, påvirker denne fordelingen. Analysene er basert på en spørreundersøkelse gjennomført våren 2017, samt data fra NAVs registre.

For både mødre og fedre var de to viktigste hensynene å være sammen med barnet så lenge som mulig og at barnet etablerer et tett forhold til begge foreldrene. Rekkefølgen var forskjellig, det første var viktigst for mødrene og det andre var viktigst for fedrene. Minst 80 prosent av foreldrene mente likevel at begge disse to hensynene hadde stor eller noe betydning. Det tredje viktigste hensynet var at det er viktig å benytte de lovfestede rettighetene, i overkant av 75 prosent la vekt på dette. I tillegg la litt under halvparten av foreldrene vekt på at det var vanskelig for mor å kombinere jobb med amming, og rundt 40 prosent oppga at de ville tape økonomisk på at far var hjemme lenger.

Våre analyser viser bl.a. at dersom mor har lang høyere utdanning og jobber i offentlig sektor, fører det til en likere fordeling av foreldrepermisjonsperioden. Bakgrunn fra land utenfor Norden, særlig Øst-Europa, førte til en mindre lik fordeling av foreldrepermisjonen mellom mor og far. Det var betydelige forskjeller i hvordan foreldrene deler permisjonstiden mellom seg etter hvilken næring mor jobbet i. Om mor jobbet innen finans, offentlig forvaltning, jordbruk/fiske, transport/kommunikasjon og undervisning har mor og far en likere fordeling av foreldrepermisjonen enn om mor jobber innenfor helse og sosial. De hensynene som er viktigst har betydning for hvor mye permisjon far tar ut. Mors ønske om å være sammen med barnet lengst mulig var forbundet med en mer ulik fordeling, selv kontrollert for de andre forholdene som nevnt.

Regler, fornuft og følelser - hva påvirker foreldres deling av permisjonstiden? (pdf)