Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger juni 2025

Statistikk pr. 30. juni 2025

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. halvår

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. halvår

Flere med foreldrepenger

I løpet av 1. halvår 2025 var det 101 850 personer som mottok foreldrepenger. Det er 3 660 flere enn i samme periode i 2024, noe som tilsvarer en økning på 3,7 prosent. Økningen har vært størst for menn med 2 390 flere mottakere. For kvinner økte antallet med 1 270 mottakere. 

Stor økning i andelen som velger 80 prosent dekningsgrad

1. august 2024 ble stønadsperioden for de som velger 80 prosent dekningsgrad 11 dager lenger. Dette har ført til at betydelig flere velger redusert kompensasjon og lenger stønadsperiode. I løpet av 1. halvår 2025 var det 38,2 prosent som valgte 80 prosent dekningsgrad. Dette er mer enn en dobling sammenlignet med samme periode i 2024 da andelen var 18,6 prosent. 61,8 prosent valgte full dekningsgrad mot 81,4 prosent i 2024. 

Fedre tar ut færre dager enn før

I løpet av 1. halvår 2025 tok 57 prosent av fedrene ut mindre enn 50 dager med foreldrepenger. I samme periode i 2024 var andelen 54 prosent. Antall dager med foreldrepenger fedre tar ut i løpet av ett halvår er stort sett lavere enn fedrekvotens lengde, fordi de fleste fedre ikke rekker å ha hele sin foreldrepengeperiode innenfor ett halvår. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

Blant fedre med 80 prosent dekningsgrad tok 60 prosent ut mindre enn 50 dager, 29 prosent tok ut mellom 50 og 94 dager, mens 11 prosent tok ut 95 dager eller mer. Andelen som tok ut mindre enn 50 dager har økt fra 52 prosent i samme periode i 2024.

Blant fedre med 100 prosent dekningsgrad var det 56 prosent som tok ut mindre enn 50 dager, 24 prosent som tok ut mellom 50 og 74 dager, mens 20 prosent tok ut 75 dager eller mer. Det er omtrent på samme nivå som i 2024. 

Stabile regionale forskjeller

Det er fedrene i Agder og i Rogaland som tok ut færrest dager i løpet av 1. halvår 2025. Blant de med 80 prosent dekningsgrad var det 68 prosent av fedrene i Agder og 65 prosent av fedrene i Rogaland som tok ut mindre enn 50 dager. Blant de med 100 prosent dekningsgrad var andelen hhv. 64 og 62,5 prosent. Til sammenligning var andelen blant fedre i Oslo, som er de fedrene som tar ut flest dager, 56 prosent for de med 80 prosent dekningsgrad og 50 prosent for de med 100 prosent dekningsgrad.

Blant både fedre med 80 og 100 prosent dekningsgrad var det fedrene i Oslo som tok ut flest dager med foreldrepenger. 14 prosent av de med 80 prosent dekningsgrad tok ut fedrekvoten eller mer (95 dager eller mer), mens 26 prosent av de med 100 prosent dekningsgrad tok ut fedrekvoten eller mer (75 dager eller mer). 

Graderte foreldrepenger

En grunn til at uttaket varierer så mye mellom fylkene er at bruken av graderte foreldrepenger er ulik. Med graderte foreldrepenger vil det ta lenger tid før foreldrepengeperioden er over, og en persons uttak vil være over flere statistikkperioder. 

I løpet av 1. halvår 2025 var det 10,3 prosent av alle med foreldrepenger som hadde gradert uttak. For menn var andelen 18,2 prosent og for kvinner 4,2 prosent. Som nevnt er det store regionale forskjeller også her, noe som fører til at fedres uttaksmønster er forskjellig. Blant menn i Agder var det 32,3 prosent som hadde gradert uttak, mens den var lavest i de nordligste fylkene der mellom 13,3 og 13,7 prosent hadde gradert uttak. Også blant mødre er det i Agder flest som har gradert uttak, 6,1 prosent hadde det. Lavest andel var det i Finnmark der 2,1 prosent av mødrene hadde gradert uttak. 

Stor nedgang i antall kvinner med svangerskapspenger

I løpet av 1. halvår 2025 var det 4 800 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en nedgang på 10,5 prosent sammenlignet med 1. halvår 2024, noe som tilsvarer 560 færre mottakere. Antallet mottakere har vært høyt de to foregående årene, men er nå tilbake på det samme nivået som det var i 2021. 

Flere med engangsstønad

Det var 4 300 personer som mottok engangsstønad i løpet av 1. halvår 2025. Det er en økning på 7,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er omtrent 300 flere mottakere. 

Fakta

Spesielle forhold i statistikken:

Statistikken omfatter alle som mottok foreldrepenger i løpet av 2024. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder, for eksempel over flere kalenderår. Personer som har uttak av foreldrepenger i løpet av 2024 har barn født i perioden 2021-2024 og kan ha hatt uttak i hele denne perioden.

Dette påvirker særlig statistikken om antall dager fedrene tar ut, fordi veldig mange fedre vil ha uttak over flere statistikkperioder. Det vil si at selv om de aller fleste fedre tar ut fedrekvotens lengde, vil ikke dette vises i denne statistikken dersom de gjør det over flere statistikkperioder. Antall dager vil derfor være lavere i denne statistikken enn det antallet dager fedre faktisk tar ut totalt.

Foreldrene i denne statistikken er omfattet av regelverket som trådte i kraft 1. juli 2018 med 75 dagers fedrekvote, og 1. januar 2019 der fedrekvotens lengde ble avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt. Fra og med 1. juli 2024 ble stønadsperioden for foreldre som velger 80 prosent dekningsgrad utvidet med 11 dager. Dette har medført at en betydelig større andel enn tidligere velger 80 prosent dekningsgrad. Dette er beskrevet ytterligere her: Flere med 80 prosent foreldrepenger.
 

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

Noen aktuelle artikler i Navs tidsskrift Arbeid og velferd

Fedre mer fornøyd enn mødre – syn på og bruk av foreldrepengeordningen (nr. 2-2022)

Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon – mødre og fedres bruk og vurderinger (nr. 1-2022)

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)