Av Frøydis M. Bakken

I denne artikkelen studeres bruken av lønnet og ulønnet foreldrepermisjon. Ved å se på den totale tiden mødre og fedre er borte fra arbeid når de får barn, viser det seg at skjevdelingen mellom mødre og fedre er større enn det registrerte uttaket av foreldrepenger kan gi inntrykk av.
Resultatene fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at foreldrene i stor grad følger de oppsatte kvotene i foreldrepengeperioden ved at fedre tar 1/3 (fedrekvoten), mens mødre tar 2/3, det vil si mødrekvoten pluss fellesdelen. I tillegg tar mødre oftest og lengst ulønnet permisjon. 48 prosent av mødrene og 11 prosent av fedrene svarte at de tok ulønnet permisjon i forlengelse av den betalte foreldrepengeperioden. Av disse tok mødrene i gjennomsnitt 16 uker ulønnet permisjon, mens fedrene tok 11 uker.

I en likestillingskontekst trekker bruken av ulønnet permisjon i motsatt retning av det fedrekvoten og tredelingen gjør. Foreldre som er i ulønnet permisjon, mister både noen arbeidstakerrettigheter, opptjening og ansiennitet i perioden de er i ulønnet permisjon. Ulønnet permisjon har derfor noen uheldige konsekvenser, spesielt siden det er stor kjønnsmessig skjevhet i hvem som tar ulønnet permisjon. Den høyeste andelen mødre med ulønnet permisjon arbeidet i typiske kvinneyrker og -næringer.

Som årsak til bruk av ulønnet permisjon oppga flest at de ønsket at barnet skulle være hjemme lengre og at mor tok ulønnet permisjon for å amme barnet.

Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon – mødre og fedres bruk og vurderinger (pdf)