Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1.-3. kvartal

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1.-3. kvartal 2019 var det 48 963 menn og 72 795 kvinner som mottok foreldrepenger. Totalt var det 121 758 mottakere, noe som er en økning på 2,4 prosent sammenlignet med samme periode i 2018. Økningen var større for menn (5,7 prosent) enn for kvinner (0,3 prosent). Særlig stor økning i antall mottakere har det vært i Akershus, der antallet steg med 8,2 prosent. Sammenlignet med samme periode i 2018 har alle fylker hatt en økning i antallet mottakere av foreldrepenger, bortsett fra Møre og Romsdal som har hatt en nedgang på 0,4 prosent.

Fedres bruk av foreldrepengeperioden

Fedres uttak av foreldrepengeperioden følger i svært stor grad regelverket for lengden på fedrekvoten. De aller fleste fedre omfattet av denne statistikken vil ha rettigheter etter regelverket fra 1. juli 2018 og 1. januar 2019, noe som vil si 75 dager/15 uker fedrekvote (95 dager/19 uker for de som valgte 80 prosent dekningsgrad for et barn født etter 1.januar 2019).

Det er kun de som fikk barn i 3.kvartal 2018 og som ikke har gradert permisjon som vil ha fullført foreldrepengeperioden etter nytt regelverk med 75 dagers fedrekvote. Derfor er det fortsatt tidlig å si noe konkret om hva slags effekt det nye regelverket har hatt. Se faktaboks nederst på siden for mer informasjon.

20 prosent av fedrene som tok ut foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal tok ut 50 dager med foreldrepenger, mens 12 prosent tok ut 75 dager. Det er en klar tendens til at færre fedre velger 50 dager og flere 75 dager, når vi sammenligner med samme periode i 2018. Da tok 34 prosent ut 50 dager og 0,3 prosent 75 dager. Det er også en liten økning i andelen fedre som tar ut mer enn 75 dager, 6,2 prosent i år mot 5,3 prosent i samme periode i 2018.

Om lag halvparten av fedrene tok ut mellom 1 og 49 dager. Dette henger sammen med at statistikken teller alle tilfeller av foreldrepermisjon uavhengig av om foreldrene er ferdig med sitt uttak eller ikke. Om lag 40 prosent av fedrene er ikke ferdig med sitt uttak før etter at barnet har fylt ett år, og statistikk over fedres uttak når foreldrepermisjonen er over viser at om lag 80 prosent tar ut fedrekvotens lengde eller mer.

Det er størst andel fedre som tar ut 75 dager eller mer i Oslo og Akershus, der 23 og 20 prosent gjorde dette i 1.-3. kvartal 2019. Færrest var det i Vest-Agder der kun 10 prosent gjorde dette. 55 prosent av fedrene i Agder-fylkene tok ut mindre enn 40 dager, noe som henger sammen med at de har en høy andel som graderer foreldrepermisjonen. De vil derfor ha en permisjonslengde som strekker seg over flere statistikkperioder.

Foreldrenes valg av dekningsgrad

Ved uttak av foreldrepenger må foreldrene velge om de ønsker 100 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 49 uker eller 80 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 59 uker. Begge foreldrene må ha samme dekningsgrad, og det må velges før permisjonen starter.

73 prosent av foreldrene som tok ut foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2019 valgte 100 prosent dekningsgrad. De siste ti årene har det vært en endring i dette valget, og andelen som velger 100 prosent økte fra 41 til 68 prosent fra 2010 til 2015, og har siden ligget stabilt på rundt 70 prosent. En medvirkende årsak til dette kan være at det for de aller fleste vil lønne seg å velge 100 prosent dekning da den totale utbetalingen er høyere enn dersom man velger 80 prosent.

Høyest andel som velger 100 prosent foreldrepermisjon er det i Oslo der 78 prosent velger dette. Også i Vest-Agder og Rogaland er andelen høy, der 77 prosent velger dette. Flest som velger 80 prosent foreldrepermisjon er det i Oppland og Troms, der 34 prosent velger dette.

Graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gjør at man kan kombinere arbeid med stønad. Det er mulig å ha perioder med gradering og perioder uten gradering i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan også ta ut graderte foreldrepenger samtidig, men den totale utbetalingen av foreldrepenger kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Det mest vanlige er at fedre tar ut graderte foreldrepenger.

I løpet av 1.-3. kvartal 2019 var det 13 501 personer som tok ut graderte foreldrepenger. Det tilsvarer 11 prosent av mottakerne, noe som er på samme nivå som i samme periode i fjor. Det er som nevnt vanligere at fedrene graderer permisjonen enn mødrene. 21,6 prosent av fedrene graderte uttaket sitt, mot kun 4 prosent av mødrene. Det er flest fedre som graderer uttaket sitt i Agder-fylkene (40 prosent), mens det er flest mødre som gjør det i Vestfold (5,4 prosent).

Gjennomsnittlig antall dager

Fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2019 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 45 dager. Det er fire dager mer enn i samme periode i fjor. For mødrene var gjennomsnittlig uttak på 89 dager, 8 dager færre enn i samme periode i fjor. I alt har foreldrenes totale uttak gått ned med 4 dager når vi sammenligner samme periode i 2018 og 2019. Dette henger trolig sammen med økningen i fedrekvoten, og at en god del fedre ikke er ferdige med sitt uttak etter nytt regelverk i denne statistikkperioden.

Høyest uttak for fedre finner vi i Oslo, der gjennomsnittlig uttak er 50 dager, mens lavest er i Vest-Agder med 37 dager. Tilsvarende for mødre var det høyest i Finnmark med 91 dager og lavest i Telemark med 86 dager. Totalt var det i Oslo og Akershus foreldrene tok ut flest dager med et gjennomsnitt på 138 dager.

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel gis til personer som ikke har rett på foreldrepenger. Dersom personen har rett på begge deler, kan personen selv velge den ytelsen som gir størst utbetaling.

I løpet av 1.-3. kvartal 2019 var det 8 436 personer som mottok engangsstønad. Det er relativt uendret sammenlignet med samme periode i 2018, en marginal økning på 0,5 prosent eller 44 mottakere. Det er flest mottakere i aldersgruppen 25-29 år, 31 prosent. Det har skjedd en endring de siste ti årene der antallet mottakere under 25 år har sunket fra 31 til 19 prosent fra 2010 til 2019, mens antallet i aldersgruppen 30-34 år har økt fra 23 til 30 prosent.