Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av året

Kvinner med foreldrepenger i løpet av året 

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av året 

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av året 

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av året 

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av året

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av året 2019 var det totalt 138 864 personer som fikk utbetalt foreldrepenger. Det er en økning på 2 prosent sammenlignet med 2018. Av disse var 82 009 kvinner og 56 855 menn. Alle fylker har hatt en økning i antall mottakere av foreldrepenger, utenom Buskerud, Rogaland og Møre og Romsdal, som alle har hatt nedgang på mellom 0,6 og 1,3 prosent.

Statistikken omfatter de menn og kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av kalenderåret 2019. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av personers totale uttak av foreldrepenger, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere kalenderår. Dette påvirker særlig statistikk for personer med graderte foreldrepenger. Les mer i faktaboksen nederst på siden. 

Fedres bruk av foreldrepenger

Fedres bruk av foreldrepenger følger i svært stor grad det regelverket som gjelder når barnet blir født. De aller fleste fedre omfattet av denne statistikken vil ha rettigheter etter regelverket fra 1. juli 2018 noe som vil si 75 dagers fedrekvote. For de som fikk barn 1. januar 2019 eller senere har foreldre som velger 100 prosent dekningsgrad 75 dagers fedrekvote, mens de som har 80 prosent har 95 dager.

Vi ser mer effekt av det nye regelverket med 75 dagers fedrekvote nå enn tidligere. Andelen fedre som tok ut 75 dager med foreldrepenger i 2019 var 19,1 prosent, en økning fra 0,4 prosent i 2018. Vi ser også at andelen som tar ut mer enn 75 dager har økt fra 6,5 til 8,6 prosent. Samtidig har andelen som tar ut 50 dager gått ned fra 39,8 til 18 prosent. Andelen fedre som tar ut 1-49 dager har i gjennomsnitt vært 46 prosent de siste fem årene, men for 2019 ser vi at denne andelen har sunket til 41 prosent. 

Det er fedre i Troms og Akershus som i størst grad tar ut 75 dager med foreldrepenger. 22,5 prosent av fedrene i Troms og 21,6 prosent av fedrene i Akershus med foreldrepenger i 2019 gjorde dette. Ser vi på andelen som tar ut 75 dager eller mer er det Troms og Oslo som skiller seg ut, der nær en tredjedel av fedrene gjorde dette i 2019. Høyest andel fedre med 1-49 dager med foreldrepenger finner vi i Agder-fylkene, der over halvparten tok ut mindre enn 50 dager. Dette henger delvis sammen med at disse fedrene i stor utstrekning graderer uttaket sitt, og har derfor i større grad foreldrepenger over flere kalenderår enn fedre i andre fylker.  

Vi forventer at andelen fedre som tar ut 75 dager med foreldrepenger vil øke ytterligere når statistikken kun omfatter fedre med nytt regelverk.

Gjennomsnittlig antall dager

Fedre som tok ut foreldrepenger i 2019 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 52 dager, noe som er 8 dager mer enn fedre med foreldrepenger i 2018. For mødre har antall dager sunket fra 115 til 105 dager. I og med at foreldrepengeperiodens totale stønadsperiode ikke har blitt kortere, betyr dette at fedrene ikke har tatt ut alle sine dager i løpet av 2019. Når fedrene er ferdige med sitt uttak vil antall dager mest sannsynlig ha økt like mye som kvinners har sunket, slik at antall dager for far vil være omtrent 54 dager.

Foreldres valg av dekningsgrad

Ved uttak av foreldrepenger må foreldrene velge om de ønsker 100 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 49 uker, eller 80 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 59 uker. Begge foreldrene må ha samme dekningsgrad, og den må velges før permisjonen starter. 

Det er en helt tydelig tendens til at de fleste foreldre nå velger 100 prosent dekningsgrad. Blant foreldre som tok ut foreldrepenger i 2019 var det 74 prosent som hadde 100 prosent dekningsgrad. Det er en økning fra 71 prosent i 2018. Går vi tilbake til 2010 var det kun 42 prosent som hadde 100 prosent dekningsgrad. 

Høyest andel som velger 100 prosent dekningsgrad er det i Oslo, Vest-Agder og Rogaland, der henholdsvis 79 og 77,6 prosent velger dette. Flest som velger 80 prosent dekningsgrad er det i Troms og Oppland der 33,4 og 33,3 prosent av foreldrene velger dette.

Graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gjør at man kan kombinere arbeid med stønad. Det er mulig å ha perioder med gradering og perioder uten gradering i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan også ta ut graderte foreldrepenger samtidig, men den totale utbetalingen av foreldrepenger kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Det mest vanlige er at fedre tar ut graderte foreldrepenger. 

I løpet av 2019 var det 15 489 personer som tok ut graderte foreldrepenger. Det tilsvarer 11 prosent av alle mottakerne. Det er på nivå med tidligere år. 77 prosent av alle som tar ut foreldrepenger gradert er menn og i andel av alle mannlige mottakere av foreldrepenger er det 21,3 prosent som har gradert uttak. For kvinner er andelen kun 4,3 prosent. 

Det er høyest andel som har gradert uttak blant fedrene i Agder-fylkene og Oppland. 44,1 prosent av alle fedre i Vest-Agder med foreldrepenger i 2019 hadde gradert uttak. Lavest er det i Finnmark der kun 8,7 prosent har gradert uttak. 

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel gis til personer som ikke har rett på foreldrepenger. Dersom personen har rett på begge deler, kan personen selv velge den ytelsen som gir størst utbetaling. 

I løpet av 2019 var det 10 409 personer som mottok engangsstønad. Det er på samme nivå som i 2018. 31 prosent av mottakerne var mellom 25 og 29 år, mens 29 prosent var mellom 30 og 34 år. Tidligere var det de yngste som i størst grad mottok engangsstønad, men fra 2010 til 2019 har antallet mottakere under 25 år sunket med 44 prosent, en nedgang på 1 579 mottakere. 

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av 2019 var det 5411 kvinner som mottok svangerskapspenger. Dette er en økning på 15 prosent, 713 mottakere sammenlignet med 2018. Størst økning har det vært i Hordaland hvor det ble 40 prosent flere kvinner med svangerskapspenger i 2019 enn det var i 2018. Det har også vært stor økning i Telemark (+ 30 %) og Aust-Agder (+ 27 %).