I løpet av 1. halvår 2024 var det 98 200 personer som mottok foreldrepenger. Det er 2 700 flere mottakere enn i samme periode i 2023, noe som tilsvarer en økning på 2,8 prosent. I alt var det 42 300 menn og 55 900 kvinner som mottok foreldrepenger. Det har vært en økning for begge kjønn, men økningen var litt større for menn (+ 3,1 %) enn for kvinner (+ 2,7 %).
Andelen som velger full dekningsgrad har økt kraftig de siste ti årene, fra 67 prosent i 2015 til 81,4 prosent i 2024. Fra 1. halvår 2023 til 1. halvår 2024 økte andelen med 1,5 prosentpoeng fra 79,9 prosent. Tilsvarende har andelen som velger 80 prosent dekningsgrad falt fra 20,1 prosent til 18,6 prosent. Vi forventer fremover at andelen med 80 prosent dekningsgrad kommer til å øke ettersom stønadslengden ble økt for denne gruppen for de som får barn etter 1. juli 2024.
Fedres uttak av foreldrepenger
54,3 prosent av fedrene som hadde uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2024 tok ut mellom 1 og 49 dager. 24,3 prosent tok ut mellom 50 og 74 dager, mens 21,4 prosent tok ut 75 dager eller mer. Sammenlignet med tidligere er det litt færre som tar ut 75 dager eller mer og litt flere som tar ut under 75 dager.
Blant fedre med 100 prosent dekningsgrad var det 20,2 prosent som tok ut fedrekvotens lengde eller mer (75 dager eller mer). Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2023. 79,8 prosent av fedrene tok ut mindre enn fedrekvoten. Blant fedrene med 80 prosent dekningsgrad var det 13,2 prosent som tok ut fedrekvotens lengde eller mer (95 dager eller mer), mens 86,8 prosent tok ut mindre. Forklaringen på at så mange tok ut mindre enn fedrekvotens lengde er at disse enten ikke ble ferdige med sitt uttak i denne statistikkperioden, eller at de også hadde foreldrepenger i 2023.
Regionale forskjeller i fedres bruk
Det er fedrene i Oslo som i størst grad tar ut fedrekvotens lengde eller mer. Blant de med 100 prosent dekningsgrad var det 25,5 prosent av fedrene i Oslo som tok ut fedrekvotens lengde eller mer. I Agder var det kun 16,2 prosent som gjorde det samme. Dette henger blant annet sammen med at fedrene i Agder er de som i størst grad benytter seg av gradert uttak, og de vil da naturlig nok ha uttak strukket over flere statistikkperioder.
Også blant fedre med 80 prosent dekningsgrad var det fedrene i Oslo som i størst grad tok ut fedrekvotens lengde eller mer der 16,2 prosent gjorde dette. Lavest andel som tok ut mer enn fedrekvoten var det blant fedrene i Buskerud med 9,4 prosent.
Stabil andel med graderte foreldrepenger
I løpet av 1. halvår 2024 var det 10,8 prosent av de som fikk utbetalt foreldrepenger som hadde gradert ytelse. Det tilsvarer 10 600 personer og er relativt uendret sammenlignet med samme periode i 2023. For fedre var andelen med gradert ytelse 19,4 prosent, noe som er en svak nedgang fra 19,9 prosent, mens for mødre var andelen uendret på 4,2 prosent.
Andelen med gradering var høyest i Agder for både mødre og fedre. Uavhengig av kjønn var det 19,2 prosent av foreldrene i Agder som hadde gradert ytelse i løpet av 1. halvår 2024. For fedre var andelen med gradering i Agder 35,2 prosent, mens den for mødre var 5,3 prosent. Lavest andel for fedre var det i Nordland (13,2 %) mens for mødre var det i Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland (3,5 %) som hadde den laveste andelen.
Svangerskapspenger
Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. Det var 5 367 kvinner som fikk svangerskapspenger i løpet av 1. halvår 2024. Dette er en liten økning på 249 kvinner fra samme periode i 2023.
Engangsstønad
I løpet av 1. halvår 2024 var det 4000 personer som fikk utbetalt engangsstønad. Det er uendret sammenlignet med samme periode i 2023.
Fakta
Statistikken omfatter alle som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2024. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder, for eksempel over flere kalenderår. Personer som har uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2024 har barn født i perioden 2021-2024 og kan ha hatt uttak i hele denne perioden.
Dette påvirker særlig statistikken om antall dager fedrene tar ut, fordi veldig mange fedre vil ha uttak over flere statistikkperioder. Det vil si at selv om de aller fleste fedre tar ut fedrekvotens lengde, vil ikke dette vises i denne statistikken dersom de gjør det over flere statistikkperioder. Antall dager vil derfor være lavere i denne statistikken enn det antallet dager fedre faktisk tar ut totalt.
Foreldrene i denne statistikken er omfattet av regelverket som trådte i kraft 1. juli 2018 med 75 dagers fedrekvote, og 1. januar 2019 der fedrekvotens lengde ble avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt. Fedre med 80 prosent dekningsgrad fikk med det en fedrekvote på 95 dager, mens fedre med 100 prosent dekningsgrad har 75 dager.