Uføretrygd - Kvartalsstatistikk

Statistikk per 30. september 2025

Pressemelding

Statistikknotis

Mottakere av uføretrygd

Kommunetabell med bydeler

Nye mottakere av uføretrygd

Avgang fra uføretrygd

Utviklingen blant mottakere av uføretrygd

Antall  

Ved utgangen av september 2025 mottok om lag 374 800 personer uføretrygd, mot 371 200 personer ved utgangen av september 2024. Dette er en økning på 1,0 prosent eller 3 600 personer. Sammenlignet med forrige kvartal, er antallet omtrent uendret. Antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen var på 10,5 prosent per september 2025. Det er det samme andel som i forrige kvartal og sammenlignet med samme tidspunkt for ett år siden. 

Nye mottakere

I løpet av perioden januar-september 2025 fikk om lag 19 500 nye personer uføretrygd. Det er om lag 3 000 færre enn i samme periode i 2024. Om lag 11 200 av de nye mottakerne i 2025 var kvinner og 8 400 var menn.

Avgang fra uføretrygd

I løpet av perioden januar-september 2025 var det om lag 17 800 personer som gikk ut av uføreordningen. Det er omtrent 200 færre enn i samme periode i 2024.

Blant alle med avgang i løpet årets ni første måneder utgjorde andelen 67-åringer 74,8 prosent, mens andelen i samme periode året før var på 74 prosent. 
Fra 1.1.2015: omlegging og endring i uføreordningen slo spesielt ut i de første månedene av 2015, med flere yngre personer i avgangen. Andelen unge har holdt seg på et høyere nivå i årene etter 2015.

Uføregrad og utbetalingsgrad 

Uføregrad fastsettes når en person innvilges uføretrygd. Den fastsettes ved å sammenligne bruker sin inntektsevne før og etter uførhet. Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.

Utbetalingsgrad er en betegnelse på hvor stor andel av uføretrygden som utbetales. Når en uføretrygdet har inntekt over inntektsgrensen settes uføretrygden ned. De fleste uføretrygdede har lik uføregrad og utbetalingsgrad. For de uføretrygdede som også har pensjonsgivende inntekt er det størrelsen på inntekten som avgjør om utbetalingsgraden blir lavere enn uføregraden. Per september 2025 var det 19 500 uføre som hadde en utbetalingsgrad som var lavere enn uføregraden.

Vedtak og ytelse

Uføretrygdede som både har et vedtak og en utbetaling (ytelse) er med i uførestatistikken. Personer som har vedtak, men ingen utbetaling tas ikke med. Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.

I de fleste tabellene som viser uføretrygdede med et arbeidsforhold er alle personer med et uførevedtak inkludert.

Det er flere personer som har et uførevedtak, enn som har en uføreytelse (utbetaling). Antallet er lavest de første månedene av året og stiger mot slutten av året. De fleste av disse personene er trolig i arbeid, eller har så høy pensjonsgivende inntekt at de ikke får utbetalt uføretrygd.

Per september 2025 var det ca. 5 500 flere personer med et uførevedtak, enn antall uføre som fikk en utbetaling.

Saksstatistikk

Tall fra nytt saksunivers viser at det ble fattet vedtak i 22 000 nye uføresaker i løpet av perioden januar-september i 2025. 17 000 saker ble innvilget, mens 4 800 saker ble avslått. I nærmere 300 saker er resultatet ukjent eller ikke ferdig vurdert.

I løpet av samme periode i 2024 ble det fattet vedtak i 25 200 nye uføresaker. Det var 20 600 saker som ble innvilget, mens 4 300 saker ble avslått. I om lag 200 av sakene er resultatet ukjent eller ikke ferdig behandlet. 

Kombinasjon alderspensjon og uføretrygd 

Fra 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft, og det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Per september 2025 var det ca. 81 400 personer i alderen 62-66 år som hadde alderspensjon, en nedgang på om lag 500 fra samme periode i 2024 da det var 81 000 personer i denne aldersgruppen.

Det var om lag 1 800 pensjonister som hadde en kombinasjon av alderspensjon og uføretrygd pr. 30.09.2025. Antallet har holdt seg ganske stabilt over tid.

Tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger 

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført 1.januar 2004 og avviklet 1. mars 2010 og den påvirker nivået på antall og nye mottakere av uføretrygd over tid. Ca. 50 000 mottakere med TU ble overført til Arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. mars 2010. Det var mer enn 70 000 personer som hadde tidsbegrenset uførestønad (minst en måned) i løpet av de årene ordningen eksisterte.

Etter en periode med arbeidsavklaringspenger har de aller fleste fått innvilget uføretrygd. Om lag 56 prosent av de 70 000 som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad, mottok uføretrygd per september 2025. Andelen som har fått innvilget uføretrygd i ettertid har steget helt fram til 2016 (til ca. 81 %), hvor andelen har stabilisert seg en periode, for deretter å synke. Dette skyldes bl.a. at flere av de tidligere TU-mottakerne har gått over til alderspensjon (28 %), og noen er også døde (12 %) i september 2025.

Totalt har om lag 90 prosent av alle personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad, fått innvilget uføretrygd i ettertid.

Fakta

Datagrunnlag uføretrygd

Datagrunnlaget for uføretrygd dannes hver måned. Statistikken viser status på beholdning, tilgang og avgang ved utgangen av hver måned.

I den offisielle statistikken over personer med uføretrygd og som andel av befolkningen, teller vi personer med løpende utbetaling av uføretrygd i alderen 18-67 år, der vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1. januar 1998.

Hvorfor har Nav og SSB ulike tall for mottakere av AAP og uføretrygd?