Per september 2025 var det registrert 374 800 mottakere av uføretrygd. Det var en nedgang på 35 personer siden utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 3 600 personer.

Figur 1 viser antall personer med uføretrygd  og som andel av befolkningen i perioden 1996 – 2025. Antallet mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på 10,5 prosent per september 2025. Uføreandelen i alt har vært stabil i alle kvartaler siden juni 2024. Andelen uføretrygdede kvinner var ved utgangen av september på 12,6 prosent. Ned 0,1 prosentpoeng siden forrige kvartal. For menn var andelen stabil på 8,5 prosent.

Figur 1. Mottakere av uføretrygd i antall (venstre akse) og som andel av befolkningen 18-67 år* (høyre akse). Kjønn. Per kvartal 30.09.1996-30.09.2025. Antall. Prosent.

* Antall uføretrygdede og antall personer i befolkningen 18-67 år: Vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1.1.1998.

Kilde: Nav

Tilgang- og avgangsstatuser

Utviklingen i uføretrygd henger sammen med utviklingen i bruk av andre helserelaterte ytelser, spesielt arbeidsavklaringspenger (AAP), men også utviklingen i sykepenger og personer uten særlig tilknytning til arbeidslivet (Ukjent-kategorien). Hovedmålet med AAP er å avklare muligheten for at personer kan beholde eller komme i arbeid. Hvis arbeidsevnen er varig nedsatt, kan uføretrygd innvilges. Figur 2 viser den kvartalsvise utviklingen i antall nye uføretrygdede etter tidligere ytelsesstatus.

Den kvartalsvise tilgangen styres i stor grad av hvor mange nye uføremottakere som kommer fra AAP og vi ser at det er variasjoner fra kvartal til kvartal. Variasjonen i AAP-andelen skyldes hovedsakelig regelverksendringer og saksbehandlingen av AAP-saker, som får stor betydning for tilgangen til uføretrygd. Som følge av koronapandemien var overgangen fra AAP til uføretrygd noe lavere i 2020 og 2021 sammenlignet med tidligere og seinere år. Dette skyldes bla. at personer som nærmet seg slutten av AAP-perioden fikk forlenget den på grunn av midlertidige endringer i AAP-regelverket under koronakrisen. Andelen nye uføretrygdede som kom fra AAP i 3. kvartal 2025 var på 80,5 prosent. Det var en økning på 3,5 prosentpoeng fra samme kvartal i 2024. Andelen for perioden 1.-3. kvartal var på 75 prosent. 2,6 prosentpoeng lavere enn samme periode i 2014.

Figur 2. Status forut for uføretrygd, blant nye mottakere av uføretrygd (18-67 år). Per kvartal. 2011 – 2025. Prosent.

De fleste som ikke lenger mottar uføretrygd har overgang til alderspensjon eller dør, og disse to faktorene er relativt stabile over tid. Alderssammensetningen blant de uføretrygdede påvirker også avgangsstatusen.

Figur 3. Avgang fra uføretrygd og status 2 måneder etter*. Per kvartal. 2015 – 2025. Prosent.

* Vi antar at registreringer av opplysninger og presisjonen av statistikkopplysninger i AA-registeret, samt måletidspunktet på to måneder etter avgang, trolig ikke fanger opp alle uføretrygdede med et arbeidsforhold.

Kilde: Nav

Blant de som sluttet å motta uføretrygd i løpet av 2. kvartal 2025, gikk 78,6 prosent over til alderspensjon, 0,9 prosentpoeng høyere enn samme kvartal året før. Avgangen til alderspensjon henger blant annet sammen med størrelsen på alderskullene, men også dødeligheten. Overgangen til alderspensjon er normalt sett høyest i 2. kvartal, siden det ser ut til å være flest fødsler på våren og tidlig sommer (se ssb.no/befolkning). 15,1 prosent av de som avsluttet uføretrygd i 2. kvartal 2025 døde, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før. Men andelen er relativt stabil over tid.

Det er også noen som har avgang fra uføretrygd som følge av for høye inntekter ved siden av uføretrygden. Disse personene havner i statusen «uføretrygd, vedtak». Siden uføretrygd beregnes som en «årsytelse», ser vi at det er flere som faller ut av «ytelsestellingen» mot slutten av året og gjør at avgangen fra uføretrygd ser ut til å være høyest da. I 2. kvartal 2025 var denne andelen på 1,6 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal i 2024.

Overgangen til jobb varierer også over tid. Avgangen til jobb var på 2,6 prosent i 2. kvartal 2025. En nedgang på 0,4 prosentpoeng fra samme kvartal året før.

Fylkesvise forskjeller i uføreandelen

I Figur 4 viser vi antall uføretrygdede i prosent av befolkningen etter fylke, samt hvilken uføreandel fylket ville hatt dersom befolkningen i fylket hadde samme aldersfordeling som landsgjennomsnittet (aldersstandardiserte tall ) per september 2025. Det var flest uføretrygdede i prosent av befolkningen i fylkene Innlandet (14,4 %), Agder, Telemark (14,3 %) og Østfold (13,9 %), mens det var færrest i Oslo (6,3 %).

Figur 4. Andelen uføretrygdede (18-67 år) i fylket per 30.09.2025. Andel og aldersstandardisert andel*. Synkende sortert etter andelen i fylket. Prosent.

* Aldersstandardisering. Det er den direkte metode for aldersstandardisering som benyttes etter 1-årig alder, og viser fordelingen (andelen) i det enkelte fylke om aldersfordelingen var som for landet. Figuren viser da en høyere eller lavere (evt. uendret) andel enn tallserien med «Andel av befolkningen».

Kilde: Nav

Oslo har en yngre befolkning og dette trekker uføreandelen ned, mens fylkene med høy uføreandel har en tilsvarende eldre befolkning. Likevel gjenstår det altså betydelige fylkesvise forskjeller også når det korrigeres for alder.

Et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke uføreandelen ned i Oslo-regionen. Andre faktorer som påvirker uføreandelene lokalt, er variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og flytting. En analyse av Kalstø og Danielsen (2022) av unge uføre finner bla. at flytting forsterker fylkesforskjellene i andelen unge uføre.

Analysen påpeker at fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark, ville hatt høyere uføreandeler uten så høy tilflytning av unge ikke-uføre, og videre at fylkene med de høyeste uføreandelene ville hatt lavere uføreandeler, om de unge hadde blitt boende på hjemstedet.

Aldersforskjeller

Sammenlignet med for ett år siden var uføreandelen i alt uendret, men for aldersgruppene 20-24 og 30-44 år økte uføreandelen svakt, mens for de uføretrygdede over 55 år gikk uføreandelen svakt ned. Andelen var uendret for aldersgruppene 18-19, 25-29 og 50-54 år.

Utviklingen i uføreandelen i alt henger sammen med at det er flere eldre enn yngre uføretrygdede og at det har blitt færre eldre uføretrygdede over tid. Siden 1996 har andelen gått ned for de uføretrygdede over 55 år, mens det har vært en økning for de andre aldersgruppene. For aldersgruppa 65-67 år har andelen gått ned med hele 13,7 prosentpoeng.

Figur 5. Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per 30.09.1996 – 30.09.2025. Prosent.

Kilde: Nav

Utviklingen for unge uføretrygdede

Vi definerer unge uføretrygdede som mottakere av uføretrygd i alderen 18 til 29 år. Ved utgangen av september 2025 var det 22 200 uføretrygdede i alderen 18-29 år. På ett år antallet unge uføre uendret, mens utviklingen det siste kvartalet viser en nedgang på 250 unge uføretrygdede.

Andelen unge uføretrygdede i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe var på 2,7 prosent per september 2025 (2,6 % blant kvinner og 2,8 % blant menn) og andelen unge uføretrygdede holder seg på et høyt nivå. Utviklingen det siste året viser at den samlede andelen var på samme nivå som for ett år siden. Sammenligner vi med for 10 år siden, har andelen unge uføre økt med 1,0 prosentpoeng (8 200 personer). Den kraftige økningen som var fram til og med pandemiårene ser ut til å ha bremset opp og andelen holder seg stabil.

Figur 6. Unge uføre som andel av befolkningen (18-29 år). Per 30.09.1996 – 30.09.2025. Prosent*

*Befolkningsnevneren: Vi teller 11/12 av 18-åringene, da man kan få uføretrygd måneden etter man fyller 18 år.

Kilde: Nav

Fylkesvise forskjeller mellom unge uføretrygdede

Vi observerer store fylkesvise variasjoner for hver aldersgruppe.

Figur 7. Antall unge uføretrygdede 18-29 år i prosent av befolkningen for hver aldersgruppe etter fylke. 30.09.2025. Prosent.

Kilde: Nav

Fylkene med flest unge uføretrygdede i alt ved utgangen av september 2025 var Østfold (3,9 %), Buskerud (3,8 %), Vestfold (3,7 %), Innlandet (3,6 %), Telemark (3,6 %) og Agder (3,4 %). Det var desidert færrest i Oslo med 1,4 prosent av befolkningen, deretter Akershus, Vestland og Troms med 2,3 prosent av befolkningen.

Uføregrad og unge uføretrygdede

Uføregrad sier noe om helsetilstanden til den uføretrygdede. Om lag alle uføretrygdede mellom 18-29 år mottar 100 prosent ytelse fra Nav. 99,6 prosent av 18-åringene mottok 100 prosent uføretrygd, mens 99,2 prosent av 19-åringene og 99,1 prosent av 20-åringene mottok full ytelse. Fra 21-års alder faller uføregraden noe og vi ser at 92,9 prosent av 29-åringene mottok full ytelse. Andelene er nokså stabile over tid.

Figur 8. Uføregrad etter 1-årig alder. 18-29 år. 30.09.2025. Prosent.

Kilde: Nav

Andelen uføretrygdede i jobb

I Figur 9 viser vi en månedlig tidsserie på hvor mange uføretrygdede som er registrert med et arbeidsforhold i Aa-registeret. Vi har også inkludert alle uføretrygdede som har et vedtak, slik at vi får to tidsserier med antall uføretrygdede i jobb.

Per juni 2025 var det 380 000 personer med et uførevedtak. Av disse hadde 374 800 en uføretrygd med utbetaling. Av de med et uførevedtak, var andelen registrert med et arbeidsforhold på 18,2 prosent. Dette var en nedgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden. Andelen med en utbetaling var på 17,3 prosent, også ned 0,3 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden.

Figur 9. Andelen uføre (18-67 år) registrert med et arbeidsforhold (vedtak og utbetaling). Per måned. 30.06.2008 – 30.06.2025. Prosent.

Kilde: Nav

• Gå til uførestatistikk per september 2025