Per juni 2026 var det registrert 378 500 mottakere av uføretrygd . Det var en økning på 700 personer (0,2 %) siden utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 3 700 personer (1,0 %).

Figur 1 viser antall personer med uføretrygd  og som andel av befolkningen i perioden 1996 – 2026. Antallet mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på 10,6 prosent per juni 2026. Uføreandelen var den samme sammenlignet med forrige kvartal, men andelen økte med 0,1 prosentpoeng det siste året. Andelen uføretrygdede kvinner var ved utgangen av juni på 12,8 prosent, en økning på 0,1 prosentpoeng. For menn var andelen stabil på 8,5 prosent.

Figur 1. Mottakere av uføretrygd i antall (venstre akse) og som andel av befolkningen 18-67 år* (høyre akse). Kjønn. Per kvartal 30.06.1996-30.06.2026. Antall. Prosent.

* Antall uføretrygdede og antall personer i befolkningen 18-67 år: Vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1.1.1998.

Kilde: Nav

Tilgang- og avgangsstatuser

Utviklingen i uføretrygd henger sammen med utviklingen i bruk av andre helserelaterte ytelser, spesielt arbeidsavklaringspenger (AAP), men også utviklingen i sykepenger og personer uten særlig tilknytning til arbeidslivet (Ukjent-kategorien). Hovedmålet med AAP er å avklare muligheten for at personer kan beholde eller komme i arbeid. Hvis arbeidsevnen er varig nedsatt, kan uføretrygd innvilges. Figur 2 viser den kvartalsvise utviklingen i antall nye uføretrygdede etter tidligere ytelsesstatus.

Den kvartalsvise tilgangen styres i stor grad av hvor mange nye uføremottakere som kommer fra AAP og vi ser at det er variasjoner fra kvartal til kvartal. Variasjonen i AAP-andelen skyldes hovedsakelig regelverksendringer og saksbehandlingen av AAP-saker, som får stor betydning for tilgangen til uføretrygd. Som følge av koronapandemien var overgangen fra AAP til uføretrygd noe lavere i 2020 og 2021 sammenlignet med tidligere og seinere år. Dette skyldes bla. at personer som nærmet seg slutten av AAP-perioden fikk forlenget den på grunn av midlertidige endringer i AAP-regelverket under koronakrisen (Grønlien 2022). Andelen nye uføretrygdede som kom fra AAP i 2. kvartal 2026 var på 81,9 prosent. Det var en økning på 2,0 prosentpoeng fra samme kvartal i 2025. Sammenlignet med utgangen fra 1. kvartal i år, økte andelen med 8,8 prosentpoeng. 

Figur 2. Status forut for uføretrygd, blant nye mottakere av uføretrygd (18-67 år). Per kvartal. 2011 – 2026. Prosent.

Kilde: Nav

De fleste som ikke lenger mottar uføretrygd har overgang til alderspensjon eller dør, og disse to faktorene er relativt stabile over tid. Alderssammensetningen blant de uføretrygdede påvirker også avgangsstatusen.

Figur 3. Avgang fra uføretrygd og status 2 måneder etter*. Per kvartal. 2015 – 2026. Prosent.

* Vi antar at registreringer av opplysninger og presisjonen av statistikkopplysninger i AA-registeret, samt måletidspunktet på to måneder etter avgang, trolig ikke fanger opp alle uføretrygdede med et arbeidsforhold.

Kilde: Nav

Blant de som sluttet å motta uføretrygd i løpet av 1. kvartal 2026, gikk 71,6 prosent over til alderspensjon, 0,8 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før. Avgangen til alderspensjon henger blant annet sammen med størrelsen på alderskullene, men også dødeligheten. Overgangen til alderspensjon er normalt sett høyest i 2. kvartal, siden det ser ut til å være flest fødsler på våren og tidlig sommer (se ssb.no/befolkning). 16,5 prosent av de som avsluttet uføretrygd i 1. kvartal 2026 døde, som er 0,3 prosentpoeng høyere enn samme kvartal året før. Men andelen er relativt stabil over tid.

Det er også noen som har avgang fra uføretrygd som følge av for høye inntekter ved siden av uføretrygden. Disse personene havner i statusen «uføretrygd, vedtak». Siden uføretrygd beregnes som en «årsytelse» ser vi at det er flere som faller ut av «ytelsestellingen» mot slutten av året og gjør at avgangen fra uføretrygd ser ut til å være høyest da. I 1. kvartal 2026 var denne andelen på 1,7 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal i 2025.

Overgangen til jobb varierer også over tid. Avgangen til jobb var på 6,8 prosent i 1. kvartal 2026. En økning på 0,1 prosentpoeng fra samme kvartal året før.

Fylkesvise forskjeller i uføreandelen

I Figur 4 viser vi antall uføretrygdede i prosent av befolkningen etter fylke, samt hvilken uføreandel fylket ville hatt dersom befolkningen i fylket hadde samme aldersfordeling som landsgjennomsnittet (aldersstandardiserte tall ) per juni 2026. Det var flest uføretrygdede i prosent av befolkningen i fylkene Innlandet (14,5 %), Agder (14,5 %), Telemark (14,4 %) og Østfold (14,0 %), mens det var færrest i Oslo (6,4 %).

Figur 4. Andelen uføretrygdede (18-67 år) i fylket per 30.06.2026. Andel og aldersstandardisert andel*. Synkende sortert etter andelen i fylket. Prosent.

* Aldersstandardisering. Det er den direkte metode for aldersstandardisering som benyttes etter 1-årig alder, og viser fordelingen (andelen) i det enkelte fylke om aldersfordelingen var som for landet. Figuren viser da en høyere eller lavere (evt. uendret) andel enn tallserien med «Andel av befolkningen».

Kilde: Nav

Oslo har en yngre befolkning og dette trekker uføreandelen ned, mens fylkene med høy uføreandel har en tilsvarende eldre befolkning. Likevel gjenstår det altså betydelige fylkesvise forskjeller også når det korrigeres for alder.

Et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke uføreandelen ned i Oslo-regionen. Andre faktorer som påvirker uføreandelene lokalt, er variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og flytting. En analyse av Kalstø og Danielsen (2022) av unge uføre finner bla. at flytting forsterker fylkesforskjellene i andelen unge uføre.

Analysen påpeker at fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark, ville hatt høyere uføreandeler uten så høy tilflytning av unge ikke-uføre, og videre at fylkene med de høyeste uføreandelene ville hatt lavere uføreandeler, om de unge hadde blitt boende på hjemstedet.

Aldersforskjeller

Sammenlignet med for ett år siden økte uføreandelen i alt med 0,1 prosentpoeng.  For aldersgruppene 30-44 år økte andelene. For aldersgruppene 25-29 år og 65-67 år gikk uføreandelen ned, men for de uføretrygdede i alderen 18-24 og 45-64 år var andelene uendret.

Utviklingen i uføreandelen i alt henger sammen med at det er flere eldre enn yngre uføretrygdede og at det har blitt færre eldre uføretrygdede over tid. Siden 1996 har andelen gått ned for de uføretrygdede over 55 år, mens det har vært en økning for de andre aldersgruppene. For aldersgruppa 65-67 år har andelen gått ned med hele 14,2 prosentpoeng. Tilgangsratetallene viser den samme trenden. 

Figur 5. Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per 30.06.1996 – 30.06.2026. Prosent.

Kilde: Nav

Utviklingen for unge uføretrygdede

Vi definerer unge uføretrygdede som mottakere av uføretrygd i alderen 18 til 29 år. Ved utgangen av juni 2026 var det 22 300 personer i denne aldersgruppen. På ett år har det blitt 150 færre unge uføretrygdede (0,7 %).

Andelen unge uføretrygdede i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe var på 2,7 prosent per juni 2026 (2,6 % blant kvinner og 2,8 % blant menn) og andelen unge uføretrygdede holder seg på et høyt nivå. Utviklingen det siste året viser at den samlede andelen gikk ned med 0,02 prosentpoeng. Sammenligner vi med for 10 år siden, har andelen unge uføre økt med 0,9 prosentpoeng (7 300 personer). Den kraftige økningen som var fram til og med pandemiårene har bremset opp og vi ser at andelen av 25-29-åringene gikk ned med 0,1 prosentpoeng det siste året. For de to andre aldersklassene var andelen stabil.

Figur 6. Unge uføre som andel av befolkningen (18-29 år). Per 30.06.1996 – 30.06.2026. Prosent*

*Befolkningsnevneren: Vi teller 11/12 av 18-åringene, da man kan få uføretrygd måneden etter man fyller 18 år.

Kilde: Nav

Fylkesvise forskjeller mellom unge uføretrygdede

Fylkene med flest unge uføretrygdede i alt ved utgangen av juni 2026 var Østfold (3,9 %), Buskerud (3,8 %), Telemark (3,7 %), Innlandet (3,6 %) og Vestfold (3,6 %). Det var desidert færrest i Oslo med 1,5 prosent av befolkningen, deretter Akershus, Vestland og Troms med 2,3 prosent av befolkningen.

Figur 7. Antall unge uføretrygdede 18-29 år i prosent av befolkningen for hver aldersgruppe etter fylke. 30.06.2026. Prosent.

Kilde: Nav

Uføregrad og unge uføretrygdede

Uføregrad sier noe om helsetilstanden til den uføretrygdede. Om lag alle uføretrygdede mellom 18-29 år mottar 100 prosent ytelse fra Nav. 99,4 prosent av 18-åringene, 99,0 prosent av 19-åringene og 99,3 prosent av 20-åringene mottok 100 prosent uføretrygd. Fra 21-års alder faller uføregraden noe og vi ser at 92,0 prosent av 29-åringene mottok full ytelse. Andelene er nokså stabile over tid.

Figur 8. Uføregrad etter 1-årig alder. 18-29 år. 30.06.2026. Prosent.

Kilde: Nav

Andelen uføretrygdede i jobb

I Figur 9 viser vi en månedlig tidsserie på hvor mange uføretrygdede som er registrert med et arbeidsforhold i Aa-registeret. Vi har også inkludert alle uføretrygdede som har et vedtak, slik at vi får to tidsserier med antall uføretrygdede i jobb.

Per mars 2026 var det 382 400 personer med et uførevedtak. Av disse hadde 377 800 en uføretrygd med utbetaling. Av de med et uførevedtak, var andelen registrert med et arbeidsforhold på 19,1 prosent. Dette var en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden. Andelen med en utbetaling var på 18,3 prosent, opp 1,1 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden.

Av alle uføre, mottok 85,7 prosent 100 prosent ytelse ved utgangen av juni 2026. Det vil si at 14,3 prosent mottar gradert uføretrygd. Over tid har det blitt flere som mottar full uføretrygd. Det er samtidig flere kvinner enn menn som mottar gradert uføretrygd og denne forskjellen har vært slik siden innføringen av uføretrygd.

Av de som mottar gradert uføretrygd, var andelen i jobb 73,6 prosent per mars 2026 og andelen i jobb har økt de siste årene. Andelen i jobb som mottar full uføretrygd var på 6,4 prosent. Og også for denne gruppa, har andelen økt de siste årene.

Figur 9. Andelen uføre (18-67 år) registrert med et arbeidsforhold (vedtak og utbetaling). Per måned. 31.03.2008 – 31.03.2026. Prosent.

Kilde: Nav

Utviklingen i antall personer med uføretrygd i 2026 og 2027

Nav har laget en ny prognose for utvikling i antall personer med uføretrygd i 2026 og 2027. Vi forventer 379 516 mottakere av uføretrygd i desember 2026 og 385 457 mottakere i desember 2027. Noe som tilsier en prosentandel på 10,6 ved utgangen av 2026 og 10,7 prosent ved utgangen av 2027.

Figur 10. Forventet utvikling i antall mottakere med uføretrygd i 2026-2027. Faktiske tall for 2022–2026. Antall.
 

Kilde: Nav

Det nye anslaget for 2026 tilsier en vekst på 1,2 prosent fra desember 2025 til desember 2026, og 1,6 prosent fra desember 2026 til desember 2027.

Veksten i det nye anslaget er høyere enn i fjor, men noe lavere enn fra desember 2023 til desember 2024. Vi forventer en økning i antallet som går fra AAP til uføretrygd i 2026 og 2027 sammenlignet med 2025.

Sammenlignet med prognosen fra januar, har vi nedjustert vårt anslag. Det skyldes hovedsakelig lavere forventet tilstrømming i andre halvår av 2026. I 2027 anslår vi at tilstrømmingen fra AAP til uføretrygd blir høyere enn i 2026.

• Gå til uførestatistikk per juni 2026