Offentlig sektor-ph.d.

Her finner du mer informasjon om ordningen offentlig sektor-ph.d. i NAV.

Gjennom programmet Offentlig sektor-ph.d (OFFPHD) gir Norges forskningsråd (NFR)  pengestøtte til offentlige virksomheter med ansatte som ønsker å ta doktorgrad.

Hensikten med programmet er at den skal bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. Ordningen i NAV skal videre bidra til relevant forskning på organisasjonens områder, og til at ansatte som blir opptatt i programmet tilegner seg solid kompetanse om forskning. Det er NAV som formelt søker om pengestøtte fra Forskningsrådet. Her kan du lese mer om ordningen hos Forskningsrådet.

Fire stipendiater har fullført og fått godkjent sin avhandling.

Du finner sammendrag om pågående prosjekter og publikasjoner nedenfor. Under  fullførte prosjekter finner du omtale av prosjektet, samt lenker til publikasjoner og avhandling.

Fullførte prosjekter

Pågående prosjekter

Hvordan kan vi definere sykdomsbegrepet i trygdemedisin for å sikre en mer rettferdig forvaltning av ytelser i folketrygden? Stipendidat Vegard von Wachenfeldt (UiO).

Sykdom, skade og lyte er ved siden av alderdom den viktigste inngangsbilletten til folketrygdens ytelser. I Folketrygdloven § 12-6 står det: "Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis". Legevitenskapen har derimot ikke generelle kriterier for hvilke tilstander som anses som sykdom.

NAV bruker legeerklæringene fra behandlende leger i sin saksbehandling for å avgjøre om den medisinske tilstanden faller inn under det medisinske vilkåret. I mange tilfeller vil dette være uproblematisk hvor det foreligger en klar medisinsk tilstand som faller inn under sykdomsbegrepet. I noen tilfeller er det derimot vanskelig å fastslå om tilstanden oppfyller det medisinske vilkåret. Erfaringsmessig skaper disse tvilssituasjonene mange diskusjoner, usikkerhet og trolig ulik praksis.

Det ser ut til at det er et behov for en bedre avklaring av sykdomsbegrepet i trygdemedisin. Kan sykdomsbegrepet bli definert på en bedre måte for å skape samsvar mellom den medisinske forståelsen og praktiseringen i lovverket?Prosjektet ønsker i tillegg å se på sykdomsbegrepet opp mot gjeldende kodeverk for diagnoser som blir benyttet av NAV. 

Publiserte artikler:

Fattigdommens dynamikk. Stipendidat Espen Steinung Dahl (UiO)

Dette prosjektet vil søke etter svar på hvordan enkelte av NAVs stønadsordninger hjelper mot fattigdom, og for hvem de ulike tiltakene hjelper for. Prosjektet har tre underprosjekter:

  1. Hva er effekten av ulike former for aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere? 
  2. Hvordan påvirkes arbeidssøkere av saksbehandleren?
  3. Aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere er fra og med 1. januar 2017 innført som et krav for norske kommuner. Hvordan praktiserer kommunene vilkårene om aktivitet? Har innføringen hatt effekter som det er ment? Har flere som tidligere var avhengig av sosialhjelp lykkes i å bli selvhjulpne? Er det enkelte grupper som er mer påvirket enn andre?

Publiserte artikler:

Individuell jobbstøtte – En vei til institusjonell endring i NAV og helsetjenestene? Stipendidat Line Fossum Skogstad (OsloMet).

I dette prosjektet undersøkes implementeringen av IPS i Norge gjennom å studere hvordan IPS er organisert og hvordan tjenesteutøverne samhandler i det daglige.
Hvilke prosesser ser ut til å ha betydning for spredning og implementering av standardiserte arbeidsmetoder?
Det undersøkes også hvilke beslutningsprosesser og forhandlinger som gjøres i samhandlingen mellom ulike profesjoner, og hvordan nye ideer spres i organisasjoner og på tvers av sektorer. Prosjektet omhandler hvordan tjenestene er organisert på systemnivå, men også hvordan tjenesteutøverne forklarer, forstår og utøver sine oppgaver innenfor konteksten de er en del av.

Publiserte artikler:

Bokkapittel:

Det er i møte med bruker verdien av NAVs arbeid først og fremst oppstår. - En kvalitativ studie av veiledningens suksesshistorier. Stipendidat Marie Sorgendal (NTNU).

Brukerens møte med NAV er en spesiell kontekst for veiledning. Brukerne er ofte i en sårbar situasjon der jobbutsiktene kan være uklare. Dette prosjektet vil fokusere på muligheter som ligger i veiledningen i en NAV-kontekst. Stipendidat vil intervjue veiledere, med bred veiledningskompetanse, og et utvalg av deres brukere, som har erfart hvordan veiledning kan gi suksess.
Hovedmålet er å innhente kunnskap om hvordan veiledning bidrar til brukerens vei tilbake i arbeid. Hensikten er å innhente kunnskap for å bedre brukerens opplevelse av møtene, styrke den enkelte i å se muligheter og bli aktør i eget liv. En tar sikte på å identifisere hvilken veiledningskompetanse som er viktig for at NAV skal kunne nå sin målsetting om å ha kunnskapsbaserte veilednings- og oppfølgingsmetoder som bidrar til å skape tillit og respekt, og som motiverer brukere til arbeid og fremmer sosial inkludering.

Publiserte artikler:

Samarbeid om sykefravær ved lettere psykiske lidelser mellom Fastleger og NAV; skaper kommunikasjonen begrensninger for brukerne? Stipendidat Egidio Niclas D`Angelo (NTNU).

Ph.d.-prosjektet skal framskaffe kunnskap om kommunikasjon mellom helsetjenesten/fastleger og NAV. Gjennom innholdsanalyser av sakkyndige legeerklæringer (sykmeldinger), surveydata og intervjudata, undersøkes det om det er lagt til rette for tilbakeføring til arbeid eller inntektssikring for brukere med lettere psykiske lidelser tidlig i sykefraværsløpet.
Ph.d.-prosjektet skal belyse hvilken kunnskap som overføres samt å identifisere eventuelle språklige barrierer for samarbeid. Studien vil også forsøke å gi kunnskap om hvordan informasjon utformes og tolkes i forskjellige leire, og om dette kan føre til en misforståelse av roller. Kunnskap generert vil være et verktøy i å forbedre dialog mellom NAV og helsetjenesten med sikte på tilbakeføring av yngre personer med lettere psykiske lidelser.

Publiserte artikler:

Organisatoriske betingelser for verdiskaping når arbeidssøkere med komplekse problem møter NAV. Stipendidat Erik Oftedal (OsloMet).

Flere i arbeid og bedre brukermøter var to av målene for NAV-reformen. Mange arbeidssøkere registreres hos NAV med nedsatt arbeidsevne. De har sammensatte problemer med ulike utfordringer vevet inn i hverandre. Møtene mellom arbeidssøker og NAV-veileder er den viktigste arenaen for å finne en vei til arbeid. Det er her utfordringer og potensial kartlegges, veien fremover skapes, tiltakene besluttes og følges opp.
Det er arbeidssøkeren og NAV som sammen skaper utviklingen som kan føre til jobb. Den største jobben gjør brukeren selv. Derfor er det avgjørende at NAV gir tjenester som arbeidssøker kan nyttiggjøre seg. Prosjektet skal systematisere eksisterende kunnskap om arbeidssøkernes behov og forventninger til møtet med NAV. Det skal kartlegges hvilke hensyn som veier tyngst, hvordan de håndteres og fremfor alt; hvordan brukernes behov og forventninger preger utformingen av NAVs veiledningsmøter. Prosjektet vil gi bedre forståelse av offentlige tjenesteorganisasjoner og tjenestene de gir, hvordan brukere og offentlig kan samskape tjenester og peke på mulighetene NAV har for å bedre veiledningsmøtet.

Unges arbeidsmarkedsinkludering i lys av innføringen av arbeidsavklaringspenger. Stipendiat Frøydis Bakken (OsloMet).

Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger. Det ble samtidig uttrykt bekymring for at antall unge på helserelaterte ytelser skulle øke som følge av at inntektskriteriene ble endret sammenliknet med de tre gamle ytelsene. Å hindre ungt utenforskap, definert som å stå utenfor arbeid og utdanning og motta trygd, er politisk høyt prioritert. Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om hvilke årsaker og mekanismer som fører unge ut av arbeidslivet. Det fokuseres her spesielt på unge (under 30 år) med helseproblemer og nedsatt arbeidsevne.

Denne avhandlingen bygger på originale kvalitative intervjudata og registerdata fra NAV samt andre offentlige instanser. og s problemstillinger favner flere aktørnivåer velferdsstaten (makro), saksbehandlere (meso) og brukerne (mikro) og vil således kunne gi en dypere forståelse av regelverksendringers betydning for arbeidsinkludering.

Følgende vil bli belyst:

  • Hvilke konsekvenser har innføringen av arbeidsavklaringspenger for unges arbeidsinkludering?
  • Hvilke implikasjoner har den nye ordningen for unges trygdeforløp og utfall av forløpene sammenliknet med ordningene den erstattet?
  • Hvordan kan vi forstå unges utenforskap og arbeidsinkludering i lys av førstelinjetjenestens fortolkning og forvaltning av regelverksendringen?
  • Har innføringen av arbeidsavklaringspenger gitt eventuelle uintenderte konsekvenser i forvaltningen som harmonerer eller bryter med intensjonen?

NAVs individbaserte administrative registre er grunnlaget for de kvantitative analysene, og er godt egnet til forløpsanalyser. Innføringen av arbeidsavklaringspenger vil bli forsøkt behandlet som et naturlig eksperiment, for å ta hensyn til seleksjonseffekter. Det vil også gjennomføres kvalitative intervjuer med saksbehandlere i arbeids- og velferdsetaten som jobber med unge med nedsatt arbeidsevne.

Publiserte artikler: