Virker aktiveringspolitikken for unge som mottar sosialhjelp?

Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere skulle få flere av dem i jobb eller utdanning. Funnene i Espen S. Dahls doktorgradsarbeid tyder på at det ikke har gått helt som planlagt.

Fra 2017 ble aktivitetsplikt innført for alle unge sosialhjelpsmottakere under 30 år, mens det tidligere var opp til den enkelte kommune å vurdere om de skulle delta på tiltak. Formålet med lovendringen var at flere skulle gå fra å motta ytelser til å komme seg i jobb eller utdanning.

Nav-ansatt og forsker Espen S. Dahl har viet doktorgradsarbeidet sitt til å undersøke hvordan innføringen av aktivitetsplikt virker for de unge sosialhjelpsmottakerne. Dahl disputerte ved Universitetet i Oslo i mars 2025.

Mens tidligere studier av aktivitetsplikt finner blandede effekter, tyder Dahls analyser på at lovendringen ikke har hatt den ønskede virkningen. Han finner ingen effekter av lovendringen, verken på antall mottakere, eller på overgang til jobb eller utdanning, eller til andre ytelser. Det er viktig å presisere at effekt i denne sammenheng handler om gjennomsnittlige effekter, og at det likevel er mulig at enkelte har nytte av å delta på aktivitetene kommunene tilbyr. 

Publikasjoner

Avhandlingen «Understanding activation policies in the Norwegian welfare system» er tilgjengelig på UiOs nettsider. 

Så langt er én artikkel publisert, mens ytterligere to blir publisert etter hvert. To av artiklene handler om aktiveringspolitikk. Den siste vurderer ulike metoder for å undersøke effekter.

 

Fakta

  • OFFPHD-programmet eies av Norges Forskningsråd (NFR), og skal bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Her kan du lese mer om ordningen på NFRs nettsider forskningsradet.no

  • Navs bruk av virkemiddelet skal bidra til relevant forskning på organisasjonens områder, og til at ansatte som blir opptatt i programmet tilegner seg solid kompetanse om forskning.