Mellom etablert praksis og nye ideer for arbeidsinkludering: Pådrivere for endring i Nav og psykisk helsearbeid
Enkeltpersoner kan være avgjørende for å få til endring av etablert praksis. Det er ett av funnene i Line Fossum Skogstads doktoravhandling om hvordan nye ideer innen arbeidsinkludering blir satt ut i livet.
Line Fossum Skogstad har igjennom offentlig sektor-ph.d. i Nav gjennomført sin doktorgrad ved OsloMet med tittelen Mellom etablert praksis og nye ideer for arbeidsinkludering: Pådrivere for endring i Nav og psykisk helsearbeid.
Avhandling har resultert i tre artikler. Skogstad utforsker hvordan nye ideer forsøkes omsatt til praksis i organisasjoner som er involvert i arbeidsinkludering, fra perspektivene til personer som fungerer som endringspådrivere ute i tjenestene.
Datagrunnlag
De empiriske dataene ble hentet inn igjennom dokumentanalyse og individuelle intervju ved ulike IPS-tjenester. Det ble gjennomført intervju med 12 ledere og 8 rådgivere.
Funn
Et funn som går igjen på tvers av artiklene er at endringspådriverne mener de ser endring over tid, og at den nye tenkningen finner veien inn i organisasjonene og gradvis utfordrer og erstatter tidligere praksis etter hvert som praktikerne i førstelinjen gjør seg egne erfaringer med den. Samtidig opplever endringspådriverne hindringer for endring, delvis på grunn av mangel på felles styringssignaler for Nav og helsesektoren, og delvis fordi lovverket ikke oppleves å legge til rette for tverrsektoriell samhandling og den nye inkluderingstenkningen.
Det samlede bidraget i avhandlingen er at den synliggjør endringspådriveres innsats endringsprosesser, og hvordan disse fungerer som brobyggere og balanserer mellom nye tenkemåter og etablerte forståelser. Funnene viser at den institusjonelle konteksten som nye ideer for arbeidsinkludering forsøkes realisert i, er preget av ulike og til dels motstridende forståelser om hvem som kan inkluderes i ordinært arbeid og hvordan inkludering skal foregå.
Funnene har implikasjoner for hvordan organisasjoner kan gå frem for å fremme ønskede endringer, og for fremtidig politikkutvikling på arbeidsinkluderingsfeltet.
Publikasjoner
Avhandlingen inneholder alle de tre artiklene og ligger tilgjengelig i Nasjonalt vitenarkiv.
Første artikkel viser at endringspådrivere jobber for å bygge samarbeidsstrukturer mellom Nav og helsetjenester i implementeringen av IPS, og at de oversetter modellen til en norsk velferdskontekst.
Skogstad, L.F. (2022). Hvordan lykkes med å implementere en praksis som krever samhandling mellom sektorer? Erfaringer fra individuell jobbstøtte (IPS) i Norge. Saltkjel, T., Rønningstad, C., Sønderskov, M. (red). Samhandling og inkludering i arbeidslivet (pp.245-265), Cappelen Damm Akademisk (ikke open access)
Andre artikkel peker på at nye ideer om ressursorientering, selvbestemmelse og arbeid som helsefremmende kan utfordre en profesjonalismelogikk i helsetjenestene, og at ledere opplever at IPS-metoden utfordrer eksisterende forståelser av hvem som kan delta i ordinært arbeidsliv, og hvem som bør vurdere når arbeidsinkludering skal finne sted.
Tredje artikkel handler om endringspådrivernes institusjonelle arbeid for å fremme arbeidsorientering i psykisk helsearbeid. Den viser at arbeid fra endringspådrivere oppleves nødvendig i mangel på felles mål og insentiver for samhandling, og peker på at aktørenes posisjon i feltet spiller inn på hva slags institusjonelt arbeid de engasjerer seg i og hvilke muligheter de har til å gjennomføre ønskede endringer.
Fakta
Offentlig sektor-p.hd. i Nav
- Ordningen eies av Norges Forskningsråd (NFR) og skal bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. Her kan du lese mer om ordningen hos NFR.
- Navs bruk av virkemiddelet skal bidra til relevant forskning på organisasjonens områder, og til at ansatte som blir opptatt i programmet tilegner seg solid kompetanse om forskning.