Årets bedriftsundersøkelse fra Nav viser at 1 av 5 Nordlands-virksomheter har hatt alvorlige rekrutteringsproblemer. 2 970 flere personer kunne vært ansatt dersom virksomhetene fikk tak i rett kompetanse. Tar vi hensyn til størrelsen på arbeidsmarkedet i hvert fylke så har Nordland landets strammeste arbeidsmarked.
Kun to fylker har høyere estimert mangel i absolutte tall enn Nordland - Vestland og Rogaland med mangel på henholdsvis 6 290 og 3 745 personer. Målt ved Navs stramhetsindikator, som tar hensyn til størrelsen på arbeidsmarkedet, utgjør mangelen på arbeidskraft i Nordland 2,4 prosent av den ønskete sysselsettingen. Det er landets høyeste relative mangel på arbeidskraft, og Nordland har dermed det strammeste arbeidsmarkedet.
Rekrutteringsutfordringene finner vi igjen i hele fylket. I Ofoten har hele 1 av 5 virksomheter opplevd at de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt da de forsøkte å rekruttere. Størst problemer er det i Vesterålen der 28 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsutfordringer. 16 prosent av virksomhetene fikk ikke ansatt noen og 11 prosent ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse.
- Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse bekrefter vårt inntrykk av at mange virksomheter har store utfordringer med å få tak i nok og riktig kvalifisert arbeidskraft, sier direktør ved Nav Nordland Cathrine Stavnes. – De fleste virksomhetene opplyser at det er få, eller ingen kvalifiserte søkere.
Ser vi på enkeltyrker er det størst estimert mangel på helsefagarbeidere (395), sykepleiere (365), elektrikere (97), legespesialister (96) og andre håndverkere (96). Det er få eller ingen registrerte arbeidssøkere med disse yrkesbakgrunnene. Se vedlegg for fullstendig liste over mangel fordelt på yrker.
Helseutdanninger og yrkesfag er mest etterspurt
Både for landet som helhet og i Nordland er det størst mangel på arbeidskraft med helseutdanninger, på alle utdanningsnivå. I Nordland mangler det totalt 1 270 personer med helseutdanninger (1 030 personer med utdanning innen pleie- og omsorgsfag og 240 innen medisin). Disse utdanningene er tett koblet til flere av yrkene det mangler mange av, og bekrefter en stor mangel på helsepersonell.
Ser vi på de ulike utdanningsnivåene hver for seg, er det størst mangel på arbeidskraft for fag- og yrkesopplæring på videregående nivå, med en samlet mangel på 1 220. Etter pleie- og omsorgsfag (300), er det størst behov for personer med utdanning innen mekaniske fag og maskinfag (250). Mekaniske fag og maskinfag inkluderer fagarbeidere som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere. På videregående nivå er det også stor mangel på andre praktiske fagretninger, inkludert bygg og anlegg (140) og elektrofag (120). Disse utdanningene er tett koblet til mange av de yrkene det mangler mange av, og viser at det er en betydelig mangel på folk med fagbrev.
Størst optimisme i Nordland
Nordland har størst andel optimistiske virksomheter av alle fylkene, med 28 prosent som forventer å ha flere ansatte om ett år. 62 prosent av virksomhetene venter å ha samme antall om ett år, mens 10 prosent venter nedgang i antall ansatte. Ser vi på differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de venter økt sysselsetting og andelen som venter redusert sysselsetting det neste året, så er det Nordland som sammen med Troms har høyest nettoandel virksomheter som venter høyere sysselsetting det kommende året.
Blant næringene i Nordland er det kun undervisning som regner med nedgang i sysselsettingen. Her er det hele 29 prosent av virksomhetene som venter færre ansatte om ett år, og kun 7 prosent som venter flere.
Inkluderende rekruttering kan dekke kompetansebehovet
I Nordland har vi en stor gruppe personer som står utenfor jobb, men som ved ekstra oppfølging, kvalifisering eller tilrettelegging vil kunne delta i arbeidslivet. Det har vært en økende andel virksomheter som er positive til inkluderende rekruttering, og i årets undersøkelse svarer 59 prosent at det kan være aktuelt for dem å ansette personer som har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging.
- Det er stadig flere virksomheter som tenker nytt om rekruttering, og finner rett person først for deretter å sørge for kvalifisering innenfor det bedriften trenger, sier Stavnes. – Vi i Nav kan bidra med gode løsninger som kvalifisering, lønnstilskudd eller andre økonomiske virkemidler i tillegg til oppfølging sammen med utdanning og helse.
1. Hovedfunn Navs bedriftsundersøkelse 2026 Nordland (PDF)
2. Hovedfunn Navs bedriftsundersøkelse 2026 Nordland (PNG)
3. Vedlegg BU2026 Nordland figurer og tabeller (EXCEL)
Tidligere års bedriftsundersøkelser for Nordland finner du her.
Vedlagte Excel-dokument inneholder figurer og tabeller med resultater fra Navs bedriftsundersøkelse 2026. Det inkluderer noen resultater for regionene i Nordland (Vesterålen, Ofoten, Lofoten, Salten og Helgeland), men vi gjør oppmerksom på at tallene ikke er 100 prosent representative på dette nivået.
For ytterligere kommentarer fra Nav Nordland:
Direktør Cathrine Stavnes – tlf. 916 65 071
Les mer om bedriftsundersøkelsen for hele landet på nav.no.
Fakta
Fakta om Navs bedriftsundersøkelse
Navs bedriftsundersøkelse 2026 ble gjennomført fra 26. januar til 6. mars. I Nordland bidro 900 virksomheter med svar i årets undersøkelse, noe som gir en svarprosent på 88.
Bedriftsundersøkelsen er gjennomført blant et utvalg av fylkets offentlige og private virksomheter
med tre eller flere ansatte. Utvalget er trukket fra Enhetsregisteret, og er representativt på fylkes- og næringsnivå. I Nordland presenterer vi også noen resultater for fylkets fem regioner Vesterålen, Ofoten, Lofoten, Salten og Helgeland, men presiserer at tallene på dette nivået ikke er 100 prosent representative.
Navs bedriftsundersøkelse gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i eventuelle vansker med å skaffe den etterspurte kompetansen. Kunnskap om hvilke typer kompetanse arbeidsgivere har problemer med å få tak i er viktig for at Nav skal kunne yte god service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Denne kunnskapen er også viktig for andre beslutningstakere. Informasjonen om bedriftenes behov for ulike typer arbeidskraft, og hvilke stillinger det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til, bruker vi for å estimere mangel på arbeidskraft. Det kartlegges både hvilke yrkesbakgrunner og hvilke typer utdanninger virksomhetene mangler folk innen.
Bedriftsundersøkelsen gir også innsikt i virksomhetenes bemanningsbehov fremover. Virksomhetene har gitt svar på om de venter å øke, redusere eller å ha samme antall ansatte det kommende året. Deres forventninger til fremtidig sysselsetting tar temperaturen i arbeidsmarkedet og gir en pekepinn på hvilken utvikling vi kan vente oss i månedene som kommer.
I Nordland har vi en stor gruppe personer som står utenfor jobb, men som ved noe ekstra oppfølging eller tilrettelegging vil kunne delta i arbeidslivet. Derfor har vi de siste årene spurt Nordlands-virksomhetene om det kan være aktuelt for dem å ansette personer som har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging. En kartlegging av virksomhetenes vilje til å inkludere gir en pekepinn på muligheten til godt samarbeid mellom Nav og arbeidsgivere om å få flere fra utenforskap og inn i arbeid. For den enkelte kan det gi stor personlig verdi å være en del av arbeidslivet, og for bedriftene kan inkluderende rekruttering være det som skal til for at de skal få dekket sitt behov for arbeidskraft
I årets undersøkelse er det også tatt inn to spørsmål om bruken av kunstig intelligens (KI). Virksomhetene er spurt om de bruker KI til å utføre arbeidsoppgaver, og hvilke arbeidsoppgaver KI brukes til. Blant de som ikke bruker KI, har vi også kartlagt de viktigste grunnene til at virksomhetene ikke bruker KI. Dette kan gi viktig informasjon om hvordan KI påvirker arbeidsmarkedet.