I 2025 var det 136 000 personer i Nordland som mottok en statlig ytelse minst én gang i løpet av året. Det er omtrent 1 500 færre enn året før. Den gjennomsnittlige utbetalingen per mottaker var på kr 241 000. Dermed ble det i alt utbetalt omtrent 32,8 milliarder kroner fra Nav til innbyggere i Nordland i 2025.
Utbetalingene var i underkant av 1,8 milliarder kroner høyere enn i 2024, noe som tilsvarer en økning på 5,7 prosent. Veksten er høyere enn lønnsveksten.
– Økningen skyldes at det blir stadig flere alderspensjonister, at sykefraværet fortsatt er høyt og at vi har mange mottakere av både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, sier Cathrine Stavnes, direktør ved Nav Nordland. – Reguleringer i utbetalingssatser og grunnbeløp gir også økte utbetalinger.
Justert for lønnsveksten i 2025, var veksten i utbetalingene på omtrent 370 millioner kroner.
Evenes kommune hadde fylkets høyeste snittutbetaling per mottaker med kr 264 000 i årlig utbetaling. Av alle landets kommuner er det kun Hvaler kommune som har høyere utbetaling per mottaker (kr 269 000).
Figur 1. Utbetalinger i alt per år, Nordland. Justert for lønnsvekst. Millioner kroner. 2013-2025
Figur 2. Utbetalinger fordelt per år, Nordland. Justert for lønnsvekst. Millioner kroner. 2013-2025
Alderspensjon står for over halvparten av utbetalingene i Nordland, med 16,75 milliarder kroner. Sammenlignet med 2024 var det en økning på 5,3 prosent.
Utbetalingene til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykepenger var til sammen på 12,8 milliarder kroner. Det er en økning på 5,6 prosent fra året før.
Flest mottakere i landet – sammen med tre andre fylker
Omtrent 136 000 personer i Nordland mottok en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2025. Det er 1 500 færre personer enn året før, men utgjør 56 prosent av befolkningen, som fortsatt er en høy andel. Sammen med tre andre fylker, Østfold, Innlandet og Telemark, har Nordland høyest andel mottakere av alle fylkene. Oslo har den laveste andelen, med 45 prosent, mens for landet som helhet er det 51 prosent av befolkningen som har mottatt statlig ytelse i løpet av året.
Blant Nordlands-kommunene har Bodø lavest andel med 51 prosent av innbyggerne som mottakere av statlig ytelse fra Nav i løpet av hele året. Høyest andel er det i kommunene Bø, Lødingen og Bindal der 64 prosent av innbyggerne mottok statlig ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2025. Av alle kommuner i landet så er det kun Innlandet-kommunen Grue som har høyere andel (65 %).
Andelen innbyggere som mottar ytelser fra Nav er påvirket av blant annet alderssammensetningen i befolkningen, næringsstruktur og geografi.
- De aller fleste av oss mottar penger fra Nav én eller flere ganger i løpet av livet, også før alderspensjon, sier direktør Cathrine Stavnes. – Det sier noe om Navs rolle i samfunnet og i folks liv. Med en befolkning som blir stadig eldre vil andelen som mottar ytelser fra Nav også øke fremover.
Blant innbyggerne i Nordland som mottar statlige ytelser fra Nav er det flest som mottar alderspensjon. Med i alt 55 268 mottakere av alderspensjon utgjør dette 23 prosent av befolkningen i fylket. Kun Innlandet har større andel alderspensjonister i befolkningen (24 prosent). I Nordland ble det utbetalt i alt kr 16,75 milliarder kroner til alderspensjon i 2025, noe som gir et gjennomsnitt på kr 303 100 årlig per mottaker av ytelsen.
Det er også mange som mottar barnetrygd (29 990 mottakere), sykepenger (28 809 mottakere) og uføretrygd (21 510 mottakere).
134 900 kroner per innbygger
Dersom vi hadde fordelt utbetalingene fra Nav likt på alle innbyggere i Nordland, uansett alder, tilsvarer det 134 900 kroner per innbygger i 2025. Det er en økning på 7 200 kroner fra 2024. Kun Innlandet (kr 135 100) og Telemark (kr 135 400) hadde høyere utbetaling per innbygger.
I Nordland var utbetalingene høyest i Lødingen med 166 800 kroner per innbygger, etterfulgt av Bø med 160 200 kroner per innbygger. Lavest var utbetalingene til Træna med 116 500 kroner per innbygger.
– Størrelsen på de gjennomsnittlige utbetalingene fra Nav er sterkt påvirket av demografien i kommunene. Ettersom alderspensjon utgjør halvparten av utbetalingene, vil fylker og kommuner med en stor andel pensjonister ha relativt sett høye utbetalinger, sier Stavnes. – Kommuner med en yngre befolkning, som Træna er et eksempel på, får tilsvarende lavere utbetalinger.
1 300 færre mottakere av ytelser til livsopphold
Nav har flere statlige ytelser til livsopphold for innbyggere i arbeidsfør alder (18-66 år). Dette er ytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger, uføretrygd og stønad til enslige forsørgere.
I løpet av hele 2025 ble det utbetalt i alt kr 13,3 milliarder til livsopphold i Nordland, en økning på 6 prosent fra 2024. Til tross for økning i utbetalt beløp har antall mottakere av ytelse til livsopphold blitt hele 1 300 færre fra året før. I 2025 var det i alt 60 512 innbyggere i Nordland som mottok livsoppholdytelse minst én gang. Dette utgjør 41 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder (18-66 år).
Det er kommunevise forskjeller på hvor mange i arbeidsdyktig alder som mottar livsoppholdsytelser fra Nav. I Bø kommune mottok 48 prosent av befolkningen (18-66 år) en ytelse til livsopphold minst én gang i løpet av året. Det er høyest andel mottakere av livsoppholdsytelser i 2025 av alle Nordlands-kommunene. Lavest andel finner vi i Steigen kommune, der 35 prosent av befolkningen (18-66 år) mottok livsoppholdsytelse minst én gang i løpet av 2025.
1. Utbetalinger fra Nav til innbyggere i Nordland 2025 (EXCEL)
2. Infografikk Utbetalinger fra Nav i Nordland 2024 (PDF)
3. Infografikk Utbetalinger fra Nav til innb. i Nordland 2025 (PNG)
4. Infografikk andel av befolkn. utbetalinger fra Nav Nordland 2025 (PNG)
5. Infografikk Livsoppholdsytelser Nordland 2025 (PNG)
6. Infografikk utbetalinger fra Nav til innb. i hele landet 2025 (PNG)
Nærmere opplysninger ved Nav Nordland:
Direktør Cathrine Stavnes – tlf. 916 65 071
Statistikkopplysninger: Hilde Myrbakk – tlf. 41 27 14 17
Fakta
Endringer i satser og regelverk 2025
Endringer i grunnbeløp, satser og regelverk påvirker hvor mye mottakere får utbetalt i stønader fra Nav. De viktigste endringene i 2025 var:
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i folketrygden økte med 4,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette slår direkte ut i tilsvarende utgiftsøkning på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), etterlattepensjon og stønad til enslig mor eller far.
Alderspensjon reguleres med gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst. I praksis er det her gjennomsnittet av Finansdepartementets anslag for forventet prisvekst og veksten i G som benyttes. Det medførte at alderspensjon i 2025 ble regulert med 3,4 prosent.
Ifølge SSB var årslønnsveksten fra 2024 til 2025 på 5,0 prosent. Det slår ut i tilsvarende utgiftsøkning for sykepenger. For dagpenger antas det normalt at utviklingen avhenger av lønnsvekst med 1 års etterslep. Det er da lønnsveksten i 2024 på 5,6 prosent som slår ut i utgiftene i 2025.
Barnetrygd var ved starten av 2025 1 766 kroner per måned. 1. mai økte satsen til 1 968 kroner. Fra 1. oktober ble det innført Finnmark og Svalbardtillegg med 500 kroner.
Se mer under satser på nav.no.
Sammenliknbarhet over tid:
Nav publiserte i mars 2025 rapporten Utviklingstrekk i folketrygden 2013–2033. Denne viser framskrivninger for Folketrygden til 2033.
Statistikken «Beløp utbetalte stønader. Tidsserie 2013-2025» er justert for lønnsvekst. Det er i hovedsak i tråd med rapporten Utviklingstrekk i folketrygden.
Øvrige statistikker på denne siden viser nominelle beløp.
Under koronakrisen ble innført en rekke midlertidige regelendringer for å avhjelpe de som ble rammet. En detaljert oversikt over alle koronaregler er publisert på side 31 i Nav-rapport nr. 5 – 2022 Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030, 2022-utgaven. Disse regelendringene ble i hovedsak faset ut i 2021. For dagpenger ble de siste regelendringene utfaset mars 2022.