Stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far

For å få stønad til barnetilsyn må du være i arbeid, etablere egen virksomhet eller ha en sykdom som ikke er varig. Du kan kun få stønaden dersom du er enslig mor eller far.

Som hovedregel må du og barnet oppholde dere i Norge for å få stønad, og du må ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før du søker. Les mer om opphold i utlandet og unntak fra regelen om medlemskap: Til og fra utlandet

Du regnes som enslig mor eller far hvis alle disse punktene gjelder deg:

• Du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene. Når du og den andre forelderen har en skriftlig avtale om delt fast bosted, er retten til stønad til enslig mor eller far avhengig av om du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet alene, uavhengig av hvor barnet til enhver tid bor.
• Du er biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barn.
• Du er ugift, separert, skilt eller har søkt om separasjon eller skilsmisse hos Fylkesmannen eller domstolen.
• Du bor alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med.
• Du bor ikke svært nært den andre forelderen. Med det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun. Vi kan gjøre unntak hvis dere selv ikke har hatt mulighet til å velge fritt hvor dere skal bo.

Du regnes ikke som enslig mor eller far hvis

• du har samboer, uavhengig av om dette er den andre forelderen eller ikke
• du eller den andre forelderen får, eller tidligere har fått stønad til enslig mor eller far for felles barn og dere får et nytt barn sammen
• du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
• du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far

Hvis du er i arbeid

Arbeidet må være lønnet. Vi kan gjøre unntak fra denne regelen hvis du for eksempel har praksisplass eller lærlingkontrakt uten rett til lønn eller er selvstendig næringsdrivende.

Vi stiller ikke krav til stillingsprosenten din, men du har kun rett til stønad i de månedene du er i arbeid.

Hvis du etablerer egen virksomhet

Kravene til virksomheten:

• Etableringen vil gjøre det mulig å forsørge deg selv
• Virksomheten må være ny
• Du må enten eie over halvparten av virksomheten alene, eller sammen med en eller flere andre dagpengemottakere
• Du må etablere og drive virksomheten i Norge
• Du må melde inn virksomheten din i de nødvendige offentlige registrene i løpet av etableringsperioden

Hvis du får dagpenger mens du etablerer din egen virksomhet er dette godkjent av oss og du har rett til stønad.

Får du ikke dagpenger mens du etablerer egen virksomhet, må du skaffe næringsfaglig vurdering fra kommunen eller fylkeskommunen. Du kan også bruke en annen faglig kompetanse. Vi trenger denne vurderingen når vi skal ta stilling til om virksomheten kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet.

Hvis du er syk

Hvis du har en sykdom som gjør at du ikke kan være i arbeid, kan du få stønad i inntil 1 år. Sykdommen kan ikke være varig.

At sykdommen ikke er varig betyr i denne sammenhengen at den ikke har vart i mer enn 2 år eller vil vare i mer enn 2 år.

Det er en forutsetning at barnepassordningen ble opprettet fordi du var i eller skulle begynne i arbeid, og at den fortsetter i den perioden du er syk.

Vi trenger dokumentasjonen fra legen din som viser når du ble syk og når legen din regner med at du vil bli frisk.

Stønaden bidrar til å dekke utgifter du har til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Du kan få dekket deler av utgiftene til opphold. Utgifter til kost, bleier og lignende dekkes ikke.

Du må dokumentere utgiftene til barnepass med faktura som står i ditt navn. Her må utgifter til opphold være spesifisert.

Hvis du har privat barnepass, for eksempel dagmamma, må du legge ved avtalen du har med den som passer barnet ditt når du søker. Her er et forslag til hvordan en avtale om privat barnepass (PDF 52 kB) kan se ut. Dette forslaget viser også hvilke opplysninger vi trenger for å behandle søknaden din.

Hvis du for eksempel arbeider om kvelden, natten, skiftarbeid helgearbeid, turnustjeneste, pendlerforhold eller arbeid til sjøs, kan du få støtte til å dekke utgiftene til barnepass etter barnehagen og SFO. Du må dokumentere arbeidstiden din.

Det samme gjelder hvis du har en jobb som medfører at du må være borte fra hjemmet i lengre perioder. For at fraværet skal regnes som mer langvarig enn vanlig, må det overstige 10 timer per dag. Du må dokumentere arbeidstiden.

Hovedregelen er at du kan få stønad til barnetilsyn frem til barnet ditt har fullført 4. skoleår. Det er ingen andre begrensninger på hvor lenge du kan få stønad så lenge du fyller vilkårene.

Etter 4. skoleår kan barn vanligvis klare seg selv etter skoletiden mens du arbeider. Dette er også siste året barn som hovedregel har rett til SFO.

I noen tilfeller kan du få stønad til barnetilsyn etter at barnet ditt er ferdig med 4. skoleår:

• Hvis du har barn som trenger vesentlig mer pass enn jevnaldrende. Du må dokumentere behovet med uttalelse fra lege, spesialist eller annet helsepersonell.
• Hvis du har en jobb som fører til at du må være borte fra hjemmet i lengre perioder. For at fraværet skal anses som mer langvarig enn vanlig, må det overstige 10 timer per dag. Du må dokumentere arbeidstiden.
• Hvis du for eksempel arbeider om kvelden og natten, skiftarbeid, helgearbeid, turnustjeneste, pendlerforhold og arbeid til sjøs. Du må dokumentere arbeidstiden.

Stønad til barnetilsyn gis normalt for 1 år av gangen, og du må søke på nytt hvert år / dokumentere utgiftene hvert år.

Du får stønad til og med juni hvert år. Juli er vanligvis betalingsfri måned i barnehager og SFO. Dersom du likevel har tilsynsutgifter også i juli, må du dokumentere dette.

Får du eller har tenkt å søke om overgangsstønad?

Du kan få overgangsstønad i inntil 3 år. Du bruker av denne perioden hvis du får stønad til barnetilsyn. Dette gjelder hvis:

• du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men ikke har søkt om det
• du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men valgt å ikke få
• du har fått innvilget overgangsstønad, men inntekten din er for høy til at stønaden blir utbetalt

Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv.

Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.

Satser

Du har ikke rett til stønad til barnetilsyn hvis månedsinntekten din ganget med 12 er mer enn 711 720 kroner før skatt, det vil si 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Alt du tjener tar vi med i beregningen vår. Får du stønader fra NAV, er også disse med i beregningen:

• dagpenger
• sykepenger
• pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger
• arbeidsavklaringspenger
• foreldrepenger
• omsorgsstønad/fosterhjemsgodtgjørelse

Hvis du får kontantstøtte, trekkes månedsbeløpet du får i kontantstøtte fra utgiftene du har til barnetilsyn. Dette gjelder både for barn du får utbetalt kontantstøtte for, og for andre barn som du bor sammen med.

Hvis kontantstøtten er høyere enn utgiftene dine til barnepass, har du derfor ikke rett til stønad til barnetilsyn.

Det er ikke feriepenger på stønad til barnetilsyn, og det blir ikke trukket skatt.

Du kan ha rett til redusert foreldrebetaling for barnehageplassen hvis inntekten din er under kommunens grense for dette. Noen kommuner har lignende ordninger for foreldrebetaling av SFO-plass. Du kan kontakte kommunen din for å få mer informasjon om dette.

Hvis du får innvilget redusert foreldrebetaling av kommunen, må du gi beskjed til oss fordi det kan ha betydning for din stønad til barnetilsyn. Får du for mye stønad utbetalt, kan vi kreve at du betaler dette tilbake.

Stønad til barnetilsyn utbetales fra og med den måneden du har rett til stønad.

Du kan få etterbetalt stønad for inntil 3 måneder fra du søker dersom du har rett til stønad tilbake i tid. Da må du legge ved fakturaene for de aktuelle månedene.

Utbetalingen får du innen den 20. hver måned. Hvilken dag utbetalingen kommer, kan variere fra måned til måned.

I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.

Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.

Dersom du har rett til stønad til barnetilsyn tilbake i tid, får du denne etterbetalingen kort tid etter at søknaden er behandlet.

Feriepenger

Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.

Skatt

Det blir ikke trukket skatt.

Du må melde fra hvis:

• utgiftene dine til barnepass endrer seg
• du sier opp barnepassordningen
• du får innvilget redusert foreldrebetaling for barnepass
• arbeidssituasjonen din endrer seg
• månedsinntekten din ganget med 12 blir mer enn 711 720 kroner, det vil si 6 ganger folketrygdens grunnbeløp
• du får innvilget kontantstøtte eller andre stønader fra NAV
• du får avslag på søknaden din om separasjon eller skilsmisse
• du inngår samboerskap, partnerskap, eller gifter deg
• du blir kjæreste med en du tidligere har bodd sammen med og har barn med
• du venter nytt barn
• samværsordningen endres
• den daglige omsorgen for barnet blir midlertidig eller varig overlatt til andre
• du skal oppholde deg i utlandet
• du flytter
• du eller den andre forelderen flytter svært nærme hverandre. Men det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun.
• du blir syk og dette hindrer deg i å være i arbeid

Du må melde fra til oss hvis

• du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 6 uker
• du skal reise til utlandet og allerede har oppholdt deg i utlandet i 6 uker i løpet av de siste 12 månedene
• du skal reise til utlandet og dette oppholdet fører til at du vil ha oppholdt deg i utlandet i mer enn 6 uker i løpet av de siste 12 månedene

Se hvilke regler som gjelder for opphold i utlandet: Til og fra utlandet

Skal du flytte eller har flyttet må vi vurdere om du fortsatt har rett til stønaden.

Du må sende oss informasjon om:

• du fortsatt bor alene, eller deler bolig med en annen voksen. Hvis dere lever i et ekteskapslignende forhold, trenger vi han eller hennes navn og fødselsdato.
• barna er folkeregistrert på din adresse etter flytting
• samværsavtalen er endret
• barnet/barna har byttet ordning for barnepass. Da må du dokumentere utgiftene på nytt.
• du har byttet jobb. Da må du dokumentere arbeidsforholdet

For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.

Unntak fra krav om medlemskap i folketrygden

Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i de siste 5 årene for å ha rett til stønad. Vi kan gjøre unntak hvis du eller den andre forelderen har sterk tilknytning til Norge.

Kravet om medlemskap ble endret fra 3 til 5 år 1. januar 2021. Samtidig ble egne regler for flyktninger avviklet. Hvis du allerede får stønad, er du ikke berørt av disse endringene. Hvis du søker på nytt, må vi vurdere saken din konkret.

Du kan miste stønadene til enslig mor eller far i 1 måned hvis du uten rimelig grunn:

• slutter i arbeid
• takker nei til tilbud om arbeid
• unnlater å gjenoppta et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon
• nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak
• ikke møter når vi har innkalt deg til møte

Hvis du har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger, kan du miste retten til stønad i inntil 3 måneder første gang og inntil 6 måneder dersom dette skjer flere ganger i løpet av de siste 3 årene.

Du kan søke digitalt eller på papir. Det er viktig at du fyller ut alle relevante punkter og legger ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine.

Spørsmålene i søknaden, sammen med eventuell dokumentasjon, gir oss svar på det vi trenger for å behandle søknaden din. Hvis vi trenger mer informasjon vil vi ta kontakt med deg.

Du kan ta kontakt med NAV hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. 

Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.