1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Statistikk om alderspensjon

1.2. Emnegruppe

Pensjon

1.3. Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis

1.4. Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål

Statistikken benyttes til å overvåke utviklingen i bruk av ordningen.

2.2. Om stønadsområdet

Statistikken omfatter personer som er 62 år eller eldre og mottar alderspensjon.

Alderspensjon fra folketrygden sikrer inntekt når man blir pensjonist. Folketrygden ble innført i 1967.

Hvor mye den enkelte får utbetalt i alderspensjon fra folketrygden kommer an på hvilken opptjening man har hatt gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Det er forskjellige regelverk som gjelder for ulike årskull.

Les mer om alderspensjon

3. Om produksjonen av statistikken

3.1 Datakilde og datainnsamling

Fram til og med 2008 ble datagrunnlaget trukket ut fra Det Sentrale Folketrygdsystemet (DSF) i Nav ved utgangen av hver måned.

Fra og med 2009 hentes datagrunnlaget fra saksbehandlingsløsningen PESYS til Navs datavarehus. I tillegg anvendes blant annet data fra pensjonsopptjeningsregistre, opplysninger om mottak av andre Nav-ytelser før eller under mottak av alderspensjon, Navs kopi av folkeregisteret og opplysninger om sysselsetting.

3.2 Hvordan statistikken er produsert

Retningslinjer for produksjon av statistikken

Data hentes fra Navs saksbehandlingssystem Pesys. De lagres i en databank med tilgangsstyring på en sikker filkatalog. Deretter leses pseudonymiserte data inn i i et statistikkprogram, og kobles med andre data (f.eks. personkjennetegn) i henhold til formålet med databehandlingen. Dataene aggregeres deretter til tabeller og andre statistikkopplysninger som publiseres på nav.no

I henhold til Statistikklovens § 7-1 har Nav valgt å erstatte verdier i celler hvor tallene er mindre enn 4 med spesialtegn «*».  Dette for å sikre at verdiene ikke kan føres tilbake til identifiserbare enkeltpersoner.

Upartiskhet og objektivitet i produksjonen

Der Nav gjøres oppmerksom på feil bruk eller tolkning av vår statistikk vil vi gjøre bruker oppmerksom på dette og kreve retting. Se punkt om «Upartisk og objektiv statistikk» på nettsidene for mer detaljert informasjon. 

Se publiseringskalenderen for publiseringsdatoer.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

Pensjonsreformen og innfasing av nye regler

Fra og med 1. januar 2011 trådte det nye regelverket for alderspensjon i kraft. Fra det tidspunktet har mange rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Man kan velge å ta ut hel pensjon eller gradert pensjon: 20, 40, 50, 60, eller 80 prosent. I tillegg er det også mulig å kombinere alderspensjonen med andre ytelser, for eksempel gradert uføretrygd.

Pensjonsreformen har et langt tidsperspektiv. Endret regelverk for opptjening og beregning av alderspensjon fases inn for ulike fødselskull etter hvert som de nærmer seg aktuell alder:

«Gammel ordning»: årskullet født i 1943 og tidligere

«Revidert ordning»: årskullene 1944 – 1953

«Kombinert ordning»: årskullene 1954 – 1962

«Ny ordning»: årskullene 1963 og framover

2016 var det første året alderspensjon ble utbetalt etter regler i folketrygdlovens kapittel 20. Da ble 1954-årskullet 62 år og kunne velge å starte uttak av alderspensjon. Årskullene fra 1954 til og med 1962 får alderspensjon opptjent og beregnet etter både folketrygdlovens kapittel 19 og kapittel 20 («kombinert ordning»).

Alder

Alder er regnet i fylte år på ved utgangen av aktuell måned i statistikken.

Mottaker av alderspensjon

En person med vedtak om alderspensjon i aktuell måned og utbetalt alderspensjon større enn null kroner. (Eventuell etterbetaling til gitt person eller tilbakebetaling fra personen inngår ikke i denne beregningen av alderspensjon større enn null kroner.)

Antall mottakere er summen av mottakere ved utgangen av en gitt måned – hvis ikke annet er oppgitt.

Gjennomsnittlig årlig alderspensjon

Gjennomsnittlig utbetaling er beregnet med utgangspunkt i regnskapstall (stønadsregnskapet) for alderspensjon og summen av mottakerne av alderspensjon i hver måned i det aktuelle året. Det er ikke gjort skille på bosted.

Formel: (Regnskap for hele året) / (sum antall mottakere i hver måned i 12 måneder i året) * 12

Det gjøres oppmerksom på at beregningen av gjennomsnittlig alderspensjon er noe endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt, noe som kan inntreffe ved for eksempel endrede opplysninger og ved sats- og regelendringer med virkning bakover i tid. Med den nye beregningsmåten inkluderes etterbetalinger knyttet til den ekstra reguleringen av alderspensjon i 2021, samt blant annet satsøkning for minstepensjon i mai 2021 – med virkning fra mai 2020. Ulempen ved ny beregningsmåte er at man ikke kan sammenligne gjennomsnittlig alderspensjon for ulike grupper. Statistikk for gjennomsnittlig alderspensjon er oppgitt med samme beregningsmåte bakover i tid. I de fleste år har omleggingen ikke medført så store endringer.

Det arbeides med å få til en forbedret løsning for beregning av gjennomsnittlig årlig alderspensjon som både tar hensyn til etterbetalinger og fordeling på ulike kjennetegn som demografi og anvendte regler i alderspensjonen.  

Tidligere var gjennomsnittlig årlig alderspensjon beregnet med formel:

(Utbetalinger registrert i Navs datavarehuset i året) / (sum antall mottakere i 12 måneder i året) * 12

Gjennomsnittlig månedlig alderspensjon

Beregnet som: (Utbetalinger registrert i Navs datavarehuset i aktuell måned) / (sum antall mottakere i måneden)

Denne statistikken kan fordeles på ulike kjennetegn som demografi og anvendte regler i alderspensjonen.  

Minstepensjonist (i statistikken)

Minstepensjon - årskullene født før 1954

Mottar enten særtillegg, pensjon mindre enn eller lik minste pensjonsnivå – eller begge deler.

For denne gruppen defineres en minstepensjonist som følger: (Ett eller begge punkt kan være oppfylt)

En alderspensjonist som får utbetalt særtillegg større enn 0 kroner.

En alderspensjonist som oppfyller samtlige av følgende kriterier:

Har alder i inneværende måned på 67 år og 1 måned eller mer (dvs. kan tidligst regnes som minstepensjonist fra måneden etter fylte 67 år).

Har uttaksgrad for alderspensjonen på 100 prosent.

Får utbetalt en alderspensjon inklusiv evt. livsvarig del av ny privat AFP som er mindre eller lik det minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til.

Ved sammenligning av alderspensjon med aktuelt minstenivå beregnes alderspensjonen og minstenivået som hovedregel i tråd med beregning av såkalt «minstenivåtillegg individuelt» etter § 19-14 femte ledd (og § 20-18 femte ledd).

«Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Det følger av andre punktum at det ikke bare er alderspensjonen fra folketrygden som skal sammenholdes mot minste pensjonsnivå. Som løpende pensjon regnes også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også skjermingstillegg etter § 19-9a, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19. Dette gjelder ventetillegg i både grunnpensjon og tilleggspensjon.» (Rundskriv R19-00)

Hvis man sammenligner definisjonen av minstepensjonist med beregning av minstenivåtillegg individuelt så er det noen ulikheter, blant annet følgende:

En alderspensjonist mottar alderspensjon nøyaktig lik aktuelt minstenivå og som ikke mottar noen tillegg knyttet til minstenivået, regnes som minstepensjonist. (I praksis gjelder ikke dette så mange personer.)

I tidsrommet mellom uttak av alderspensjon og første regulering blir de alderspensjonistene som har alderspensjon lik eller mindre enn minste pensjonsnivå (beregnet som over) ansett som minstepensjonister.* Før regulering er eventuelt andre tillegg aktuelle, som pensjonstillegg og særtillegg)

*Reglene etter § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd beskriver et tillegg som gis fra og med første regulering etter uttak.

Minstepensjon - «overgangs»-kullene (1954-1962)

For de såkalte overgangskullene videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå. Men nå er det to satser som kombineres: garantinivået og minste pensjonsnivå. Beregningen av sammenvektet sats følger utregningen av såkalt «minstenivåtillegg individuelt» etter § 20-19 andre ledd og § 19-15 andre ledd.

«Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20.» (Utdrag av §20-19 andre ledd og rundskriv R20-00) 

Den enkeltes sats vil bli en kombinasjon av flere faktorer. Det er fem aktuelle satser etter kapittel 19 og to satser etter kapittel 20. Videre har årskullene fra 1954 til 1962 ulike andeler av kapittel 19 og kapittel 20 i beregningen av pensjonen.

For å bli regnet som minstepensjonist må samtlige av følgende kriterier oppfylles:

Har alder i inneværende måned på 67 år og 1 måned eller mer (dvs. kan tidligst regnes som minstepensjonist fra måneden etter fylte 67 år).

Har uttaksgrad for alderspensjonen på 100 prosent.

Får utbetalt en alderspensjon inklusiv evt. livsvarig del av ny privat AFP som er mindre eller lik den sammenvektede andelen av minste pensjonsnivå og garantipensjonssatsen som vedkommende har rett til.

Gjennomsnittlig avgangsalder

Det beregnes gjennomsnittlig avgangsalder for avganger ved 50 år eller senere. Det tas utgangspunkt i personer som var i arbeid som 49-åringer. Utgangspunktet for beregningene er sammenligning av andeler av befolkningen registrert i arbeid på et gitt tidspunkt ved ulike aldre og disse aldrene minus ett år – i intervallet 50 til 80 år.  

Formelen  for gjennomsnittlig avgangsalder avg for et gitt år er:

Her er a(i) andelen av befolkningen i registrert arbeid ved alder i på måletidspunktet. Ettersom vi setter øvre alder for avgang til 80 år, er a(80) satt lik 0.» (Gjengitt etter Bjørnstad (2019:51) med mindre endringer).

Selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet, noe som er en mulig feilkilde. Det anvendes registerdata for å beregne andelen i arbeid, og de selvstendig næringsdrivende inngår ikke i datagrunnlaget. 

Det antas at øvre alder for avgang er senest 80 år. 

Siden det er mulig å kombinere alderspensjon og arbeid, så er avgangsalder fra arbeid forskjellig fra første tidspunkt for uttak av alderspensjon. Denne indikatoren har også vært publisert i artikler i tidsskriftet «Arbeid og velferd», samt ved enkelte andre anledninger.

Se «Utviklingen i sysselsetting og pensjonering blant seniorer» (Bjørnstad, 2019) for nærmere beskrivelse av framgangsmåte. 

A-ordningen som ble innført 1. januar 2015 førte til nytt datagrunnlag om arbeidsforhold som følge av endringer i hva slags arbeidsforhold bedrifter skal registrere og endringer i rutinene for hvordan innrapporteringen skal skje. Dette har ført til et brudd i statistikken som gjør at vi må tolke utviklingen i avgangsalder fra 2014 til 2015 med varsomhet (se Nordby, Pål og Helge Næsheim (2017) Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016. Rapporter 2017/5. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå for mer informasjon)

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1. Historikk

I tidligere Trygdestatistisk Årbok finnes historikk bakover i tid tilbake til 1967. 

5.2. Brudd i statistikken

Det sentrale folketrygdsystemet ble innført 1. november 1983. Pensjonsregistrene før 1983 gir ikke eksakt samme tall som er offentliggjort i tidligere årbøker. Det sentrale folketrygdsystemet ble faset ut i desember 2008.

I midten av desember 2008 ble ny saksbehandlingsløsning for pensjon tatt i bruk i Nav. Det ble også utviklet nye rutiner for innhenting av statistikk. Ved overgangen fra gammel til ny løsning ble det gjort noen endringer i datagrunnlaget.

Statistikk til og med desember 2008 er hentet fra gammel løsning, mens statistikk fra og med 2009 hentes fra ny saksbehandlingsløsning og statistikkløsning.

For alderspensjonsområdet medførte omleggingen til ny løsning at flere døde ble fjernet fra systemet. Omleggingen førte også til at en del pensjonister endret fylke til Nav Utland.

På grunn av omlegging til nytt saksbehandlingssystem for pensjon i Nav, finnes det ikke tilgangstall av tilfredsstillende kvalitet for alderspensjonister for januar 2009.

Tall publisert i 2009 og 2010 avviker noe fra (rettede) tall for samme periode publisert på senere tidspunkt.

Innføring av A-ordningen i 2015 påvirker tallene for gjennomsnittlig avgangsalder. Se 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger for mer informasjon.

Beregningen av gjennomsnittlig alderspensjon er noe endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt (stort omfang i 2021). Statistikk for gjennomsnittlig alderspensjon er oppgitt med samme beregningsmåte bakover i tid. I de fleste år har omleggingen ikke medført så store endringer. Se mer omtale ellers i «om statistikken».

5.3. Sammenlignbarhet over tid/endringer

Statistikkåret 2025

Alderspensjonister som andel av befolkningen:

Endring i kodeverk medførte at personer bosatt i utlandet feilaktig ble inkludert ved beregning av alderspensjonister som andel av befolkningen for 1. kvartal 2025. Tallene er korrigert i publiserte tabeller 8.9.2025.

Statistikkåret 2024

Alderspensjonister som andel av befolkningen:

Endring i kodeverk medførte at personer bosatt i utlandet feilaktig ble inkludert ved beregning av alderspensjonister som andel av befolkningen. Tallene er korrigert i tidligere publiserte tabeller for aldersgruppen 62-66 år for 2., 3., og 4. kvartal 2024 og korrigert for 3. og 4. kvartal for aldersgruppen 62-75 år.

Statistikkåret 2023

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:

Fram til og med mars 2023:  Antall minstepensjonister er korrigert i perioden fra og med januar 2019 til og med august 2020. Fra september 2020 er antall korrekt. I 2018 og tidligere er det ikke anvendt korrigering, men det observerte avviket blir mindre bakover i tid (og har mindre betydning). 

Fra og med statistikken for juni 2023: Det gjennomføres det ikke korrigering for antallet minstepensjonister i statistikken i tiden januar 2019 til og med august 2020. Det gjør av hensyn til enklere statistikkproduksjon. I for eksempel mars 2020 innebærer det om lag 1069 flere mottakere når det ikke gjøres korrigering. 

Statistikkåret 2022

Statistikk pr. 2 kvartal: (2. november 2022) Rettet tall i statistikknotat, delkapittel om "Innfasing av regelverk(...)".

Statistikkåret 2021

Ekstra trinn i årlig regulering:

Siden 2011 har de utbetalte alderspensjonene fått en årlig regulering som tilsvarer lønnsveksten i Norge fratrukket 0,75 prosentpoeng. I 2021 er grunnlaget for reguleringen beregnet annerledes. Som en del av avtalen om statsbudsjettet for 2021 ble det besluttet at alderspensjonene skulle settes opp med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I tillegg skulle trygdeoppgjøret i 2021 gi et resultat som om trygdeoppgjøret i 2020 også var beregnet med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Med dette utgangspunktet ble alderpensjon under utbetaling regulert med 4,99 prosent fra 1. mai (årlig vekst 3,58 prosent). Minsteytelser ble økt med 4,80 prosent. 

I juni 2021 besluttet Stortinget å øke nivået på reguleringen ytterligere, slik at årlig vekst blir på 3,83 prosent i stedet for 3,58 prosent. Dette trinnet av reguleringen ble gjennomført i november og innebar at alderspensjon under utbetaling ble regulert med 5,36 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.  Satser for minste pensjonsnivå og garantipensjon ble også satt opp med 5,36 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. mai 2021. Dette ga en årsvekst i minstesatsene (før særskilte økninger på enslige minstepensjonister) på 3,89 prosent.

Økt alderspensjon (som følge av reguleringen) for månedene mai 2021 til og med november 2021 ble etterbetalt. Data fra Navs datavarehus rommer informasjon om reguleringens andre tinn fra gjennomføringstidspunkt, men ikke bakover i tid til mai. Merk at beregning av gjennomsnittlig alderspensjon tar hensyn til etterbetalingene (se mer omtale under).

Etterbetaling av økt sats til enslige minstepensjonister:

Våren 2021: Med virkning fra og med mai 2020 er det vedtatt heving av sats til enslige minstepensjonister med 4000 kroner. Deler av den besluttede økningen har dermed virkning bakover i tid. Eventuell økt alderspensjon i denne perioden etterbetales i mai 2021 (for de fleste). Det gjøres oppmerksom på at etterbetalingen ikke inngår i statistikken for gjennomsnittlig utbetaling i 2020 og månedlige utbetalinger før mai 2021.

Oppdatering ved publisering statistikk 4. kvartal 2021: Beregning av årlig gjennomsnittlig ytelse er gjort på en ny måte som nå tar hensyn til etterbetalinger, basert blant annet på regnskapstall. Økt sats i 2020 er registrert i regnskapet i 2021. Dette er gjort i publiseringen av statistikk for 4. kvartal 2021.

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:

Antall minstepensjonister er korrigert i perioden fra og med januar 2019 til og med august 2020. Fra september 2020 er antall korrekt. I 2018 og tidligere er det ikke anvendt korrigering, men det observerte avviket blir mindre bakover i tid (og har mindre betydning)

Endret beregningsmåte av gjennomsnittlig årlig alderspensjon:

Beregningen av gjennomsnittlige årlige alderspensjon er endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt, noe som kan inntreffe ved for eksempel endrede opplysninger og ved sats- og regelendringer med virkning bakover i tid. Gjennomsnittlig utbetaling er beregnet med utgangspunkt i regnskapstall for alderspensjon og de månedlige utbetalingene til alle alderspensjoner som er eller har vært løpende i det aktuelle året.

Med den nye beregningsmåten inkluderes etterbetalinger knyttet til den ekstra reguleringen av alderspensjon i 2021, samt blant annet satsøkning for minstepensjon i mai 2021 – med virkning fra mai 2020. Det vurderes at utviklingen best fremstilles ved å inkludere nevnte etterbetalinger. Ulempen ved ny beregningsmåte er at man ikke kan sammenligne gjennomsnittlig alderspensjon for ulike grupper. For å sammenligne gjennomsnittlig alderpensjon for eksempel menn og kvinner må det anvendes beregninger uten etterbetalinger.

Gjennomsnittlig månedlig alderspensjon er beregnet uten etterbetalinger.

Statistikkåret 2020

Senere G-regulering enn vanlig:
I 2020 ble G-reguleringen først gjennomført i september, mot normalt i mai måned. Årsaken til denne forsinkelsen var Koronapandemien. Vi har rettet vedtak og tilbakeført vedtak med utbetaling til å gjelde for perioden mai-september. Dette har medført at antallet alderspensjonister med ytelse=1 er endret noe for perioden mai-august. Denne rekjøringen har også påvirket tilgangen for månedene mai-august, samt avgangen for månedene juni-august. Av tekniske årsaker er statistikken for tilgang i 2020 noe lav i sommermånedene, det er anslått til å gjelde om lag 600 personer. Rekjøringen inngår i statistikken fra publiseringen av desember-statistikk 2020. 

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:
Nav har tidligere avdekket en teknisk feil som gjør at livsvarig del av AFP i privat sektor ikke medregnes i datagrunnlaget for beregning av minstepensjon-statistikken. Feilen gjaldt kun statistikk, ikke utbetalinger av ytelser, saksbehandlingen av søknader, etc. Det siste anslaget var at antallet var om lag 1000 for høyt. I 2020 har det vært utført delvis korrigering for feilen i publisert statistikk. Fra september 2020 og framover er statistikken (og grunnlaget) utbedret og korrekt.
 

Eldre oppføringer

Pensjonsreformen ble innført med virkning fra 1.1.2011. Fra det tidspunkt har mange rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Man kan også velge å ta ut gradert pensjon; 20%, 40%, 50%, 60%, 80%. Det er flere endringer i hvordan ytelsene beregnes bl a ved innføring av nye delytelser som pensjonstillegg og minstenivåtillegg. Delingstall og forholdstall er innført, samt nye regler for regulering av pensjon og opptjening sett i forhold til grunnbeløpets betydning i gammelt regelverk.

I mai 1998 vedtok Stortinget en markant økning av særtilleggssatsen. Den ordinære satsen økte fra 63,2 % av grunnbeløpet til 79,33 %, mens minstesatsen økte fra 57,7 % til 74,0 %. Dette førte til en økning i antall minstepensjonister. Andel minstepensjonister er ellers synkende. Dette skyldes en generell økning i yrkesaktivitet og høyere inntektsnivå. Spesielt kvinner har hatt en stadig økende yrkesaktivitet etter at Folketrygden ble innført i 1967.

I mai 2008 ble det vedtatt en ny økning av særtilleggssatsen. Denne gangen ble bare den ordinære satsen hevet; fra 79,33 % av grunnbeløpet til 94,0 %.

I mai 2009 økte særtilleggssatsen til 97% av grunnbeløpet og videre til 100 % av grunnbeløpet fra mai 2010.

Fra og med 2008 vil inntekt ved siden av pensjon ikke føre til reduksjon i pensjonen for 67-åringer. Fra og med 2009 gjelder det samme for 68-åringene. Fra 2010 inntektsavkortes ingen alderspensjoner.

Gjennomsnittlig pensjon er også økende frem mot 2011. Dette skyldes i tillegg til kvinners økende yrkesaktivitet også pensjonssystemets oppbygning. Først i 2007 kom de første alderspensjonistene som har hatt mulighet til full opptjening i folketrygden.

Utfasing av gammel ordning for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og introduksjon av ny ordning for AFP i privat sektor har påvirket uttaket av alderspensjon. Se omtale av AFP-ordningene for mer informasjon.

Alderspensjon etter de nye reglene i folketrygdloven kapittel 20 har vært utbetalt siden 2016. Det skjedde i sammenheng med at fødselskullet fra 1954 hadde mulighet til å ta ut alderspensjon fra og med 62 år.