Arkiv. Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. September 2018

Statistikk pr. 30. september 2018

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1.-3. kvartal

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1.-3. kvartal

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1.-3. kvartal 2018 var det om lag 46 300 menn og om lag 72 600 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra samme periode i 2017 på tre prosent for menn og en reduksjon på nærmere tre prosent også for kvinner.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden (1.-3. kvartal 2018, jf. statistikkinformasjon nedenfor) har blant annet sammenheng med antall fødsler. I flg. Statistisk sentralbyrå (SSB) er utviklingen slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. I 2017 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,3 år. Fem år tidligere (2012) var gjennomsnittsalderen 28,5 år. Det har i løpet av årets åtte første måneder blitt født i underkant av tre prosent færre barn, sammenlignet med samme periode i fjor. Reduksjon i antall fødsler fører til at det også er færre kvinner og menn som mottar foreldrepenger.

Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av foreldrepengeperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2018 vil ha rettigheter etter regelverk gjeldende fra 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager) eller regelverk gjeldende fra 1. juli 2018 (mødrekvote = 75 dager og fedrekvote = 75 dager).

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2018 har drøyt 46 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer. Det er en litt lavere andel sammenlignet med samme periode i 2017.

I Oslo er det drøyt 54 prosent av fedrene som har tatt ut foreldrepenger i 50 dager eller mer.  Også i Akershus og Nordland er det over halvparten av fedrene som tar ut 50 dager eller mer. Til sammenligning er det i underkant av 29 prosent av fedrene i Vest-Agder som har tatt ut 50 dager eller mer i løpet av perioden, men dette har i hovedsak sammenheng med forskjellig uttaksmønster. Fedre i Agder-fylkene velger ofte gradert uttak av foreldrepenger, og strekker uttaket ut i tid (jf. mulighet for uttak inntil barnet fyller tre år).

Andelen fedre som tok ut 70 dager eller mer i løpet av 1.-3. kvartal 2018 har økt noe sammenlignet med samme periode i 2017, fra 6,2 til 6,7 prosent.

I Oslo var det nesten 11 prosent av fedrene som mottok foreldrepenger i 70 dager eller mer, mens fedre i Telemark og Vest-Agder utgjorde drøyt tre prosent, sett i forhold til fedre med foreldrepenger i alt i de aktuelle fylkene.

Kvinner

Et flertall av foreldrene velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. Foreldre må velge samme dekningsgrad. Landet sett under ett har andelen kvinner med full lønn økt fra 33 prosent i løpet av 1.- 3. kvartal 2009 til 70,5 prosent i samme periode i 2018.

I Oslo er det nærmere 76 prosent av kvinnene som velger foreldrepermisjon med 100 prosent lønn, med Rogaland like bak med drøyt 75 prosent. Av kvinner med foreldrepenger i Oppland er det i underkant av 62 prosent som velger 100 prosent dekningsgrad.

Økning av andelen kvinner/foreldre som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves som tilstrekkelig.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2018 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 41 dager. Det er én dag mer enn for samme periode i fjor.

Fedre i Oslo har 45 dager i gjennomsnitt i perioden, mens fedre i Akershus og Troms er like bak med 43 dager i snitt. Lavest antall dager i snitt hadde fedre i Vest-Agder med 34 dager, jf. forskjellig uttaksmønster.

For kvinner er gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1. -3. kvartal 2018 på 97 dager. Det er en reduksjon på to dager fra samme periode i 2017. Kvinner i Finnmark har høyest gjennomsnitt med 101 dager, mens kvinner i Buskerud har et gjennomsnittlig uttak på 93 dager i perioden.

Personer med graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Graderte foreldrepenger kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan ta graderte foreldrepenger samtidig eller hver for seg. Hvis man tar samtidig kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 prosent til sammen.

I løpet av 1.-3. kvartal 2018 var det om lag 13 100 personer som mottok graderte foreldrepenger, det vil si 11 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av perioden. Fra og med 2015 har det vært en årlig reduksjon i andelen personer med gradert uttak. Den høyeste andelen var i perioden 1.-3. kvartal 2014 da13,2 prosent av alle som mottok foreldrepenger valgte gradert uttak.

Av de som valgte gradert uttak for 10 år siden var det om lag like mange kvinner som menn. I dag er andelen om lag 76 prosent menn og 24 prosent kvinner.

Av alle menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2018 var det 21,5 prosent som valgte gradert uttak. I samme periode i 2009 var det 10 prosent av fedrene som valgte gradert uttak. Høyeste andel menn med gradert uttak var i 2014 med nærmere 25 prosent.

Av alle kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2018 var det 4,4 prosent som mottok graderte foreldrepenger. Det er samme andel som for 10 år siden. Høyeste andel kvinner med gradert uttak var i 2012 med i underkant av seks prosent.

Personer med foreldrepenger i Vest-Agder benyttet ordningen mest. 23 prosent av alle som mottok foreldrepenger i dette fylket valgte graderte foreldrepenger, mot 11 prosent på landsbasis. I Finnmark benyttes ordningen minst, med drøyt seks prosent. Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket.

Av de som velger gradert uttak er det flest i aldersgruppen 30-34 år, både blant menn og kvinner.

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel kan gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger, eller gis i kombinasjon med foreldrepenger dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden.

I perioden 1.-3. kvartal 2018 var det ca. 8 400 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. Det er en reduksjon på i underkant av fire prosent fra samme periode i fjor. Aldersgruppen under 25 år utgjorde om lag 32 prosent av alle mottakere av engangsstønad i 2009, men har blitt redusert årlig, og utgjør nå 20 prosent. Det er flest mottakere i aldersgruppen 25-29 år, om lag 32 prosent.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av 1.-3. kvartal 2018 var det om lag 3 600 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en reduksjon i antall kvinner med svangerskapspenger på 21,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2017. Fra 1.-3. kvartal 2016 til 1.-3. kvartal 2017 var det en reduksjon på om lag åtte prosent.

Det er flest kvinner med svangerskapspenger i Trøndelag og i Akershus med henholdsvis 12,5 og 11,2 prosent. Sogn og Fjordane har den laveste andelen kvinner med svangerskapspenger med 1,6 prosent.

Nedgangen i antall må sees i sammenheng med lavere fødselstall.

Fakta

Statistikk - informasjon

Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikk-perioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden ved denne publiseringen er 9 måneder, 1.-3. kvartal.

Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger inntil barnet fyller tre år. Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.

Fra 1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til ett fylke, Trøndelag. Statistikken gir derfor tall for det nye fylket fra og med 1. halvår 2018, i tillegg til historikk for de to tidligere fylkene.

Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005:  5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006:  6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2018: 15 uker/75 dager

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

 Noen aktuelle artikler i NAVs tidsskrift Arbeid og velferd

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)

Regler, fornuft og følelser - hva påvirker foreldres deling av permisjonstiden (nr. 1-2018)

Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Engangsstønad ved fødsel (nr. 3-2015)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)