1. Administrative opplysninger

1.1 Navn og emnegruppe

Navn: Statistikk over arbeidsindikatoren

Emnegruppe: Arbeidsmarked, oppfølging

1.2 Ansvarlig

Ansvarlig: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistikkseksjonen

Felles informasjon: Praksis, rutiner og retningslinjer rundt offisiell og offentlig statistikk fra Nav - nav.no

Personvernerklæring: Personvernerklæring for Nav - nav.no

1.3 Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis/Årlig. Se publiseringskalender

1.4 Regionalt nivå

Hele landet, Navs fylkesenheter, Nav-kontor, Tiltaksleverandører

2. Bakgrunn og formål

Publisering startet i 2025 og skal brukes til å forbedre Navs innsats med å bedre brukernes arbeidsdeltagelse. Arbeidsindikatoren skal brukes som et styringsverktøy og resultatindikator i Nav fra 2025. Som resultatindikator skal arbeidsindikatoren bidra til å vise om Nav over tid lykkes bedre eller dårligere med arbeidsrettet oppfølging.

Fra september 2026 publiseres også arbeidsindikatoren for tiltak. Disse tallene viser resultatet for personer registrert ved forskjellige arbeidsrettede tiltak. I tillegg til å vise overgang til arbeid for alle Navs brukere, publiseres også overgang til arbeid for de enkelte avtalene Nav inngår med eksterne tiltakslevererandører. Formålet er å kunne følge opp resultatmål og forsvarlig beslutningsgrunnlag i tråd med økonomireglementet. 

Tall om arbeidsindikatoren publiseres for måneden borgere er registrert hos Nav, og ser på arbeidsdeltakelsen for disse tre måneder senere (Navs målgrupper) og 12 måneder senere (Arbeidsmarkedstiltak). 

2.1 Formål

Formålet med arbeidsindikator-statistikken er å gi en bedre indikasjon på hva Navs innsats betyr for brukernes arbeidsdeltagelse. Statistikken skal vise Navs bidrag til å hjelpe personer med arbeidsrettet oppfølging. Den skal vise Navs bidrag for de prioriterte gruppene Nav satser ekstra på. Statistikken skal muliggjøre sammenlikning over tid innenfor Navs prioriterte grupper, og mellom forskjellige geografiske områder.

2.2 Brukere og anvendelsesområder

Offentlig forvaltning, forskere

3. Om produksjon av statistikken

3.1 Datakilder

Arbeidsindikatoren bruker en rekke kjennetegn ved brukere og arbeidsmarkedet som er relevant for om personer kommer i jobb.

Hovedkildene for utfallet (om personer kommer i jobb) er A-ordningen.    Dette er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne og gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid og stillingsandel. Det vil si registertellingen i andel i jobb gjelder alle arbeidstakere mellom 18 – 67 år som er bosatt i Norge og registrert i A-ordningen med et aktivt arbeidsforhold. Personer som ikke er i et aktivt arbeidsforhold, men er registrert i Navs systemer, inngår også i populasjonen, og registreres da med ingen arbeidsforhold.

Kjennetegn som alder, sivilstatus og liknende er utledet fra folkeregisteret.

Opplysninger om mottatt ytelse er hentet fra Navs fagsystemer. Spesifikt kommer opplysningene om mottatt dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra Arena, mens mottatt sykepenger kommer fra Navs nye vedtaksløsning for sykepenger og Infotrygd. Opplysninger om en person er uføre er hentet fra Pesys.

Opplysninger om personen kommer fra høyere utdanning hentes fra Sikt.

Opplysninger om tilstrømming til ledighet er hentet fra arbeidssøkerregisteret. 

3.2 Hvordan statistikken er produsert

For å beregne arbeidsindikatoren ser man på differansen mellom faktisk arbeidsdeltagelse      og en beregnet statistisk forventet arbeidsdeltagelse. Denne statistiske forventningen er beregnet ved hjelp av en regresjonsmodell.

For en gitt person som er registrert ved et gitt Nav-kontor på et gitt tidspunkt, så kjenner vi til den faktiske arbeidsdeltagelsen til denne personen. En regresjonsmodell gjør det mulig å beregne hvilken arbeidsdeltagelse vi (statistisk sett) kan forvente å se for akkurat denne gruppen, gitt de egenskapene gruppen selv har, og situasjonen i arbeidsmarkedet rundt gruppen på det aktuelle tidspunktet.   Litt forenklet kan vi si at det som statistisk forventes er det som vanligvis skjer med personer med disse kjennetegnene i et slikt arbeidsmarked. Og «vanligvis» viser her til det som har skjedd i perioden som inngår og de personene som inngår i beregningen, altså et slags gjennomsnitt.  Perioden er vanligvis 5 år, med utvidelser    der arbeidsmarkedet og populasjonen av personer som er registrert i Nav er atypisk (som under koronapandemien).

Statistisk forventet arbeidsdeltagelse estimeres i en regresjonsmodell der alle månedene fra hele observasjonsperioden inngår. Koeffisientene for hver av forklaringsvariablene fra regresjonen er en tallfesting av hvor mye hvert kjennetegn påvirker arbeidsdeltakelsen. Disse brukes til å beregne statistisk forventet arbeidsdeltagelse for hver enkelt person i populasjonen basert på deres individuelle kjennetegn og det lokale arbeidsmarkedet de er en del av. Den gjennomsnittlige arbeidsdeltagelsen kan så beregnes måned for måned for ulike undergrupper i populasjonen.

Se også forklaring av regresjonsanalyse på snl.no (ekstern lenke).

Hvilke kjennetegn som inkluderes i modellen og hvordan de er utledet kan man lese om i dokumentasjonsrapporten for arbeidsindikatoren.

Upartiskhet og objektivitet i produksjonen

Der Nav gjøres oppmerksom på feil bruk eller tolkning av vår statistikk vil vi gjøre bruker oppmerksom på dette og kreve retting. Se punkt om «Upartisk og objektiv statistikk» på nettsidene for mer detaljert informasjon.

3.3 Sesongjustering

Faktisk og forventet arbeidsdeltakelse samt indikator er sesongjustert basert på perioder utenfor koronapandemien. Hver prioriterte gruppe er sesongjustert hver for seg. Fylkene og kontorene er sesongjustert med landets mønster. Sesongjustering er gjort ved å trekke fra gjennomsnittsverdien for samme måned gjennom alle inkluderte år og ved å legge til gjennomsnittsverdien for alle måneder 1. i alle år.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1 Definisjoner av sentrale begreper

Populasjon: Arbeidsindikatoren beregnes for alle i arbeidsrettet oppfølging, i henhold til Nav-loven § 14a (ekstern lenke). Vi ekskluderer personer som har fått vurdert innsatsgruppen sin til “Liten mulighet til å jobbe”, siden denne gruppen i hovedsak er i avklaringsløp til uføretrygd. Populasjon vil i hovedsak være de aller fleste arbeidssøkere og de med nedsatt arbeidsevne som har best forutsetning for å kunne jobbe noe. I tillegg vil det inkludere sykemeldte som mottar arbeidsrettet oppfølging og sykemeldte som mangler et arbeidsforhold. 

Faktisk andel i jobb: Andelen med gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke som overstiger 19 timer tre måneder etter registrering. 

Forventet andel i jobb: Den beregnede statistisk forventede andelen i jobb tre måneder etter registrering. Denne verdien er beregnet ved en regresjonsmodell som tar høyde for kjennetegn ved personene og arbeidsmarkedsforholdene som omgir dem. 

Faktisk antall arbeidstimer: Gjennomsnittlig ukentlige avtalte arbeidstimer de neste tolv månedene etter registrering. 

Forventet antall arbeidstimer: De beregnede statistisk forventede ukentlige arbeidstimene de neste tolv månedene etter registrering. Denne verdien er beregnet ved en regresjonsmodell som tar høyde for kjennetegn ved personene og arbeidsmarkedsforholdene som omgir dem.

Faktisk arbeidsdeltagelse: Andelen med gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke som overstiger 19 timer.

Forventet arbeidsdeltagelse: Den beregnede statistisk forventede andelen i jobb. Denne verdien er beregnet ved en regresjonsmodell som tar høyde for kjennetegn ved personene og arbeidsmarkedsforholdene som omgir dem.

Indikator: Differansen mellom faktisk og forventet (faktisk – forventet = indikator)

Usikkerhet: Den statistiske usikkerheten er det mulig å kvantifisere. Hvordan den er beregnet går frem av dokumentasjonsrapporten. Usikkerheten er større jo mindre enhetene som undersøkes er, så små variasjoner opp og ned bør derfor ikke vektlegges.

Usikkerheten for en gitt gruppe er estimert ved å se på variasjonen i utfallet i den gruppa. Variasjonen kan gi oss et 95%-konfidensintervall, som er et intervall som klarer å fange opp den “egentlige” verdien 95% av gangene. For store nok områder vil utfallet følge en normalfordeling. For å finne 95% konfidensintervallet legger vi til/trekker vi fra 1,96 ganger standardfeilen. Usikkerheten er beregnet ved følgende formel for arbeidstidutfallene:

• μ±1,96⋅σ/√n

Og ved følgende formel for jobbutfallene:

• p±1,96⋅√((p(1-p)/n)

Usikkerheten vi beregner på indikatoren er direkte avhengig av usikkerheten på faktiske og forventede utfall, og korrelasjonen (kovariansen) deres.

Et bredt konfidensintervall tyder på at dataene har stor variasjon, eller at utvalgsstørrelsen er liten, noe som resulterer i en mindre nøyaktig estimering av gjennomsnittet.

Feilmarginen  uttrykker hvor nøyaktig et estimat er. Hvis «alle i landet» i juni 2024 har en indikatorverdi på 0,4 prosentpoeng med en feilmargin på ±0,1 prosentpoeng (95 % konfidensnivå), betyr det at vi med 95 % sikkerhet kan si at det reelle resultatet ligger mellom 0,3 og 0,5 prosentpoeng.

Indeks: viser utvikling over tid ved å sammenlikne indikatorresultater for en gitt måned med arbeidsindikatorresultatet med en referansemåned. Referansemåneden er måneden ett år før siste måned med resultater. Eksempelvis vil referansemåneden være juni 2024 dersom siste måned med indikatorresultater er juni 2025. Indeksen er beregnet ved følgende formel: 

(Indikatorverdi gitt måned - Indikatorverdi referansemåned) / (Andel i jobb referansemåned)

4.2 Målgrupper

Arbeidsindikatorresultatene fordeles etter prioriterte grupper.  Følgende grupper er prioriterte for Navs arbeidsrettede oppfølging i 2025:

• Personer under 30 som er omfattet av ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien omfatter personer under 30 år som trenger veiledning og har nedsatt arbeidsevne i tillegg til de som trenger veiledning.
• Innvandrere med fødeland i landgruppe 3. Denne gruppen omfatter Asia, Afrika, Amerika (utenom USA og Canada), Øst-Europa (utenfor EU) og Oseania (utenom Australia og New Zealand).
• Langtidsarbeidssøkere, det vil si personer som har vært arbeidssøkere i over 52 uker. Se statistikk om arbeidssøkere for nøyere definisjon av begrepet.
• Personer som trenger veiledning, og har nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt, samtidig som det legges til grunn at personen vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid (på sikt) gjennom egeninnsats og innsats fra Nav og/eller andre samarbeidende aktører.

4.3 Arbeidsmarkedstiltak 

Arbeidsmarkedstiltak skal overordnet bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Likevel vil ulike arbeidsmarkedstiltak ha ulike formål (jf Forskrift om arbeidsmarkedstiltak). Ikke alle arbeidsmarkedstiltak har kun direkte overgang til arbeid som eneste formål. Arbeidsindikatoren vil dermed ikke alltid måle om formålet med tiltaket er oppnådd for alle tiltaksdeltakere. På samme måte vil det ikke nødvendigvis være hensiktsmessig å sammenlikne resultatene mellom ulike arbeidsmarkedstiltak. 

Arbeidsindikatoren publiseres for følgende arbeidsmarkedstiltak for hele landet og for Navs fylkesenheter: 

• Arbeid med støtte 

  • Arbeid med støtte er et arbeidsmarkedstiltak som Nav gjennomfører selv hvor en person skal få oppfølging til å skaffe seg jobb. Arbeidsindikatoren gir godt bilde på resultatene for tiltaket. 

• Arbeidsforberedende trening 

  • Arbeidsforberedende trening (AFT) skal bidra til å prøve ut den enkeltes arbeidsevne og til å styrke mulighetene for å få og beholde ordinært arbeid. Tiltaket skal føre til at tiltaksdeltakeren kommer i jobb eller utdanning. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører.  Ettersom overgang til utdanning ikke måles i arbeidsindikatoren, vil ikke arbeidsindikatoren gi et fullstendig bilde på om formålet med tiltaket er oppnådd. 

• Arbeidsmarkedsopplæring 

  • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) er kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet, og kurset må gi deltakerne jobbmuligheter. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører.  Deltakere i opplæring må som hovedregel fullføre opplæring før oppstart i arbeid.  Arbeidsindikatoren vil derfor ikke alltid svare på om formålet med kurset er oppnådd ettersom effekten av kurset sees på lenger sikt. 

• Digitalt jobbsøkerkurs 

  • Digitalt jobbsøkerkurs er et nasjonalt heldigitalt jobbsøker- og karriereveiledningskurs for arbeidssøkere. Tiltaket leveres av en ekstern tiltaksleverandør. Arbeidsindikatoren gir et godt bilde på resultatene for tiltaket. 

• Individuell jobbstøtte 

  • Individuell jobbstøtte (IPS) er et arbeidsmarkedstiltak hvor Nav samarbeider med behandlere i psykisk helsevern, og som er tilgjengelig for pasienter med moderat til alvorlig psykiske lidelse og/eller rusmiddelproblemer/rusmiddelavhengighet som ønsker arbeid. Arbeidsindikatoren gir et forholdsvis godt bilde på resultatene for tiltaket, men det kan være kjennetegn ved brukerne som arbeidsindikatormodellen ikke plukker opp. I IPS ung kan deltakerne få oppfølging i opplæring/utdanning. 

• Jobbklubb 

  • Jobbklubb er kurs som gir bistand til jobbsøk for arbeidsledige. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører. Arbeidsindikatoren gir et godt bilde på resultatene for tiltaket. 

• Midlertidig lønnstilskudd 

  • Midlertidig lønnstilskudd er tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har utfordringer til å komme inn på arbeidsmarkedet, på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Tilskuddet kan også gis til arbeidsgivere som beholder arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, som står i fare for å falle ut etter tolv måneder med full eller gradert sykmelding. Arbeidsindikatoren gir et godt bilde på resultatene for tiltaket. 

• Oppfølgingstiltaket 

  • Oppfølgingstiltaket skal gi bistand til personer som har behov for bistand til å skaffe seg eller beholde jobb. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører. Arbeidsindikatoren gir et godt bilde på resultatene for tiltaket, men enkelte undervarianter av tiltaket kan ha noe avvikende resultatmål. 

Arbeidsindikatoren publiseres for følgende arbeidsmarkedstiltak for avtaler med tiltaksleverandører: 

• Arbeidsrettet rehabilitering 

  • Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) skal styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som hindrer deltakelse i arbeidslivet. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører. Arbeidsindikatoren vil ikke nødvendigvis gi et fullstendig bilde av om formålet med tiltaket er oppnådd. 

• Arbeidsforberedende trening. Se beskrivelse over.  

• Avklaring 

  • Avklaring skal kartlegge og vurdere tiltaksdeltakerens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltaket skal føre til en plan for å kartlegge hva som skal til for at personen skal komme i eller tilbake til arbeid. Tiltaket leveres av eksterne tiltaksleverandører.  Arbeidsindikatoren vil ikke nødvendigvis måle om formålet med tiltaket er oppnådd. 

• Digitalt jobbsøkerkurs. Se beskrivelse over. 

• Arbeidsmarkedsopplæring. Se beskrivelse over. 

• Jobbklubb. Se beskrivelse over. 

• Oppfølgingstiltaket. Se beskrivelse over. 

Deltakelse på et arbeidsmarkedstiltak er en ekstra innsats som Nav iverksetter. I hovedsak ønsker derfor Nav positive indikatorresultater. Et negativt indikatorresultat, derimot, betyr at faktisk arbeidsdeltakelse er dårligere enn statistisk forventet. Det betyr ikke nødvendigvis at tiltaket bidrar negativt til personenes arbeidstilknytning, men at resultatet er dårligere enn Navs gjennomsnittlige bidrag. 

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles etter en vurdering av hvilket tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig for den enkelte. Et tiltak med gode resultater i arbeidsindikatoren kan være uhensiktsmessige for enkeltbrukere. Likeledes kan et tiltak med dårlige indikatorresultater på gruppenivå ha god effekt for den enkelte.

 

5. Feilkilder og svakheter i statistikken

Det er flere kilder til usikkerhet i dette arbeidet. Den viktigste kilden er det vi kan kalle modellusikkerhet – usikkerhet knyttet til om modellen vår er riktig spesifisert. Vi er for eksempel usikre på betydningen av at vi sannsynligvis ikke har med alle relevante forklaringsvariabler. Denne modellusikkerheten gjelder for alle regresjonsmodeller og den lar seg ikke kvantifisere ved hjelp av statistiske metoder. Beslektet med modellusikkerheten er usikkerheten knyttet til kvaliteten på variablene vi bruker til å måle arbeidsdeltagelse og forutsetninger som heller ikke er mulig å kvantifisere.

Kilden til inntektsopplysninger er månedlige lønnsinntekter fra 2015. Før 2015 har vi ikke tilgang til disse dataene. Inntekter før dette bruker derfor årlig pensjonsgivende inntekt for foregående år i stedet. Disse to inntektskildene er litt forskjellige, da pensjonsgivende inntekt er generelt høyere enn lønnsinntekt. Derfor er dette kontrollert for i modellen ved hjelp av en inntektskilde variabel.

Koronaperioden er såpass annerledes både når det gjelder brukersammensetning og arbeidsmarked at den kan påvirke resultatene om den er med. Våre tester tilsier at det ikke har store utslag og at modellen tar god høyde for koronaperioden.

Arbeidsindikatoren viser ikke hvorfor resultatene er som de er. Innen arbeidsmarkedstiltak kan det oppstå seleksjonseffekter, hvor resultatene påvirkes av hvem som deltar i tiltaket. Arbeidsindikatormodellen vil ikke nødvendigvis plukke opp alle faktorer som påvirker tiltaksdeltakernes arbeidsdeltakelse. Arbeidsindikatoren på tiltaksnivå skiller ikke på Navs og tiltaksarrangørens betydning for indikatorresultatene. 

For mer informasjon se dokumentasjonsrapport (ekstern lenke)

6. Videre arbeid og forbedringer

Det er rimelig å avgrense populasjonen til enkeltpersoner som står får arbeidsrettet oppfølging fra Nav. Det arbeidet som gjøres mot bedrifter og arbeidsgivere vil gi målbare resultater også gjennom en individorientert indikator, i den grad dette arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltagelse. En indikatorpopulasjon som også inkluderer enkeltpersoner som ikke er i kontakt med Nav vil gi resultatmål som Nav i for liten grad vil være i stand til å påvirke, og kanskje for mye støy til at den blir nyttig.

Det kan være aktuelt å utvide populasjonen for indikatoren slik at den inkluderer flere av Navs brukergrupper. Eksempler på slike grupper kan være:

• Sykmeldte
• Deltakere på kvalifiseringsprogrammet, og mottakere av økonomisk sosialstønad
• Personer med varig tilrettelagt innsats

I utgangspunktet bør alle brukergrupper hvor deltakelse i arbeid er et relevant mål for Navs oppfølging, kunne inkluderes i populasjonen for indikatoren. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å inkludere svært heterogene brukergrupper i samme regresjon når indikatoren beregnes. Dette diskuteres videre i dokumentasjonsrapporten. Dersom populasjonen favner svært bredt, og inkluderer personer med svært ulike utfordringer, forutsetninger og behov, kan det vurderes om indikatoren for disse brukergruppene bør beregnes separat, i egne og tilpassede modeller.

Resultatene på indikatoren vil kunne dras ned av personer som er innvilget langvarige utdanningsløp eller andre langvarige tiltak. Dette til tross for at det å ha innvilget et langvarig utdanningsløp for de som trenger det, er en ønsket utvikling og nødvendig for å øke sysselsettingen på lengre sikt. Det er mulig at overgang til utdanning også vil være et utfallsmål på sikt. Dette er spesielt viktig for ungdom.

7. Historikk og sammenlignbarhet over tid

Statistikken blir publisert for første gang i mai 2025 med tall fra og med oktober 2022 til og med september 2024.

En konsekvens av at det er brukt en regresjonsmodell er at tallene som er publisert for arbeidsindikatoren kan endre seg fra publisering til publisering. Data fra en ny periode vil til en viss grad påvirke det gjennomsnittlige bidraget til Nav, og dermed også indikatorverdiene til enhver tid.

7.1 Endringer i statistikken

Statistikken publisert 17 september introduserte nye tall for Arbeidsindikatoren, fordelt på tiltak og tiltaksleverandører. De nye tallene for tiltak blir publisert på statistikkbank.nav.no 

Statistikken publisert 17 september rettet en implementeringsfeil på antall personer som ble introdusert forrige publisering. Antall personer publisert i hver gruppe for Arbeidsindikatoren ble undertelt i publisering 17 juni 2026. Dette kom av en implementeringsfeil, der personer som ventet på 14a-vedtak ikke var telt med. 

Statistikken publisert 17 juni 2026 bruker et annet datagrunnlag enn tidligere modeller. Dette er på grunn av overgang til nye fagsystemer i Nav. Du kan lese mer om konsekvensene av endringene her.

Et utdrag fra notatet er gjengitt her:
“Kort etter innføringen av nytt fagsystem for arbeidsrettet oppfølging så man at flere personer manglet vedtak i det gamle fagsystemet (Arena) Navs statistikk hentes fra. I mai fant Nav en feil i ett av IT-systemene grunnet synkronisering mellom gammelt (Arena) og nytt fagsystem (Modia).”

Datagrunnlaget for å identifisere hvem som er i arbeidsrettet oppfølging er bedre etter byttet til nytt fagsystem. Arbeidsindikatoren gir derfor nå et bedre bilde av Navs bidrag til å få folk i jobb.

September 2025
Statistikken publisert 17 september 2025 brukte en kortere periode enn tidligere statistikker i beregningen av Arbeidsindikatoren. Dette er på grunn av at det nå er tilgjengelig nok informasjon post-koronapandemien til å kun bruke data for denne perioden til sesongjustering. Av dataminimeringshensyn bruker ikke Arbeidsindikatoren mer enn 5 år i beregningen.

Statistikken publisert 17 september 2025 endret formelen brukt for indeksen. Tidligere formel har vært:

(Indikatorverdi gitt måned - Indikatorverdi referansemåned) / (Andel i jobb referansemåned + indikatorverdi referansemåned)

For de fleste tallene vil indeksen fortsatt vise tilnærmet liknende tall. Den gamle formelen hadde ulempen at dersom faktisk andel i jobb og indikatorverdi var like i størrelse, men med motsatt fortegn, så ville indeksen blitt overdrevet stor.