Uføretrygd

Før NAV kan innvilge uføretrygd, må pasienten ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre inntektsevnen. Dette menes med hensiktsmessig behandling og tiltak:

Pasienter som motsetter seg behandling eller arbeidsrettede tiltak

Hvis en som søker om uføretrygd uten rimelig grunn nekter å gjennomføre hensiktsmessig behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV avslå søknaden.

Hvis en pasient opplever den mest hensiktsmessige medisinske behandlingen som særlig belastende og/eller risikofylt og motsetter seg den, vil NAV vurdere hvor omfattende motforestillingene er. Du må dokumentere motforestillingene og bakgrunnen for disse. Ut fra en konkret vurdering vil NAV for eksempel kunne godta en motforestilling mot en usikker, omfattende operasjon.

Videre kan en pasient for eksempel hevde at han/hun er for syk til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Hvis dokumentasjon underbygger dette, kan det være grunner for unntak.

Her er en oversikt over de viktigste vilkårene for å få innvilget uføretrygd.

Dette kalles i lovteksten for "lyte".

En pasient kan ha en varig sykdom uten at dette gir en varig funksjonsnedsettelse, og heller ikke nedsatt inntektsevne. Pasienten kan også ha en varig sykdom som medfører en varig funksjonsnedsettelse, men likevel klare seg fint i arbeid.

Den medisinske diagnosen er i seg selv ikke avgjørende. Det er hvordan sykdommen innvirker på muligheten for å være i arbeid som har betydning.

Noen sykdommer/tilstander krever særlig dyptgående vurderinger før de kan diagnostiseres, og før man kan konstatere en eventuell varighet. Slike tilstander kan for eksempel i noen tilfeller være rusmiddelavhengighet eller kronisk utmattelsessyndrom.

Sosiale og økonomiske eller andre livsproblemer godkjennes ikke som sykdom og gir alene ikke rett til uføretrygd. Slike problemer kan imidlertid være medvirkende faktorer i utviklingen av varig sykdom, og da kan kravet til sykdom være oppfylt.

Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent

Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten. Hvis pasienten mottok arbeidsavklaringspenger da han/hun søkte om uføretrygd, er det imidlertid tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent. Hvis uførheten skyldes godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 30 prosent.

Sykdommen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og et slikt omfang at nedsettelsen vurderes å utgjøre hovedårsaken til at inntektsevnen er varig nedsatt.

Dette innebærer at det aktuelle sykdomsforholdet må utgjøre minst 50 prosent av det samlede årsaksbildet.

Hvis utenforliggende forhold – ikke sykdom – er den dominerende årsaken til at pasienten ikke er i arbeid, vil årsakskravet ikke være oppfylt.

Sykdommens alvorlighet og omfang kan være slik at det uten videre er klart at det er denne som er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

I enkelte tilfeller vil likevel en relativt beskjeden medisinsk lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse framstå som en hovedårsak til den nedsatte inntektsevnen. Dette kan være tilfeller der pasienten av andre grunner enn medisinske forhold i snever forstand tidligere har fungert marginalt i arbeidslivet.

Funksjonsevne sier noe om hva pasienten kan greie av ulike typer oppgaver og gjøremål. Funksjonsevnen kan konkret relateres til fysiske aktiviteter, for eksempel å gå, stå, løfte, bære, bruke hender/armer. Den kan videre omfatte kognitive eller sosiale forhold, som å tenke, lære, konsentrere seg, samarbeide eller fungere sammen med andre.

Beskrivelsen kan ta utgangspunkt i pasientens

• generelle medisinske funksjonsevne.
• alminnelige funksjonsevne i dagliglivets gjøremål – som husarbeid, omsorgsoppgaver og fritidsaktiviteter.
• evne til å utføre konkrete aktuelle arbeidsoppgaver eller mulige alternative arbeidsoppgaver, eventuelt i arbeidsrettede tiltak.

Arbeidsevne forstås som individets funksjon sett opp mot arbeidsforholdet og arbeidslivets oppgaver og krav.

Funksjonsnedsettelsen angir hvilke begrensninger pasienten har i utførelsen av de forskjellige oppgavene. Det er imidlertid viktig for å gi et helhetlig bilde å beskrive både hva pasienten ikke kan gjøre, og hva han/hun kan gjøre til tross for sykdom og redusert funksjon.

Vær oppmerksom på at unge mennesker som blir uføre kan være sikret en høyere minstesats enn andre.

Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at pasienten var under 26 år da han/hun ble alvorlig og varig syk. Sykdommen må være alvorlig og klart dokumentert.

Det finnes en eksempelliste på sykdomstilstander som kan anses som alvorlige i rundskriv til folketrygdloven § 12-13 tredje ledd (lovdata.no)

Hvis pasienten har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, kan han/hun likevel søke om rettigheter som ung ufør før fylte 36 år.

Rettigheter som ung ufør kommer til utbetaling fra han/hun fyller 20 år.

NAV-kontoret må ferdigstille en arbeidsevnevurdering før brukeren kan søke uføretrygd. I mange tilfeller vil NAV ha behov for helseopplysninger fra deg, og innhente legeerklæring for å ferdigstille denne vurderingen.

Når pasienten er ferdig avklart av NAV mot uføretrygd vil han/hun få melding fra veilederen sin om å sende inn søknad om uføretrygd.

NAV sender forespørsel til legen om Legeerklæring ved arbeidsuførhet ved behov.

For at NAV skal kunne behandle en søknad om uføretrygd, må vi ha mottatt tilstrekkelig og oppdatert medisinsk dokumentasjon som gir informasjon om pasientens diagnose, funksjonsevne og mulighet for å være i inntektsgivende arbeid.

Noen sykdomstilstander kan være medisinsk uklare og/eller sammensatte. I slike tilfeller vil det være spesielt viktig at du gir en fyldig og utdypende beskrivelse og vurdering av hvordan helsetilstanden innvirker på funksjonsevnen og muligheten for å være i arbeid.

Du bør vurdere helsesituasjonen i sammenheng med pasientens mulighet for aktivitet og arbeid. NAV forventer ikke at du har konkret kjennskap til hele arbeidslivet. Imidlertid er det viktig at du kan si noe om pasientens helsemessige begrensninger og muligheter i arbeidet, og eventuelt med tanke på alternativt arbeid eller yrke.

Vær oppmerksom på at du ikke skal konkludere med om vilkårene er oppfylt eller ikke, heller ikke anbefale eller fraråde en konkret ytelse. Det ville være uheldig, både fordi det kan gi pasienten inntrykk av at saken er avgjort, og det kan gi forhåpninger som senere viser seg ikke kan innfris.

Du bidrar med medisinskfaglige opplysninger og vurderinger knyttet til sykdom, skade eller medfødte tilstander. NAV vurderer dine innspill sammen med andre faktorer opp mot folketrygdens regelverk, og avgjør om pasienten har rett til uføretrygd. Det er NAV som tar beslutningen, gjør vedtaket og formidler dette til søkeren.

HUSK: Når du sender legeerklæring og medisinske opplysninger til NAV, er det viktig at du vurderer hva du mener er relevante opplysninger for den aktuelle søknaden, slik at ikke opplysninger om tredjeperson eller lignende følger med.

Kurantsaker er saker hvor personens sykdom medfører at saksbehandlingen skal prioriteres. Det må i kurantsaker foreligge en svært alvorlig sykdom som fører til at hele inntektsevnen er varig nedsatt. 

Legen/behandleren må ta kontakt med NAV slik at det blir registrert mulig kurantsak, som åpner for at det blir mulig å søke uføretrygd og innhenting av medisinske opplysninger

Etter å ha fått uføretrygd kan pasienten jobbe så mye han/hun har mulighet til.

NAV fastsetter en inntektsgrense for hvor mye inntekt pasienten kan ha før uføretrygden justeres ned. Hvis han/hun tjener over inntektsgrensen, vil han/hun beholde inntekten, men uføretrygden reduseres. Likevel vil det lønne seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt som regel er høyere enn bare uføretrygd.

Uføretrygden justeres opp hvis inntekten blir lavere igjen. Selve uføregraden endres ikke selv om uføretrygden blir redusert.