Arbeidsavklaringspenger - legens rolle

Reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble endret fra 1. juli 2022. Karensbestemmelsen ble fjernet og reglene for unntak fra varighetsbegrensingen ble endret.

Når er arbeidsavklaringspenger aktuelt?

Når du har en pasient som etter ett år med sykepenger fortsatt er syk og ikke kan gjenoppta fullt arbeid, kan AAP være aktuelt for pasienten.

AAP kan også være aktuelt for arbeidstakere som har vært tilbake i jobb etter AAP, men som blir syke igjen før de har vært 26 uker i jobb. Også studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene, kan søke om AAP.

Pasienten kan som hovedregel motta AAP i maksimalt 3 år. I enkelte tilfeller kan perioden utvides med inntil 2 år.

Behandling og arbeidsrettede tiltak kan kombineres

Husk at pasienten kan ha nytte av arbeidsrettede tiltak samtidig med behandling. Les mer om tiltak for å komme i jobb.

Arbeidsevnen må være redusert med minst 50 prosent

Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de kravene som stilles i et normalt inntektsgivende arbeid. For å ha rett til AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 prosent.

Helseutfordringer og redusert inntektsevne

Mange kan ha en diagnose eller helseutfordringer uten at dette påvirker arbeidsevnen i vesentlig grad. Det er først når helseutfordringene fører til reduserte muligheter til å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid, at pasienten kan ha rett til arbeidsavklaringspenger.

Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at pasienten ikke kan beholde eller skaffe seg lønnet arbeid, men det kreves ikke at det er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen.

Det må foreligge en medisinsk diagnose

Diagnose alene vil isolert sett være underordnet. Det avgjørende er hvilke konsekvenser diagnose og sykdom/helsetilstand har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet til tross for de helsemessige begrensningene.

Unntaksvis kan en symptomdiagnose godkjennes, for eksempel der man ennå ikke har kommet fram til en sykdomsdiagnose.

Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer (Z-diagnoser etter ICPC 2) kan ikke godkjennes som sykdom, og gir ikke grunnlag for rettigheter til AAP. Slike problemer kan imidlertid i enkelte tilfeller være årsak til at pasienten utvikler sykdom, for eksempel en psykisk lidelse.

Andre faktorer blir også tillagt vekt

Selv om det er helseutfordringene som er avgjørende, blir samtidig andre faktorer også tillagt vekt, for eksempel

• hvilken kompetanse, språkkunnskaper og personlige egenskaper et yrke krever
• om det er mulig å gjøre tilpasninger på arbeidsplassen
• om det finnes aktuelle ledige stillinger på hjemstedet, i den regionen søkeren bor i eller i andre deler av landet.

Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke grunnlaget for å få AAP, men de kan ikke alene være utslagsgivende. Helseutfordringene skal alltid ha en vesentlig betydning for den nedsatte arbeidsevnen.

Nedsatt arbeidsevne må ha en viss varighet

Det er den nedsatte arbeidsevnen som må være av en viss varighet, ikke den reduserte helsetilstanden i seg selv. For at NAV skal kunne vurdere varighet er det viktig at du gir dine vurderinger av forventet sykdomsutvikling og følgene dette har for arbeidsevnen.

Aktivitet er et vilkår

Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen gjennom aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at pasienten skal klare å beholde eller skaffe seg arbeid i løpet av perioden med AAP.

Med arbeidsrettet tiltak menes en planlagt aktivitet som avtales nærmere mellom pasienten og NAV. Siktemålet er å sette pasienten i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid det er mulig å utføre. NAV kan bistå med kartlegging, arbeidsutprøving, opplæring, kvalifisering eller lønnstilskudd.

Et arbeidsrettet tiltak bør fortrinnsvis skje parallelt med behandling, men det kan også være et alternativ og en hovedaktivitet

Med aktiv behandling menes tilgjengelig og hensiktsmessig behandling der formålet er å bedre arbeidsevnen. Effekten av behandlingen må følges opp for å vurdere om den faktisk fører til bedring av arbeidsevnen.

Det er ikke nødvendig at den aktive behandlingen foregår uavbrutt. Behandlingens art og omfang vil selvsagt variere, fra for eksempel operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til kortere, mer passive perioder med rekreasjon. Medisinsk utredning likestilles med medisinsk behandling i regelverket for AAP.

Behandling kan også foregå i regi av annet helsepersonell enn den legen som følger opp pasienten, for eksempel psykolog, fysioterapeut, kiropraktor mv.

Behandling kan i noen tilfeller bestå av perioder med egenaktivitet slik som svømming eller samtalegruppe. Formålet med egenaktiviteter må være å bedre arbeidsevnen. Det må også vurderes om det finnes andre og mer aktive tiltak som er mer hensiktsmessige.

Arbeidsavklaringspenger kan ikke gis når formålet med behandlingen kun er å unngå at sykdommen forverres (vedlikeholdsbehandling), hvis det ikke kan forventes noen bedring av arbeidsevnen.

Andre stønader

Hvis din pasient ikke fyller vilkåret om 50 prosent redusert arbeidsevne, er det likevel mulig å søke om tilleggsstønad mens man er i arbeidsrettet aktivitet. Tilleggsstønad kan for eksempel gis til daglig reise og barnetilsyn. Stønaden til livsopphold kan i slike tilfeller være tiltakspenger.

Dersom arbeidsevnen er nedsatt av andre årsaker enn sykdom, skade eller lyte, kan kvalifiseringsprogrammet være aktuelt. Da kan pasienten ha rett til kvalifiseringsstønad.

Oppfølging fra arbeidsgiveren og NAV

Pasientens arbeidsgiver har ansvaret for å følge opp så lenge arbeidstakeren er ansatt. Dette ansvaret slutter ikke selv om pasienten går fra sykepenger til AAP, arbeidsgiveren og NAV skal fortsatt følge opp.

Det første året man er sykmeldt kan man ikke sies opp med sykefraværet som begrunnelse. Dersom en arbeidstaker har vært syk i mer enn ett år, må en eventuell oppsigelse være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold (Arbeidsmiljøloven § 15-8).

Etter sykepengeåret er det ikke lenger lovbestemte tidspunkter som skal sikre at det er jevnlig kontakt mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV. Da vil pasientens behov være med på å styre hva slags oppfølging som gis. Alle som mottar AAP har rett til oppfølging fra NAV.

Hva slags oppfølging som er aktuell for den enkelte pasienten vil avhenge av om det er en arbeidsgiver man skal tilbake til, hvor lenge man har vært sykmeldt, hvordan helsen er og flere andre forhold.