Nav-ansatte Karl Kristian Larsson, Maria Sæther og Karianne Nyheim Stray gjennomførte i 2022 sine doktorgrader igjennom ordningen offentlig sektor-p.hd. i Nav. Her presenteres de tre prosjektene. 

Datamaskiner i velferden. Bruken av digital teknologi i administrasjonen av velferdsstaten

Karl Kristian Larsson har forsket på om digitalisering av velferdstjenestene kan føre til ulikheter i hvordan ulike grupper mottar offentlig tjenester, og i så fall hvilke borgere kan risikere å få tjenester av en lavere kvalitetet.

Larsson har benyttet Nav som eksempelstudie i sin avhandling. Han har benyttet seg av styrings- og registerdata for å analysere forskjeller i hvilke administrative byrder borgere opplever når de prøver å få tilgang til offentlige tjenester. Teorien om administrative byrder handler om de barrierer og hindringer borgere opplever når de søker offentlige tjenester. I Nav betyr dette at mange av de oppgavene som tidligere lå til saksbehandler nå blir utført av digitale systemer. Dette har ført til at saksbehandler har mindre kontakt med bruker, ettersom bruker isteden benytter selvbetjeningsløsninger på nett.

- Jeg har forsket på hvilke ulikheter digitalisering kan skape i brukeres tilbud fra offentlige tjenester, sier Larsson i en kommentar til avhandlingen. - Vi bruker mye data fra offentlige registre når vi digitaliserer, men vi er ikke alltid bevisste på hvordan tilgangen og struktureringen av data om ulike brukere kan skape forskjeller i hvor godt tilbud de får.

Hovedfunnene i avhandlingen er at utvikling av digital teknologi i offentlige etater, slik som Nav, kan gjøre den ønskede nytten av tjenesteordningene mer tilgjengelig for noen borgere, og mer utilgjengelig for andre. En økning av tilgjengeligheten for brukerne blir oppnådd på to måter - enten brukes digital teknologi for å forenkle brukerens mulighet til å benytte seg av ordningen, eller så brukes teknologien til å skreddersy utformingen til brukerens behov. Larsson argumenterer at det likefult er begrensninger i hvilke brukere som har nytte av disse digitale innovasjonene. 

- Digitalisering flytter mange oppgaver over til borgeren i selvbetjeningsløsninger, sier Larsson. - For eksempel var det et overraskende funn at unge brukere er en av de gruppene som ofte har problemer med slike løsninger. De kjenner ofte digital teknologi godt, men vet ikke ennå hvordan de kan kombinere denne ferdigheten med kunnskap om offentlig forvaltning. 

Den nye virksomhetsstrategien for Nav, Nav 2030, beskriver blant annet den ønskede fremtidige situasjonen for brukerne i 2030. Et av ambisjonene i strategien er å utbetale penger proaktivt til brukerne ved bruk av digital teknologi. Målet er å bygge tillit hos brukerne, sikre bærekraft for fremtiden og gjøre det enkelt for alle å få det de har krav på. Dette er gode mål, men en slik digitalisering kan også skape ulikheter og en større byrde for noen av Navs brukere.

- Samtidig som Nav bygger kunnskap om hvordan vi automatiserer mest mulig slik saksbehandling, må vi også forstå konsekvensen for den gruppen av brukere som vi ikke kan gi ytelser og tjenester på denne måten, sier Larsson. 

Les mer avhandlingen til Larsson her!

Det indre liv i Nav. Kommunikasjon om prioritering og arbeidsform på et Nav-kontor

Maria Sæther har forsket på Nav-veiledernes fortellinger om hva de prioriterte, hvilken lederoppfølging de fikk og hvordan samarbeidet om prioriteringene fungerte. Hun finner at veilederne hadde noen felles prioriteringer, mens det for øvrig var stor variasjon i prioriteringene. Mange prioriteringer måtte gjøres av den enkelte ansatte.

- Nav-veiledere ga i studien uttrykk for at de i en presset arbeidshverdag kunne føle seg nødt til å gjøre egne prioriteringer blandt oppgaver og brukergrupper med høy prioritet, forteller Sæther i en kommentar. - Oppgaver med korte og tydelige tidsfrister, i kombinasjon med oppfølging fra leder, ble som regel prioritert høyest.  

I avhandlingen undersøkes også de ansattes holdninger og valg knyttet til målstyringen i Nav. Veilederne opplevde at målstyringen påvirket deres prioriteringer, men ikke alltid slik de mente var best for brukerne. Noen ansatte valgte, med begrunnelse i egne verdier, stilltiende å være litt ulydige mot målstyringen. Veilederne fortalte i studien at målstyringen ga et kortsiktig fokus, og for mye måling av kvantitet i stedet for kvalitet. Denne motstanden mot målstyring ble i liten grad kommunisert i møter hvor både ledelse og veiledere var til stede. Motstanden kom derimot tydeligere frem i pauser mellom møtene og i forskningsintervjuene.

- Noen veiledere viste motstand ved å være litt «ulydige», sier Sæther. - Med dette mener jeg at de bevisst gjorde andre prioriteringer enn det som var forventet av dem, fordi de mente det var riktig ut fra deres forståelse av Navs samfunnsoppdrag.

I avhandlingen blir også endringer og kompleksiteten i lederrollen i Nav studert. Det drøftes om Ny offentlig styring har ført til endringer som øker distansen mellom ledelse og øvrige ansatte, og hvilken betydning dette i så fall har. Det var mange som følte nærhet til og omsorg for sin avdelingsleder. Likevel viser studien en tydelig avstand mellom veiledere og overordnede som grupper. 

- En slik avstand kan bidra til subtile former for hverdagslig motstand blant veilederne, og at ledere i mindre grad blir involvert i å finne gode løsninger på prioriteringsdilemmaene, sier Sæther. 

Sæther sier videre at det er et ressursgap i Nav, og at prioriteringene som gis ovenfra er for omfattende. Dette fører til at man overfører dilemmaer nedover i organisasjonen. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å redusere antallet målepunkter som måler kvantitet, og heller måle kvalitet og resultater. 

- Det er viktig å gi økt tillit og mulighet for bruk av skjønn i prioriteringsarbeidet for medarbeiderne som er erfarne nok til å håndtere det, avslutter Sæther. - Det er også viktig å gi økt lederstøtte i prioriteringsarbeidet til medarbeiderne som trenger det. 

Les mer om avhandlingen til Sæther her!

Nav-veilederes utfordringer i sykefraværsoppfølgingen

Karianne Nyheim Stray har forsket på hvilke utfordringer Nav-veiledere opplever i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere.

Doktorgradsarbeidets resultater viser at Nav-veiledernes vurderingsarbeid er utfordrende fordi de sykmeldtes helseplager er sammensatt av medisinske og sosiale forhold, og fordi Nav-veilederne må samarbeide med både arbeidsgivere og fastleger om hvordan den sykmeldte sin arbeidssituasjon kan tilrettelegges og eventuelt kombineres med behandling. Nav-veiledernes arbeid kjennetegnes dermed av forhandlinger med og mellom disse partene, forsøk på overføring av ansvar for oppfølgingen til arbeidsgiverne, samt legitimering av Navs oppfølgingsrutiner og aktivitetskrav.

Stray finner at det mangler institusjonelle retningslinjer for hvordan sykmeldte arbeidstakeres funksjonsevne - eller restarbeidsevne - skal vurderes. Nav-veilederne vurderer de sykmeldte arbeidstakernes restarbeidsevne ut fra hva de er i stand til å gjøre til tross for sin medisinske diagnose, samt veiledernes subjektive vurderinger av brukernes indre motivasjon og arbeidsmoral. Dette betyr at veilederne trekker på private erfaringer fra egne helseplager, og langt på vei bruker seg selv og sin egne erfaringer som målestokk.

Ifølge veilederne som er intervjuet i doktorgradsarbeidet, må arbeidsgiverne oppdras eller læres opp i Navs aktiveringsarbeid. Denne rollen som aktiveringsagent på vegne av Nav er en forventning eller en type arbeid som arbeidsgiverne ikke nødvendigvis forstår, eller er enige i. Stray introduserer i den forbindelse begrepet arbeidsgiverrettet aktivering.

– Det kan videre se ut til at Nav-veiledere, bevisst eller ubevisst, blir policymakere i den norske aktiviseringspolitikken. Slik sett kan det se ut til at Nav sine veiledere ofte dermed går lenger enn hva som er lovgivers intensjon, sier direktør i Nav Øst-Viken, Steinar Hansen, i en kommentar til Karianne sin avhandlingen.

Stray anbefaler at videre utvikling bør rettes mot strukturene og organiseringen av veiledernes arbeid, heller enn mot deres individuelle vurderinger.

Les mer om avhandlingen til Stray her!