Dette er saken

  • Den nåværende trygdeforordningen i EØS-avtalen (883/2004, artikkel 21) ble inkorporert i Norge i 2012.
  • Ved opphold i EU/EØS-land, har NAV feilaktig lagt til grunn lovfortolkningen i folketrygdloven for ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Her står det at bruker må oppholde seg i Norge for å ha krav på disse kontantytelsene.
  • Etter at Trygderetten fra høsten 2017 avsa dommer i strid med NAVs tolkning av regelverket, har NAV vurdert regelverket på nytt.
  • I juni 2019 endret NAV praksis for kortvarige opphold. Det var ikke lenger nødvendig å søke om å få ta med seg kontantytelser ved sykdom til EU/EØS ved kortvarig opphold.
  • Etter sommeren 2019 så NAV behovet for å vurdere om retten også kunne gjelde midlertidige opphold generelt – at det ikke var lengden på oppholdet som var avgjørende, men om oppholdet var av midlertidig karakter.
  • I oktober 2019 konkluderte NAV at brukeren har rett til å ta med kontantytelser ved sykdom til EU-/EØS-land ved midlertidig opphold. Tidligere praksis og tolkning hadde altså vært feil.
  • NAV har beklaget og vil rydde opp.
  • NAV har nå etablert et eget innsatsteam som går gjennom saker som kan være berørte av feil praksis tilbake til 2012. Personer som er berørte vil bli kontaktet via telefon eller brev.

Hva skal du gjøre hvis du mottar AAP, sykepenger og pleiepenger og vurderer å reise til utlandet fremover?

Før du vurderer å reise må du forsikre deg om at reisen ikke kommer i veien for avtaler du har med behandleren din, NAV, arbeidsgiveren din eller arbeidsrettet aktivitet. Dette gjelder uansett hvor reisen går. Er du usikker, kan du ta kontakt med NAV.

Når må du søke NAV om å beholde ytelsen før du reiser?

  • Bor du i Norden kan du reise til et annet land i Norden uten å søke NAV om å beholde ytelsen. Det gjelder uansett hvilket statsborgerskap du har.
  • Er du statsborger i et EU/EØS-land kan du reise til et annet EU/EØS-land uten å søke NAV for å beholde ytelsen.
  • Skal du reise til et land utenfor EU/EØS eller Norden, må du fortsatt søke NAV før du reiser. Det gjelder uansett hvilket statsborgerskap du har.

Les mer om hva som gjelder for den enkelte ordningen:

Hva har du som er rammet krav på å få tilbake?

Du som får tilbake penger, vil få det du har innbetalt og eventuell etterbetaling for perioden du ikke har fått utbetalt tidligere, med renter.

Hvordan tar NAV kontakt med de som kan være berørt?

NAV kontakter berørte personer hovedsakelig via brev. I begynnelsen ble noen også oppringt (avsendernummer var i de fleste tilfeller 55 55 33 33).
 
Dersom vi trenger mer informasjon vedrørende saken din, så vil vi ringe deg (med tlf. nr. 55 55 33 33) eller ta kontakt via post eller Ditt NAV. NAV ber ikke om sensitive opplysninger over telefon. Hvis du har noen spørsmål eller ønsker å gi NAV nye opplysninger vedrørende saken din, så ber vi deg ta kontakt med oss på telefon 55 55 33 33 eller sende melding via Ditt NAV, alternativt kan du møte opp på NAV-kontoret ditt.

Når blir sakene ferdigbehandlet av NAV?

Alle sakene som har ført til urettmessig anmeldelse, domfellelse eller krav om å betale penger tilbake til NAV, blir ferdigbehandlet i løpet av april. 

De som har henvendt seg til NAV og mener å være berørt fordi de har fått stans, avslag eller avkortning i arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger som følge av opphold i annet EU/EØS-land, behandles fortløpende. Dette vil imidlertid ta noen lengre tid. Dersom det går mer enn en måned, vil de få brev med informasjon om saksbehandlingstiden. Det samme gjelder de sakene NAV gjenopptar på eget initiativ.

Hvis du mener du er berørt, men ikke har meldt fra, ta kontakt med NAV på telefon 55 55 33 33.

Hvorfor har ikke NAV gitt beskjed til alle som kan være berørt?

Vi jobber nå med å gå gjennom sakene for å finne ut hvem som kan være berørt, og kontakter de som skal få vurdert saken sin på nytt per brev eller telefon. Alle som tror de kan være berørt, kan kontakte NAV på telefon 55 55 33 33. Da vil henvendelsen bli registrert hos oss.

Må mottakerne skatte av tilbakebetalingen?

Du som har nedbetalt kravet til NAV, må betale skatt. Du som har nedbetalt deler av kravet, må ikke skatte av tilbakebetalingen.

Hvorfor må du som har nedbetalt kravet, skatte av utbetalingen?

Den gangen du fikk utbetalt arbeidsavklaringspenger, var det en skattepliktig ytelse. Da du tilbakebetalte kravet, reduserte NAV den tidligere ytelsen overfor Skatteetaten slik at du fikk redusert skatt. Når du nå får utbetalt ytelsen likevel, må du skatte av utbetalingen på nytt. NAV rapporterer denne på det året utbetalingen gjelder, slik at Skatteetaten kan gjøre om ligningen for det aktuelle året. Det er viktig at ytelsen rapporteres slik at du får den medregnet i pensjonsgrunnlaget ditt.

Hvor høy blir skatteprosenten?

NAV er pålagt å trekke 44 prosent skatt. Dersom du ønsker å justere skattetrekket for dine andre og fremtidige utbetalinger kan du henvende deg til Skatteetaten. For de som er bosatt i og skatter til tiltakssonen i Troms og Finnmark er skattetrekket 40 prosent.

Hvordan kan jeg få slettet en betalingsanmerkning?

Saker med betalingsanmerkning blir prioritert. Dersom du er i en særlig vanskelig situasjon på grunn av en betalingsanmerkning, kan du ta kontakt med NAV på telefon 55 55 33 33. Innsatsteamet vil da ta kontakt med deg innen 48 timer, og vurdere om din sak bør prioriteres spesielt. Da kan de behandle saken i løpet av noen dager. Dersom saken omgjøres, og gjelden slettes, kan det ta en til ti dager før betalingsanmerkningen er slettet.

Hvordan jobber NAV med å gjennomgå saker?

Vi har etablert et innsatsteam som skal gå gjennom sakene. Ulike faginstanser i NAV er koblet på, og størrelsen på teamet justeres ved behov. 

Innsatsteamet skal sikre at alle aktuelle saker blir vurdert på nytt og gitt korrekt vedtak i henhold til endret praksis.

Innsatsteamet søker i våre datasystemer for å finne personer som har fått avslag eller som har hatt stans i ytelser på grunn av utenlandsopphold. Dette er en stor og krevende jobb. De har også begynt å vurdere de enkelte sakene – de må inn i hver enkelt sak for å vurdere om saken er behandlet feil eller ikke. Saker som er feil behandlet på grunn av feil lovforståelse, vil bli rettet opp og den enkelte vil bli kontaktet via brev eller telefon.

Per 18. februar 2020 var situasjonen slik:  

  • Vi har utbetalt drøyt 34 millioner kroner til 540 personer. Det er store variasjoner i utbetalingsbeløpene. Ytterligere 160 saker er ferdigbehandlet til utbetaling, men her er det ikke utbetalt noe da disse personene ikke har tilbakebetalt noe til NAV.
     
  • NAV Kontaktsenter har fått drøyt 2 400 henvendelser om saken.

Har de berørte rett til å få dekket utgifter til advokat (eller annen juridisk bistand)?

NAV dekker utgifter til advokat (juridisk bistand) når NAV har gjort en feil og det har vært nødvendig med advokat (eller annen juridisk bistand) for å få endret vedtaket. I slike tilfeller dekkes dette etter forvaltningslovens § 36.

Dersom det fremsettes et krav om erstatning og man får erstatning, vil utgifter til advokat (eller annen juridisk bistand) kunne være en del av det man får erstattet. I slike tilfeller dekkes dette etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Regjeringen har besluttet å etablere et særskilt rettshjelpstiltak knyttet til NAVs feilaktige håndtering av EUS trygdeforordning. Rettshjelpen gjelder først etter at NAV har vurdert saken og fattet nytt vedtak. Les mer om rettshjelpstiltaket.

Hvis man får omgjort vedtaket, vil man ha krav på renter eller annen erstatning i tillegg?

Når man får omgjort et vedtak og får etterbetalt en ytelse vil man få renter etter en bestemmelse i folketrygdloven § 22-17.

Hvis man i tillegg mener feilen NAV har gjort medførte et direkte økonomisk tap kan dette tapet dekkes etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Hvorfor tok det så lang tid fra trygdrettskjennelsene begynte å komme utover våren 2018, til praksisendringen kom høsten 2019?

Dette jobber vi i Arbeids- og velferdsdirektoratet med å finne ut av nå. Regjeringen har også opprettet et eksternt granskingsutvalg som skal se på saken. I tillegg skal saken opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.

Hva skal regjeringens granskingsutvalg gjøre?

Utvalget skal gjøre en grundig og fullstendig gjennomgang av feilpraktiseringen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. Alle relevante sider av saken skal belyses:

  • Arbeids- og sosialdepartementets håndtering og rolle i saken, herunder også innlemming av forordning 883/2004, styring av/dialog med NAV og behandlingstid, fram til november 2019. I denne sammenheng skal også informasjon fra regjeringen til Stortinget vurderes.
  • NAV og Trygderettens håndtering og rolle i saken.
  • Kartlegge og vurdere bakgrunnen for Arbeids- og velferdsetatens tolkning og praktisering av trygdeforordningen og øvrig EØS-rett knyttet til muligheten for å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig opphold i andre EØS-land.
  • Påtalemyndighetenes og domstolenes håndtering av sakene, og eventuelle andre saker i det sivile rettssystemet. Vurderingene skal ikke utfordre påtalemyndighetens og domstolenes uavhengighet.
  • Vurdere om praksis før 2012 også må gjennomgås.

Utvalget skal også redegjøre for læringspunkter som avdekkes, blant annet for å ivareta rettssikkerheten til personer som mottar ytelser fra NAV.

Utvalget skal legge fram utredningen sin for Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 1. juni 2020.

Les mer om granskingsutvalget på regjeringen.no.

Hvilke ytelser er berørt og hvordan? Hva er egentlig en kontantytelse, og hva skiller disse fra andre ytelser?

Alle pengeutbetalinger fra trygden/NAV omtales i forordningen (EU-loven) som «kontantytelser», men ikke alle kontantytelser er omfattet av den aktuelle artikkelen i EU-forordningen (artikkel 21). De ytelsene vi nå har vurdert å være berørt av den aktuelle artikkelen er kontantytelser knyttet til sykdom: sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Pensjoner har en egen definisjon i forordningen og pensjonsutbetalinger anses vanligvis ikke som kontantytelse.

Kan feiltolkningen også gjelde saker fra før 2012?

Vi har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet om behovet for å avklare rettstilstanden før 2012 og vår praktisering av EUs trygdeforordning, artikkel 21.
 
Departementet har bedt granskingsutvalget vurdere om praksis før 2012 må gjennomgås. Vi vil derfor ikke igangsette et eget arbeid på dette området før utvalgets vurdering foreligger. Vi legger til grunn at utvalget vil gi sin vurdering av dette i god tid før 1. juni, som er fristen utvalget har fått på sitt arbeid.

Kan feiltolkningen gjelde andre ytelser enn arbeidsavklaringspenger, pleiepenger og sykepenger?

EU/EØS-forordningens artikkel 21, som er sakens kjerne i denne saken, gjelder bare ytelser ved sykdom. Vi har likevel gått gjennom alle våre områder for å forsikre oss om at vår praktisering er i tråd med EU-/EØS-forordningene. Arbeidet viser at det ikke er noen systematiske feil i NAVs praksis sett opp mot EØS-regelverket. Vår vurdering finner du her: Vurdering av NAVs praksis på stønadsområdene sett opp mot etaten EØS-rettslige forpliktelser.