Utbetalinger til personer i utlandet

Statistikk for året 2025

Tabeller

13 milliarder utbetalt til utlandet i 2025
Av de totalt 676 milliarder kronene Nav utbetalte til personer i 2025, gikk 13 milliarder til personer bosatt i utlandet. Det tilsvarer 1,9 prosent av de samlede utbetalingene i 2025.
115 000 personer bosatt i utlandet mottok utbetaling fra Nav gjennom 2025. I gjennomsnitt mottok hver mottaker i utlandet 114 000 kroner.
Blant utbetalingene til utlandet er alderspensjon den klart største ytelsen med 67 600 mottakere og 7,3 milliarder  kroner utbetalt. Deretter følger uføretrygd (2,2 mrd kr) og sykepenger (1,4 mrd kr). Det ble utbetalt 420 millioner kroner i dagpenger til personer bosatt i utlandet i fjor.  
De fleste som mottar utbetalinger fra Nav i utlandet, oppholder seg i Europa. Landene med flest mottakere var Sverige, Polen og Danmark.

Fakta

Innhold i tabellene

Statistikken viser utbetalinger til personer i utlandet for Nav-stønader i folketrygden (foreldrepenger, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførhet, alder og ytelser til gjenlevende), kontantstøtte og barnetrygd. Ved utbetalinger fra Nav skilles det mellom rettighetshavere (personer som har rett til ytelsen, den som fysisk mottar ytelsen) som regel rettighetshaver, men kan også være arbeidsgiver, verge, o.l.)) og skyldner.

Statistikk over utbetalinger til personer i utland er basert på personkjennetegn for rettighetshaver. For enkelhet skyld benyttes 'mottaker' som betegnelse på rettighetshaver i disse tabellene.

Endringer i satser og regelverk 2025
Endringer i grunnbeløp, satser og regelverk påvirker hvor mye mottakere får utbetalt i stønader fra Nav. De viktigste endringene i 2025 var:

Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i folketrygden økte med 4,8 prosent fra 2024 til 2025. Dette slår direkte ut i tilsvarende utgiftsøkning på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), etterlattepensjon og stønad til enslig mor eller far.

Alderspensjon reguleres med gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst. I praksis er det her gjennomsnittet av Finansdepartementets anslag for forventet prisvekst og veksten i G som benyttes. Det medførte at alderspensjon i 2025 ble regulert med 3,4 prosent.

Ifølge SSB var årslønnsveksten fra 2024 til 2025 på 5,0 prosent. Det slår ut i tilsvarende utgiftsøkning for sykepenger. For dagpenger antas det normalt at utviklingen avhenger av lønnsvekst med 1 års etterslep. Det er da lønnsveksten i 2024 på 5,6 prosent som slår ut i utgiftene i 2025.

Barnetrygd var ved starten av 2025 1 766 kroner per måned. 1. mai økte satsen til 1 968 kroner. Fra 1. oktober ble det innført Finnmark og Svalbardtillegg med 500 kroner.

Se mer under satser på nav.no.

Sammenliknbarhet over tid:
Nav publiserte i mars 2025 rapporten Utviklingstrekk i folketrygden 2013–2033. Denne viser framskrivninger for Folketrygden til 2033.

Statistikken «Beløp utbetalte stønader. Tidsserie 2013-2025» er justert for lønnsvekst. Det er i hovedsak i tråd med rapporten Utviklingstrekk i folketrygden.

Øvrige statistikker på denne siden viser nominelle beløp.

Under koronakrisen ble innført en rekke midlertidige regelendringer for å avhjelpe de som ble rammet. En detaljert oversikt over alle koronaregler er publisert på side 31 i Nav-rapport nr. 5 – 2022 Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030, 2022-utgaven. Disse regelendringene ble i hovedsak faset ut i 2021. For dagpenger ble de siste regelendringene utfaset mars 2022.