Utviklingstrekk i folketrygden 2012–2032
NAV-rapport nr. 8 – 2023
Rapporten er skrevet sammen med Helsedirektoratet og omhandler hvilke faktorer som har påvirket utgiftene i folketrygden i perioden 2012–2022 og i framskrivinger til 2032.
Hovedfunn i rapporten:
Målt i faste 2024-kroner har utgiftene i folketrygden økt med 92 milliarder kroner fra 2012 til 2022, til 624 milliarder kroner. Vekst i alderspensjonsutgiftene utgjør 77 milliarder kroner, mens de helserelaterte ytelsene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) i sum har økt med 10 milliarder kroner.
Fra 2022 til 2032 ventes en utgiftsvekst på ytterligere 92 milliarder kroner:
Vekst i alderspensjonsutgiftene bidrar mest til veksten med 59 milliarder kroner, til tross for at pensjonsreformen demper utgiftsveksten framover.
Utgifter til helsetjenester (blant annet legemidler, frikortordningen og refusjoner til fastleger og andre behandlere) ventes å øke med 16 milliarder kroner. Det skyldes flere eldre, og at det kommer nye og dyrere legemidler.
De helserelaterte trygdeytelsene ventes å øke med 14 milliarder kroner, som er noe høyere vekst enn hva befolkningsutviklingen tilsier. Det skyldes at sykefraværet har fortsatt å øke etter koronapandemien, og at det blant annet som følge av regelendringer også ligger an til å bli flere mottakere av arbeidsavklaringspenger enn i 2022.
Utgiftene i folketrygden ventes å øke som andel av fastlands-BNP (bruttonasjonalprodukt), fra 15,8 prosent i 2022 til 17,4 prosent i 2032. Det betyr at en økt andel av verdiskapingen må brukes til å finansiere folketrygden.
Etter at andelen av statsbudsjettet brukt til folketrygden gikk ned i perioden 2012–2022, ventes nå en økning fram mot 2024, til 35,0 prosent.