Kort om menerstatning
Menerstatning er en erstatning for ulemper du har fått som skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom.
Menerstatning er aktuelt for deg som
Innhold
Nyttig å vite
Kort om menerstatning
Menerstatning er en erstatning for ulemper du har fått som skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom.
Menerstatning er aktuelt for deg som
Hvem kan få?
For å kunne søke om menerstatning, må du ha fått en betydelig og varig fysisk eller psykisk skade eller sykdom som skyldes en arbeidsulykke eller skadelig påvirkning i et yrke.
Skaden eller sykdommen må være godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom, eller NAV må kunne godkjenne den samtidig som du søker om menerstatning.
Medisinsk invaliditet
Menerstatningen blir beregnet etter hvor stor varig medisinsk invaliditet skaden eller sykdommen gir. Vi mener da den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom vanligvis fører til.
Hvis den medisinske invaliditeten din er under 15 prosent, har du ikke rett til menerstatning.
Tap av inntekt
Menerstatning er ikke en erstatning for tap av inntekter som du har mistet.
Heller ikke tap av personlige ferdigheter eller mulighet til å gjennomføre fritidsaktiviteter betyr noe for størrelsen på menerstatningen. Hvis du har fått innvilget uføretrygd av NAV, har heller ikke størrelsen på uføregraden noen sammenheng med den medisinske invaliditeten.
Hvis du har en yrkesskade eller yrkessykdom, kan du få dekket tap av inntekt ved å søke NAV om sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Siden du ikke får erstatning for tap av inntekt når NAV gir menerstatning, vil menerstatning fra NAV ofte være mindre enn hvis du får erstatning for den samme skaden eller sykdommen fra et forsikringsselskap.
Flere skader
Hvis du har flere godkjente yrkesskader eller yrkessykdommer som har gitt deg varig skade, kan du søke om menerstatning for alle. Dette gjelder også hvis du har fått en følgeskade etter en tidligere godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Da kan du få menerstatning etter en samlet vurdering av varig medisinsk invaliditet for alle yrkesskadene og/eller sykdommene.
Hvis du allerede har fått menerstatning, og skaden eller sykdommen din har blitt forverret, kan du søke om høyere menerstatning. Det samme gjelder hvis du mener du har en ny varig skade etter en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom.
Når kan du få?
NAV kan ikke gi menerstatning før ett år etter at skaden skjedde, hvis ikke det er klart at du fyller vilkårene før.
Skaden din må være medisinsk behandlet og tilstanden din varig og stabil. Vanligvis er det for tidlig å kunne fastsette hvor stor medisinsk invaliditet du kanskje har hvis du for eksempel skal opereres eller ha videre behandling.
Du trenger ikke innhente din egen vurdering fra lege eller en spesialist før du sender søknaden til NAV. Vi innhenter vurderinger fra spesialister som har spesialkompetanse innenfor din skade og sykdom. Vi vil be om en vurdering av hvilken fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse skaden din har ført til, sammenliknet med en frisk kropp.
Når vi har fått nødvendige spesialisterklæringer vurderer vi om du har rett til menerstatning og hvor mye.
Som hovedregel vil NAV beregne og utbetale menerstatning fra den kalendermåneden arbeidsulykken skjedde, eller skadetidspunktet som har blitt bestemt for en yrkessykdom.
Hvis du søker om menerstatning mer enn 3 år etter skadetidspunktet, kan NAV bare beregne menerstatning fra inntil 3 år før NAV fikk søknaden.
Hvis du dør før NAV kan avgjøre den medisinske invaliditeten din, kan vi ikke utbetale menerstatning.
Hvis din varige medisinske invaliditet var bestemt, og du dør før det har blitt utbetalt penger, blir erstatningen begrenset til og med måneden du dør.
Hvis du mottar menerstatning som et månedlig beløp og du dør, utbetaler NAV menerstatning til og med måneden du går bort.
Etterlatte og menerstatning
Menerstatning er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom. Etterlatte kan ikke søke om menerstatning. Se hvilke rettigheter du kan ha hvis du har mistet noen i nær familie.
Hvor mye kan du få?
Menerstatning blir gitt i 9 erstatningsgrupper. For å vurdere hvor stor varig medisinsk invaliditet en skade eller sykdom gir, bruker NAV en fast invaliditetstabell (lovdata.no).
Tabellen gir en oversikt over ulike skader og sykdommer og viser invaliditetsgraden i prosent som en bestemt skade eller sykdom gir.
Som eksempel vil en kneleddsprotese som fungerer godt gi 15 prosent varig medisinsk invaliditet, mens tap av luktesans gir 5 prosent.
Hvis følgene av skaden din er store og krevende sammenlignet med et normaltilfelle, kan du få menerstatning i en høyere gruppe. Du må ha hatt en skade eller sykdom før skadetidspunktet som forstørrer helsetapet sammenlignet med andre.
For eksempel vil tap av syn på ett øye kunne bli vurdert som en større skade hvis du allerede hadde tapt syn på det andre øyet før arbeidsulykken.
Den høyeste gruppen er for svært omfattende skader der en person har mistet det meste av kroppsfunksjonene sine.
Hvis skaden eller sykdommen ikke er nevnt i tabellen, fastsetter NAV invaliditetsgraden ut fra skjønn.
Størrelsen på menerstatningen blir beregnet ut fra folketrygdens grunnbeløp og hvilken erstatningsgruppe du tilhører, se oversikt med månedlig utbetaling.
Erstatningsgruppe og månedlig utbetaling
Gruppe og fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning i prosent av grunnbeløpet og månedlig utbetaling |
---|---|
Gruppe 0 (mindre enn 15 %) | Ingen erstatning |
Gruppe 1 (15-24 %) | 7 % = 692 kroner per måned |
Gruppe 2 (25-34 %) | 12 % = 1 186 kroner per måned |
Gruppe 3 (35-44 %) | 18 % = 1 779 kroner per måned |
Gruppe 4 (45-54 %) | 25 % = 2 471 kroner per måned |
Gruppe 5 (55-64 %) | 33 % = 3 262 kroner per måned |
Gruppe 6 (65-74 %) | 42 % = 4 152 kroner per måned |
Gruppe 7 (75-84 %) | 52 % = 5 140 kroner per måned |
Gruppe 8 (85-100 %) | 63 % = 6 228 kroner per måned |
Gruppe 9 (betydelig større følger av skaden enn ved invaliditetsgrad 100 %) | 75 % = 7 414 kroner per måned |
Menerstatning som engangsbeløp
Hvis du ønsker menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, beregner NAV beløpet ut fra
- grunnbeløpets verdi ved første kalendermåned du har rett på menerstatning
- erstatningsgruppen du er plassert i
- gjennomsnittlig levealder
- kjønn
- en renteavkastning på 6 prosent per år
Hvis du allerede har fått utbetalt menerstatning og har fått en ny yrkesskade, fastsetter NAV en ny samlet invaliditet for alle skadene. Hvis det fører til at du blir plassert i en høyere erstatningsgruppe, vil du få en høyere utbetaling.
Det samme gjelder hvis følgene etter en yrkesskade blir forverret, og den medisinske invaliditeten din øker.
Hvor lenge kan du få?
Menerstatning er en skattefri erstatning som blir utbetalt som et fast beløp hver måned så lenge du lever.
Du kan også få menerstatning utbetalt som et engangsbeløp. Hvis du ønsker det, må du gi NAV skriftlig beskjed.
Når utbetales pengene?
Menerstatning blir utbetalt en gang i måneden, med mindre du velger erstatningen som et engangsbeløp.
Utbetalingsdato er dagen NAV garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetalingsdatoer i 2023 |
---|
20. januar |
20. februar |
20. mars |
20. april |
16. mai |
20. juni |
20. juli |
18. august |
20. september |
20. oktober |
20. november |
12. desember |
I din utbetalingsoversikt kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.
Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir ikke trukket skatt.
Søknad og dokumentasjon
Du søker digitalt eller på papir. Det er viktig at du fyller ut alle aktuelle punkter i søknaden.
Hva skjer når NAV får søknaden din?
NAV sjekker om du allerede har en godkjent yrkesskade og/eller yrkessykdom. Hvis skaden ikke er meldt tidligere, må skaden eller sykdommen meldes som yrkesskade eller yrkessykdom.
Du vil som hovedregel bli bedt om å sende oss relevante journalopplysninger fra før skadedatoen og frem til dagens dato, slik som opplysninger fra leger og behandlere du har vært i kontakt med.
Vi undersøker om du fortsatt venter på en operasjon eller annen medisinsk behandling. Vi kan ikke vurdere varig medisinsk invaliditet før du er ferdigbehandlet.
Se mer om hva som skjer og hva NAV kan kontakte deg om.
Når NAV har fått journalopplysningene om skaden eller sykdommen, ser vi om det er aktuelt å be om vurderinger fra en spesialist. I så fall vil spesialisten få fullmakt til å utrede skaden eller sykdommen din. NAV sender aktuelle opplysninger i saken din til spesialisten.
Innkalling til spesialist
Du kan bli innkalt til undersøkelse hos spesialisten. Spesialisten skal vurdere sammenhengen mellom de plagene du har nå og skaden eller yrkessykdommen du har blitt påført, og anslå hvor stor den varig medisinske invaliditeten er.
Søker du om høyere menerstatning?
Søker du om høyere menerstatning for samme skade, trenger vi opplysninger i pasientjournalen din fra forrige vurdering av skaden og frem til dagens dato.
NAV dekker kostnader ved utredninger
NAV betaler for utredningen hos spesialisten og spesialisterklæringen. Du skal ikke betale egenandel hos spesialisten.
Du kan søke tilskudd til reiseutgifter for møter hos en spesialist som NAV har bestilt i saken din.
Du kan også på eget initiativ legge frem en spesialisterklæring i saken din og søke om å få dekket kostnadene. Det kan få dekket kostnadene hvis erklæringen har avgjørende betydning for saken din.
Saksbehandlingstid og vedtak
På grunn av ventetid på utredning hos spesialister, kan saksbehandlingstiden hos NAV være opptil 18 måneder.
Når NAV har fått nødvendige spesialisterklæringer gjør vi et vedtak om menerstatning. Vi sender brev med vedtaket til deg eller din fullmektig.
Du kan klage på vedtaket hvis du ikke er enig. Saken blir da behandlet i NAV Klageinstans og eventuelt senere i Trygderetten.
Du kan bestemme utbetalingsform på menerstatning og samtidig klage på vedtaket. Utbetalingen kan starte før klagen din er avgjort.
Du kan ta kontakt med NAV hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.
Klagerettigheter
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du skal gå fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist.
Anke vedtak
Hvis du har fått et vedtak fra NAV Klageinstans som du mener er feil, kan du med noen unntak anke. I vedtaket kan du lese om fristen for å anke.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Mer om
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg