Pengestøtte
Stønad til skolepenger for enslig mor eller far
Dekker utgifter til studieavgift, semesteravgift og eksamens- gebyr når du tar utdanning og er alene med barn.
Statsbudsjettet for 2026 varsler endring i ytelsene til enslig mor eller far
I vedtatt statsbudsjett for 2026 er det lagt opp til endringer i stønadene til enslig mor eller far. Endringene innebærer at overgangsstønad og andre ytelser knyttet til det å være enslig mor eller far skal fases ut for hovedgruppen av mottakere.
Noen grupper skal fortsatt ha rett til overgangsstønad. Det gjelder de som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller barn med særlig tilsynsbehov.
Endringene skal kun gjelde nye saker fra 1. juli 2026. Ingen som mottar stønadene i dag vil miste det de allerede er innvilget.
Stortinget vil behandle og fatte et endelig vedtak om endringene og et mer detaljert regelverk i løpet av våren.
Vi oppdaterer denne teksten så snart vi vet mer.
Hvem kan få?
For å ha rett til stønad til skolepenger, må du som hovedregel
Du regnes som enslig mor eller far hvis alle disse punktene gjelder deg:
- Du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene.
- Du er biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barn.
- Du er ugift, separert, skilt eller har søkt om separasjon eller skilsmisse hos Fylkesmannen eller domstolen.
- Du bor alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med.
- Du bor ikke svært nært den andre forelderen. Med det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun. Vi kan gjøre unntak hvis dere selv ikke har hatt mulighet til å velge fritt hvor dere skal bo.
Hva er avtale om delt fast bosted?
Delt fast bosted betyr at barnet har fast bosted hos begge foreldrene. Dette er ikke det samme som at barnet har fast bosted hos den ene forelderen og eventuelt overnatter hos den andre i forbindelse med samvær.
Avtale om delt fast bosted er en juridisk avtale i henhold til barneloven §36. En slik avtale innebærer at begge foreldre i fellesskap tar større avgjørelser på vegne av barnet, for eksempel hvor barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo.
Du regnes ikke som enslig mor eller far hvis
- du bor sammen med en du har barn med, uavhengig av om dere er kjærester eller ikke
- du bor sammen med kjæresten din
- du eller den andre forelderen får, eller tidligere har fått stønad til enslig mor eller far for felles barn og dere får et nytt barn sammen
- du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
- du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far
Du kan få stønad til skolepenger når du tar en utdanning som Nav har godkjent.
For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.
Hvis du er EØS-borger eller familiemedlem med en EØS-borger:
- Du kan fortsette å motta stønad ved opphold i andre EØS-land, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt.
- Du kan ha rett til stønad hvis du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge).
- Hvis du bor sammen med barnet i et annet EØS-land, og den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelse eller pensjon fra Norge, har du selvstendig rett på stønad.
Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i de siste 5 årene for å ha rett til stønad. Vi kan gjøre unntak hvis du har vært medlem i minst 5 år etter at du ble 16 år, hvis avbruddet i medlemskapet har vart mindre enn 10 år.
Egne regler for medlemskap for EØS-borgere
Hvis du har opparbeidet deg trygdetid i et annet EØS-land, kan denne trygdetiden telle likt som norsk trygdetid. Nav kan med andre ord legge sammen trygdetid fra andre EØS-land og norsk trygdetid når vi vurderer om du fyller kravet om 5 års medlemskap. Trygdetid fra andre EØS-land må dokumenteres.
Det er kun er statsborgere fra EØS-land eller tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger som kan legge sammen trygdetid fra andre EØS-land med norsk trygdetid. Hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, har ikke statsborgerskap betydning.
For å ha rett til stønad, må denne utdanningen være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv.
Vi vurderer utdanningen du vil ta når du søker om stønad eller når du allerede får stønad og skal begynne i utdanning. Da vurderer vi
- hva som er målet med utdanningen din
- om det er nødvendig med utdanning for å kunne nå målet ditt
- om utdanningen er hensiktsmessig. Da vurderer vi blant annet både arbeidsmarkedets behov og dine muligheter
Har du allerede en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke eller som kan benyttes i flere yrker, vil du som hovedregel ikke få støtte til mer utdanning.
Vi kan gjøre unntak hvis du har en utdanning eller yrkeserfaring som ikke lenger er relevant i dagens arbeidsmarked. Høgskole eller universitetsutdanning blir ikke utdatert.
Vi kan også gjøre unntak fra denne regelen hvis utdanningen din/yrket ditt ikke er forenlig med omsorgen for barn.
Hovedregelen er at det er offentlige utdanninger som godkjennes. Kun i helt spesielle tilfeller kan du få godkjent privat utdanning.
Vi kan også orientere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg. Vi kan hjelpe deg med å lage en aktivitetsplan, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.
Hva kan du få?
Stønaden dekker de faktiske utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr.
Utgifter til læremidler, reise, flytting og ekstra boutgifter i forbindelse med utdanningen kan du søke om å få dekket av tilleggsstønader.
Du kan få dekket utgiftene dine opp til en øvre grense som er fastsatt av Statens lånekasse for utdanning.
Satser
For skoleåret 2026/2027 er det disse satsene som gjelder:
| Nivå | Maksimalt beløp i året |
| Videregående skole-nivå | 33 145 kroner |
| Høgskole eller universitet | 79 432 kroner |
Hvis du studerer på deltid, vil den øvre grensen bli lavere. Dette gjelder også hvis du ikke har rett til stønad hele skoleåret.
Hvis du får stipend til å dekke studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr uten at det er behovsprøvd, vil stønad til skolepenger reduseres. Dette gjelder ikke støtte fra Lånekassen.
Du får stønad til skolepenger for ett skoleår av gangen. Du kan få stønad så lenge det er nødvendig med utdanning eller opplæring.
Du kan kun få stønaden så lenge du har rett til overgangsstønad. Dette gjelder uavhengig av om du faktisk får overgangsstønad i denne perioden eller ikke.
Får du eller har du tenkt å søke om overgangsstønad?
Du kan få overgangsstønad i inntil 3 år. Du bruker av denne perioden hvis du får stønad til skolepenger. Dette gjelder hvis
- du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men ikke har søkt om det
- du har rett til overgangsstønad i denne perioden, men valgt å ikke få
- du har fått innvilget overgangsstønad, men inntekten din er for høy til at stønaden blir utbetalt
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
- Er helt eller delvis alene med barnDette kan du ha rett til
Søke, ettersende eller klage
Du kan søke så snart du har fått faktura fra skolen, og senest innen 6 måneder etter at du fikk denne.
Du kan søke digitalt eller på papir. Det er viktig at du fyller ut alle relevante punkter og legger ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine.
Spørsmålene i søknaden, sammen med eventuell dokumentasjon, gir oss svar på det vi trenger for å behandle søknaden din. Hvis vi trenger mer informasjon vil vi ta kontakt med deg.
Utgifter til studieavgift, semesteravgift og/eller eksamensgebyr
Faktura i ditt navn
Utdanningen du tar eller skal ta
Dokumentasjonen som viser:
- navn på studiested
- navn på studie
- hvor mye du skal studere
- perioden du skal studere
Dokumentasjonen må vise tydelig hvem det gjelder
Hvis du er gravid
Terminbekreftelse
Hvis dere har samværsavtale for barnet/barna
Samværsavtale
Hvis du er alene med barn på grunn av samlivsbrudd med den andre forelderen eller dere tidligere har bodd sammen
Bekreftelse på samlivsbruddet. Bekreftelsen må være signert av dere begge og vise dato for bruddet. Slik kan en bekreftelse på samlivsbrudd (PDF 35 kB) se ut. Dette er ikke meklingsattesten fra familievernkontoret.
Hvis dere har søkt separasjon eller skilsmisse, men ikke er separert eller skilt enda
Bekreftelse fra Fylkesmannen på søknad om separasjon eller skilsmisse
Hvis en av dere har reist sak om skilsmisse for domstolen
Bekreftelse på at det er reist sak for domstolen
Hvis du er gift uten at dette er registrert i Folkeregisteret
Dokumentasjon på inngått ekteskap
Hvis du er separert eller skilt uten at dette er registrert i Folkeregisteret
Dokumentasjon på separasjon eller skilsmisse
Hvis dere har skriftlig avtale om delt fast bosted
Avtale om delt fast bosted
Hvis den tidligere samboeren din fortsatt er registrert på din adresse og ikke samarbeider om adresseendring
Dokumentasjon som viser at bor alene med barn og tidspunktet for når dere flyttet fra hverandre:
- Dokumentasjon som bekrefter at du har vært i kontakt med Folkeregisteret fordi den tidligere samboeren din har flyttet ut
- Informasjon om hvor den tidligere samboeren din bor nå
Hvis du kan dokumentere begge punktene over, er dette som regel tilstrekkelig. Dersom du ikke har slik dokumentasjon, kan du for eksempel legge ved:
- husleiekontrakt for begge parter
- dokumentasjon som bekrefter at tidligere felles bolig er overdratt til en av partene. Dette kan være skifte og/eller dokumentasjon på hvem som er låntaker for boligen du bor i.
- bekreftelse fra barnevernet om at du bor alene med barn
- dokumentasjon som viser separate bo- og husholdningsutgifter. Dette kan være kontoutskrifter som viser betalt husleie, eller andre faste boutgifter slik som strøm og kommunale avgifter.
Dersom barnehage, skole, helsestasjon eller lignende kjenner familiesituasjonen din godt, kan en uttalelse fra dem være en del av helhetsvurderingen vi gjør av bosituasjonen din. Dette kan inkludere informasjon om hvem som henter og leverer, og kommer eventuelt i tillegg til annen dokumentasjon.
Hvis den andre forelderen ikke samarbeider om adresseendring for barn som bor hos deg
Dokumentasjon på at barnet bor hos deg, for eksempel:
- grunnen til manglende adresseendring for barnet
- kopi av flyttemelding/tips til Folkeregisteret
- bekreftelse fra for eksempel barnehage/skole, barnevern eller helsestasjon
Du kan ta kontakt med Nav hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.
Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad | 8 uker |
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til Nav-enhet | 10 uker |
| Klage til Nav klageinstans | 3 måneder |
| Anke til Nav klageinstans | 2 måneder |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Når du har stønad til skolepenger
Stønad til skolepenger blir utbetalt som et engangsbeløp innen den 20. i den måneden du har fått innvilget pengestøtten fra.
Hvis vi gjør vedtaket senere enn den måneden du har fått innvilget pengestøtten fra, vil støtten bli utbetalt i løpet av en uke.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir ikke trukket skatt.
Du må melde fra til oss hvis
- du endrer, avbryter eller reduserer omfanget av utdanningen din
- du blir syk og dette hindrer deg i å være i utdanning
- du får avslag på søknaden din om separasjon eller skilsmisse
- du inngår samboerskap, partnerskap, eller gifter deg
- du blir kjæreste med en du tidligere har bodd sammen med og har barn med
- du venter nytt barn
- samværsordningen endres
- den daglige omsorgen for barnet blir midlertidig eller varig overlatt til andre
- du skal oppholde deg i utlandet
- den andre forelderen flytter svært nærme deg. Men det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun.
Ferie og utenlandsopphold
Du må melde fra til oss hvis
- du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 6 uker
- du skal reise til utlandet og allerede har oppholdt deg i utlandet i 6 uker i løpet av de siste 12 månedene
- du skal reise til utlandet og dette oppholdet fører til at du vil ha oppholdt deg i utlandet i mer enn 6 uker i løpet av de siste 12 månedene
For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.
Du kan være i utlandet i inntil 6 uker, det vil si 42 dager, i løpet av en 12 måneders periode mens du får stønad. Helgeopphold på inntil 2 overnattinger teller ikke med.
Du kan også beholde stønaden hvis du jobber for en norsk arbeidsgiver i utlandet.
Hvis du fyller de andre vilkårene for stønaden, kan du fortsatt ha rett til stønad ved opphold i andre EØS-land hvis
- du allerede mottar stønad som enslig mor eller far
- du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge)
- du og barnet ditt bor i et annet EØS-land, mens den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelser eller pensjon fra Norge
Oppdatert 19.02.2026
Finner du ikke svaret her? Ta kontakt med oss
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida. Du kan be Frida om å få chatte med en veileder (hverdager 09.00–15.00).
Alltid åpen
Skriv til oss
Still oss et spørsmål og få skriftlig svar.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
