For samarbeidspartnere — For ansatte i kommunen eller fylkeskommunen
Tar imot flyktninger fra Ukraina
Ukrainske borgere som søker beskyttelse i Norge, kan ha rett til sosialhjelp.
NAV-kontorene skal hjelpe og veilede ukrainske flyktninger som skal registrere seg hos politiet. NAV-kontorene skal også hjelpe med å avklare hvilke muligheter personen har til å få statlig innkvartering.
Informasjon til flyktninger fra Ukraina
Informasjon til arbeidsgivere som vil rekruttere flyktninger
Regjeringen har bestemt at ukrainske borgere som kom til Norge etter 24. februar, får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Ordningen trådte i kraft 11. mars 2022.
Ordningen innebærer at flyktningene får tillatelser som gjelder for ett år, og gir blant annet:
- rett til å arbeide
- rett til å få sin nærmeste familie til Norge
Flyktningene får midlertidig kollektiv beskyttelse basert på sin gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering.
Politiet har ansvar for å registrere flyktningene, mens selve vedtaket om kollektiv beskyttelse blir fattet av UDI.
På de aller fleste steder i Norge må må man avtale tidspunkt hos politiet før man møter opp.
De som tar kontakt med NAV-kontoret før de har registrert seg hos politiet, bør bli veiledet til å registrere seg så raskt som mulig.
NAV-kontoret kan vise til informasjon om hvordan man registrerer seg hos politiet (politiet.no).
Sosialtjenestelovens formål er blant annet å hjelpe vanskeligstilte, og bidra til sosial og økonomisk trygghet.
Loven gjelder for alle som oppholder seg i Norge, men det finnes begrensninger for personer som ikke er norske statsborgere eller som ikke har bopel i landet.
Disse begrensningene er blant annet beskrevet i § 1 og § 2 i forskriften.
Forskriften § 1
§ 1 første ledd fastsetter at personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, ikke har krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning jf. § 17 i loven. Hvis personen befinner seg i en nødssituasjon og ikke kan sørge for livsoppholdet sitt, har han/hun likevel rett til hjelp, jf. § 1 andre ledd.
Det er imidlertid gjort unntak fra dette for personer som har rett til å bli i landet i påvente av behandling av søknad om oppholdstillatelse, jf. § 1 fjerde ledd. Personer som er omfattet av § 1 fjerde ledd har rett på tjenester etter loven på lik linje med befolkningen for øvrig.
Forskriften § 2
§ 2 første ledd begrenser rettighetene etter loven for personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få, statlig innkvartering. Dette omfatter også personer som er i alternativ mottaksplassering.
Disse personene har ikke har krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning jf. § 17 i loven. Dette er i samsvar med ansvarsdelingen mellom stat og kommune og med prinsippet om økonomisk stønad som subsidiær ytelse.
Personer som er innvilget opphold i Norge, og som flytter fra statlig innkvartering på eget initiativ og søker om sosiale tjenester, kan henvises tilbake til det statlige tilbudet med mindre dette er åpenbart urimelig, jf. § 2 annet ledd.
Hva betyr dette for ukrainske borgere?
Ukrainske borgere som ikke har registrert seg hos politiet og er i en nødssituasjon, har rett til opplysning, råd og veiledning. Hvis personen ikke har fått time for registrering hos politiet, bør NAV-kontoret informere og eventuelt hjelpe vedkommende til å få registrert seg så raskt som mulig.
Nødsituasjon
Hvis personen er i en nødsituasjon, har hen rett til hjelp til det helt nødvendigste. NAV-kontoret vurderer hva det er forsvarlig å dekke i denne situasjonen. Hvis personen har barn, skal NAV-kontoret ta spesielt hensyn til barnas behov.
Sted å bo
Det kan være ventetid for å få time til registrering hos politiet på grunn av stort press. Derfor må NAV-kontoret på vanlig måte avklare om personen har andre muligheter for et sted å bo, som for eksempel akuttinnkvartering eller annen type midlertidig innkvartering.
Ukrainske borgere som venter på vedtak om kollektiv beskyttelse, kan få statlig innkvartering. Økonomisk støtte er en subsidiær ytelse, og NAV-kontoret skal derfor bruke de andre mulighetene som finnes først.
Statlig innkvartering
Det er viktig at tilbudet om statlig innkvartering er et faktisk tilbud som personen kan bruke. Hvis ikke må NAV-kontoret ivareta personens bosituasjon frem til tilbudet om statlig innkvartering er en faktisk mulighet.
I slike situasjoner skal NAV-kontoret avklare om akuttinnkvartering kan være en mulighet.
Ukrainske borgere som har fått vedtak om kollektiv beskyttelse, har etter loven fulle rettigheter. De som har fått vedtak, kan få statlig innkvartering frem til de har blitt bosatt i en kommune.
Ukrainske borgere som aldri har vært i statlig innkvartering eller alternativ mottaksplass, vil også kunne ha denne retten. NAV-kontoret må avklare om tilbud om statlig innkvartering er en faktisk mulighet, eller om personen eventuelt trenger akuttinnkvartering.
Flytting på eget initiativ
Personer som selv velger å flytte fra statlig innkvartering og søker økonomisk støtte etterpå, kan bli henvist tilbake til det opprinnelige botilbudet, med mindre det er åpenbart urimelig.
Du kan lese mer i veilederen "Direkte i arbeid – veiledning til arbeidsgivere, kommuner og NAV". Den skal legge til rette for at flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse, kan gå direkte ut i arbeid etter at de er bosatt i en kommune.
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Informasjon om å søke beskyttelse og opphold for å være i Norge.
Informasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI)
Registrering hos politiet
Informasjon om hvordan ukrainske borgere registrerer seg for å søke om kollektiv beskyttelse.
Informasjon fra politiet
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalgOppdatert 06.06.2024