Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 posent i 4. kvartal 2025 til 5,6 prosent i 1. kvartal 2026, mens det egenmeldte holdt seg på 1 prosent.

Det betyr at det totale sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) økte fra 6,5 posent i 4. kvartal 2025 til 6,6 prosent i 1. kvartal 2026.

– Sykefraværet økte kraftig under og etter pandemien, helt til vi så en betydelig nedgang i fjor. Den utviklingen fortsatte ikke i de tre første månedene i 2026. Nå har det beveget seg noe oppover igjen, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli.

– Dette viser at utviklingen kan snu fort. Det er alltid bekymringsverdig når sykefraværet øker. Vi må fortsette å jobbe med målrettet sykefraværsoppfølging slik at folk får den hjelpen de trenger, både av helsevesenet, på arbeidsplassen og fra Nav, sier Bergli.

SSB og Nav samarbeider om å lage sykefraværsstatistikk. SSB publiserer egenmeldt sykefravær og sesongjusterte kvartalstall (ssb.no).

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet, inkludert fordeling på diagnoser. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstallene sammenlignes med samme kvartal året før.

Økt legemeldt sykefravær blant kvinner

Totalt gikk over 8,9 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2026. Det er omtrent 98 000 flere tapte arbeidsdager enn i samme kvartal året før.

Den legemeldte (ujusterte) sykefraværsprosenten holdt seg likevel uendret på 6,1 prosent i 1. kvartal 2026.

For kvinner økte sykefraværet fra 7,9 prosent til 8 prosent, mens sykefraværet til menn holdt seg stabilt på 4,5 prosent.  Kvinner mellom 30 og 34 år hadde det høyeste sykefraværet på 9,7 prosent i 1. kvartal 2026.

Helse- og sosialtjenester er næringen med det høyeste sykefraværet på 9 prosent. Det er en økning fra samme kvartal i 2025.  

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent. 1. kvartal 2008-2026

Økt gradering, men ikke færre tapte arbeidsdager

28 prosent av sykefraværene i 1. kvartal 2026 var graderte. Dette er den høyeste andelen graderte sykefravær som er målt i et 1. kvartal. Til sammenligning var i underkant av 26 prosent av sykefraværene gradert i samme periode i fjor.

– Det er positivt at gradert sykefravær prioriteres framfor full sykmelding der det er mulig.  Samtidig er det viktig at også personer som jobber gradert følges opp mot målet om full friskmelding, sier Bergli. 

Graderte sykefravær varer i gjennomsnitt lenger enn ikke-graderte sykefravær innenfor alle diagnosegrupper. Sykefravær med svangerskapssykdommer blir oftest gradert, etterfulgt av psykiske lidelser.

Undergruppen «Slapphet/tretthet inkl. utmattelse etter virusinfeksjon» har den høyeste andelen gradering på 52 prosent. Sykefraværene med «Psykiske symptomer/ utbrenthet/ reaksjon på belastende hendelser» har også en høy andel graderte sykefravær. 44 prosent av disse sykefraværene var graderte i 1. kvartal 2026, mot i underkant av 35 prosent i samme kvartal for fem år siden.

Samtidig har både antall sykmeldte personer og antallet tapte arbeidsdager med disse diagnosene økt.

Se Utviklingen i legemeldt sykefravær. Året 2025, s.22 for mer om graderte sykefravær.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 1. kvartal 2010-2026

Sykefravær med psykiske lidelser øker

Sykefravær med psykiske lidelser falt i hele 2025, etter flere år med kraftig økning. I 1. kvartal 2026 økte sykefravær med psykiske lidelser igjen, og til et enda høyere nivå enn toppen i 2024. 

– Sykefraværet med psykiske lidelser var rekordhøyt i 1. kvartal, og det bekymrer meg. Selv om det totale sykefraværet fremdeles er lavere enn toppen i 2024, har sykefravær med psykiske lidelser ofte lang varighet, som igjen øker faren for å falle helt ut av arbeidslivet, sier Bergli.

Over 180 000 flere arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 1. kvartal 2026, sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2025. Diagnosegruppen utgjorde nesten 2,4 millioner tapte dagsverk, som tilsvarer 27 prosent av sykefraværsdagene.

Psykiske lidelser omfatter mange ulike diagnoser. Undergruppene beskriver noe av variasjonen. «Psykiske symptomer/utbrenthet/reaksjon på belastende hendelser» utgjør nesten halvparten av hovedgruppen psykiske lidelser. Denne undergruppen har hatt en betydelig økning, og står for en stor del av den totale økningen i psykiske lidelser.  Søvnforstyrrelse er en mindre undergruppe som har hatt en stor prosentvis økning det siste året.

– Tallene kan tyde på at det er mange som blir syke av høy belastning i livet og på jobben. Årsakene er trolig svært sammensatt, og det samme er løsningen. Det krever god og tett oppfølging på arbeidsplassen, hos legen og fra Nav, sier Bergli.

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 viser at flere rapporterer om søvnvansker, psykiske plager og mindre støtte fra andre. Økningen var størst blant 30–59-åringene.

Sykefravær med psykiske lidelser har ofte lang varighet, og påvirker dermed sykefraværet i lang tid. Sykefraværene som ble avsluttet i 1. kvartal 2026 hadde hatt en gjennomsnittlig varighet på 74 dager. Bare kreft har lengre varighet, med 146 dager.

Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Psykiske lidelser. Undergrupper. 1. kvartal 2010-2026

Tretthet og slapphet øker igjen

Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har steget etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, og denne nedgangen fortsatte i 2025. I 1. kvartal 2026 økte sykefraværet med denne diagnosen igjen, til samme nivå som i 1. kvartal 2023.

Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,6 prosent av det totale sykefraværet i 1. kvartal 2026, som tilsvarer 410 507 tapte dagsverk. I 1. kvartal 2026 var det 19 866 personer som var sykemeldt med denne diagnosen.

Legemeldt sykefravær med sykdommer i luftveiene, som naturligvis også økte svært mye under pandemien, gikk ned i 1. kvartal 2026, og er nå tilbake på nivået fra før pandemien for første gang.

 

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her.

Les mer om utviklingen i sykefravær med sykdommer i luftveiene her

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.