Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet økte fra 5,6 posent til 5,7 prosent, mens det egenmeldte holdt seg på 1 prosent i årets 2. kvartal. Sykefraværet økte også i 1. kvartal.

– Sykefraværet økte kraftig under og etter pandemien, helt til vi så en etterlengtet nedgang i 2025. Men i løpet av første halvår i år har sykefraværet økt noe igjen, og det er fremdeles på et høyt nivå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen.

Sykefraværet nådde en topp i 2024, og var da på det høyeste nivået på 15 år. I 2025 gikk det en del ned, før det i 1. og 2. kvartal 2026 har krøpet litt oppover igjen.

– På den positive siden viser tallene at rekordmange av sykefraværene er gradert, som betyr at flere av de sykmeldte har en større eller mindre tilknytning til arbeidsplassen sin. Det kan redusere risikoen for langvarig utenforskap, sier Nilssen.

SSB og Nav samarbeider om å lage sykefraværsstatistikk. SSB publiserer egenmeldt sykefravær og sesongjusterte kvartalstall (ssb.no).

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet, inkludert fordeling på diagnoser. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstallene sammenlignes med samme kvartal året før.

Ikke flere sykmeldte, men lengre fravær

Totalt gikk over 7,8 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2026. Det er mer enn 200 000 flere tapte arbeidsdager enn i samme kvartal i fjor.

– Økningen skyldes ikke at det er flere sykmeldte, men at de sykmeldte i snitt var flere dager borte fra jobb, sier Nilssen.

Det kan henge sammen med en nedgang i sykefravær med luftveissykdommer, som ofte gir korte fravær. Men lengden på sykefraværene har også økt for diagnosene som vanligvis har lange fravær, som diagnoser innenfor psykiske lidelser.

For kvinner økte det legemeldte sykefraværet fra 7,3 til 7,5 prosent, mens det for menn økte fra 4 til 4,1 prosent.  

Kvinner mellom 30 og 34 år hadde det høyeste sykefraværet på 9,1 prosent, og kvinner i 30-årene har hatt en betydelig økning fra samme kvartal i fjor.

Helse- og sosialtjenester er næringen med det høyeste sykefraværet på 8,4 prosent. Det er en økning fra samme kvartal i 2025.  

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent. 2. kvartal 2008-2026

Rekordhøy andel av sykefraværene er gradert

31 prosent av sykefraværene i 2. kvartal 2026 var graderte. Dette er den høyeste andelen graderte sykefravær som er målt, uavhengig av kvartal. Til sammenligning var i underkant av 29 prosent av sykefraværene gradert i samme periode i fjor.

– Det er positivt at graderte sykefravær brukes framfor full sykmelding der det er mulig. Vi vet at det kan være mye god helse i å jobbe. Men det er viktig at også gradert sykmeldte følges opp mot målet om full friskmelding, sier Nilssen.

Sykefravær med svangerskapssykdommer blir oftest gradert, etterfulgt av psykiske lidelser.

Innenfor diagnosegruppen «Psykiske symptomer/utbrenthet/reaksjon på belastende hendelser» var 45 prosent av sykefraværene gradert i 2. kvartal 2026, som er en økning fra tidligere. Dette er en av diagnosene hvor sykefraværet har økt mest de siste årene.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 2. kvartal 2010-2026

Psykiske lidelser nærmer seg samme nivå som toppen i 2024

Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største delen av sykefraværet, etterfulgt av psykiske lidelser. Begge økte i 2. kvartal, men sykefravær med psykiske lidelser har økt mest over tid.

Etter flere år med kraftig økning, falt sykefraværet med psykiske lidelser i 2025. I første halvår av 2026 har det økt igjen, og i 2. kvartal var det nesten tilbake til samme nivå som toppen i 2024. 

Sykefravær med psykiske lidelser utgjorde i 2. kvartal over 2,2 millioner tapte dagsverk, som tilsvarer 28 prosent av sykefraværsdagene. Det er i aldersgruppen 30-39 år at sykefraværet med psykiske lidelser er høyest. 

– Tallene tyder på at det er mange som har det vanskelig, og det bekymrer oss. Sykefravær med psykiske lidelser har dessuten ofte lang varighet, som øker sjansen for å falle helt ut av arbeidslivet, sier Nilssen.

«Psykiske symptomer/utbrenthet/reaksjon på belastende hendelser» utgjør nesten halvparten av sykefraværet med psykiske lidelser.

«Misbruk av alkohol/narkotika/legemidler» har hatt stor prosentvis vekst det siste året, men er en liten gruppe innen psykiske lidelser.  Sykefravær grunnet søvnforstyrrelse har også hatt en stor økning det siste året.

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 viser at flere rapporterer om søvnvansker, psykiske plager og mindre støtte fra andre.

 

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.