Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet holdt seg stabilt på 5,6 prosent fra 4. kvartal 2024 til 1. kvartal 2025, mens det egenmeldte sykefraværet økte fra 1 prosent til 1,1 prosent i samme periode.

Det betyr at det totale sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) økte fra 6,6 posent i 4. kvartal 2024 til 6,7 prosent fra til 1. kvartal 2025, grunnet økningen i egenmeldt fravær.  

– Økningen i egenmeldt sykefravær har nok sammenheng med det har vært mye influensa og forkjølelse blant befolkningen denne vinteren. Den riktig gode nyheten, er at det har vært en nedgang i det legemeldte sykefraværet i de største diagnosegruppene som psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Nedgangen for blant annet psykiske lidelser tolker vi som at sykefraværet begynner å bevege seg i riktig retning. Det er svært positivt, sier Holte.

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstallene sammenlignes med samme kvartal året før.

8,8 millioner tapte dagsverk

Det legemeldte (ujusterte) sykefraværet var på 6,1 prosent i 1. kvartal 2025. Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før.

Sykefraværet gikk ned for begge kjønn og alle aldersgrupper i årets første kvartal. Sykefraværet for menn var på 4,5 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,9 prosent.  

– Selv om det ser ut til at dette begynner å gå riktig vei, er viktig å understreke at sykefraværet fremdeles er på et svært høyt nivå. Vi må fortsette arbeidet med å få sykefraværet videre ned, sier Holte. 

Totalt gikk over 8,8 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2025. Det er omtrent 52 000 færre tapte dagsverk enn samme kvartal året før.

Det legemeldte sykefraværet økte for sykdommer i luftveiene, men gikk ned i alle andre diagnosegrupper med unntak av svangerskapssykdommer. Nedgangen i tapte dagsverk i de største diagnosegruppene var større enn økningen i luftveissykdommer.

Sykefravær med sykdommer i luftveiene er diagnosegruppen med størst sesongvariasjoner. Dette kvartalet var det en dobling av sykefraværet med influensa, sammenliknet med 1. kvartal i 2024. Det sammenfaller med folkehelseinstituttets oversikt over influensautbrudd (fhi.no).  

– At det vil komme større og mindre smittebølger med influensa, får vi ikke gjort så mye med. Derfor er vi mer opptatt av å følge utviklingen i sykefraværet i eksempelvis muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som oftere fører til langvarig fravær, som igjen øker risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet, sier Holte.

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent. 1. kvartal 2008-2025. 

Færre sykemeldte med psykiske lidelser

Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. I det siste kvartalet i 2024 var det flat utvikling, og i 1. kvartal 2025 var det omsider en nedgang, sammenlignet med samme kvartal året før.

– Det er gode nyheter. Det var færre sykmeldte med psykiske lidelser nå enn for et år siden, og flere av sykefraværene var graderte, sier Holte.  

103 000 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 1. kvartal 2025, sammenliknet med tilsvarende kvartal i 2024.

Diagnosegruppen utgjorde likevel over 2,2 millioner tapte dagsverk, noe som tilsvarer over en fjerdedel av sykefraværsdagene.

Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst varighet, som dermed påvirker sykefraværet i lang tid. Sykefraværene som ble avsluttet i 4. kvartal 2024 hadde hatt en gjennomsnittlig varighet på 77 dager.

– En økning i sykefraværet kan skje fort, men det tar tid å få det ned igjen. Nå går vi heldigvis i riktig retning, og vi må fortsette å jobbe godt for å hjelpe de som sliter psykisk på en god måte, sier Holte.  

Det er særlig symptomdiagnosene, som har hatt en kraftig økning de siste årene, som nå avtar (figur 3). Innenfor psykiske lidelser gjelder dette «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» og «psykiske symptomer og plager», som inkluderer stress eller utbrenthet.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 1. kvartal 2010-2025. 

Fortsatt nedgang i tretthet og slapphet

Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har steget etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, og denne nedgangen fortsatte i 1. kvartal 2025 (figur 3). Nivået er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien.

Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,3 prosent av det totale sykefraværet i 1. kvartal 2025, som tilsvarer 376 311 tapte dagsverk. En reduksjon i denne diagnosen får dermed betydning for det totale sykefraværet.  

I 1. kvartal 2025 var det 20 401 personer som var sykemeldt med denne diagnosen.

Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Enkeltdiagnoser i gruppen psykiske lidelser og slapphet/tretthet (gruppe allment og uspesifisert). 1. kvartal 2015-2024. 

 

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her.

Les mer om utviklingen i sykefravær med sykdommer i luftveiene her

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.