1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Statistikk over arbeidssøkere

1.2. Emnegruppe

Arbeidsmarked

1.3. Hyppighet og aktualitet

Arbeidsmarkedsstatistikken oppdateres ved utgangen av hver måned. Førstkommende fredag etter oppdateringene publiseres de nyeste arbeidsmarkedstallene i publikasjonen «Hovedtall om arbeidsmarkedet». Noe seinere i måneden (rundt den 15.) publiseres supplerende statistikk om arbeidsmarkedet.

1.4. Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og hele landet.

2. Bakgrunn og formål

2.1 Formål og historie

Formålet med arbeidssøkerstatistikken er å beskrive utviklingen og struktur i den registrerte arbeidsledigheten på detaljert nivå. Statistikken over arbeidssøkere viser beholdningstall ved utgangen av måneden fordelt på ulike kjennetegn.

2.2 Brukere og anvendelsesområder

Offentlig forvaltning, forskere, næringslivsorganisasjoner, media, makroanalytikere og studenter er de sentrale brukerne av statistikken.

3. Om produksjon av statistikken

3.1 Datainnsamling

Arbeidssøkere - Opplysninger om arbeidssøkere blir registrert av saksbehandler på Nav-kontor og gjennom selvbetjening på nav.no. Opplysningene godkjennes i Navs saksbehandlingssystem, Arena og bearbeides i et eget datavarehus.

Arbeidsmarkedsstatus - settes sammen av flere opplysninger som oppstår under saksbehandling i Navs saksbehandlingssystemer, meldekortet og registreringen.

Livsoppholdsytelser/stønader til arbeidssøkere - stammer fra saksbehandlingen i Navs saksbehandlingssystem Arena. Statistikk bruker opplysningen om vedtak om ytelse til å klassifisere om personen er mottaker av ytelsen. 
Alder og kjønn hentes fra folkeregistret. Alder regnes ut fra fødselsdato.

Yrkesklassifisering - Personen opplyser om siste yrke ved registrering på Nav.no. Dersom personen i etterkant fyller ut CV på arbeidsplassen.no brukes opplysninger derifra. Før 2019 ble CV fra Navs saksbehandlingssystem Arena benyttet som kilde for denne opplysningen. 

Høyeste påbegynte utdanningsnivå - Personen opplyser om høyeste påbegynt utdanningsnivå ved registrering. Dersom personen senere fyller ut CV på arbeidsplassen.no brukes opplysninger derifra. Før 2019 ble CV fra Navs saksbehandlingssystem Arena benyttet som kilde for denne opplysningen. 

Innvandrerbakgrunn og fødeland - fra 2022 bruker Nav opplysninger mottatt fra SSB til å definere innvandrerstatus i arbeidsmarkedsstatistikken. Fram til 2022 ble opplysninger for offisiell statistikk hentet fra Folkeregisteret. For personer som ikke er registrert med foreldre i norsk folkeregister importeres foreldres fødeland basert på personens fødeland.

3.2 Hvordan statistikken er produsert

Retningslinjer for produksjon av statistikken 

•    Data hentes fra Navs ulike vedtakssystemer og andre kilder (se punkt 3.1)
•   Pseudonymiserte statistikkopplysninger lagres i datavarehus og en databank på tilgangsstyrt sikker filkatalog.
•   Pseudonymiserte statistikkopplysninger leses inn i et statistikkprogram.
•   Data kobles med andre data som f.eks. personkjennetegn i henhold til formål med behandlingen.
•   Data aggregeres til sluttprodukter som tabeller og statistiske mål.
•   I henhold til Statistikklovens § 7-1 har Nav valgt å erstatte verdier i celler hvor tallene er mindre enn 4 med spesialtegn «*».  Dette for å sikre at verdiene ikke kan føres tilbake til identifiserbare enkeltpersoner.
•   Tabeller og aggregert informasjon publiseres på Nav.no.

Upartiskhet og objektivitet i produksjonen

Uavhengighet og upartiskhet er kjerneverdier for å ivareta tilliten til offisiell og offentlig statistikk fra Nav. Der Nav gjøres oppmerksom på feil bruk eller tolkning av vår statistikk vil vi gjøre bruker oppmerksom på dette og kreve retting. Se punkt om «Upartisk og objektiv statistikk» på nettsidene om retningslinjer for mer detaljert informasjon. 

3.3 Feilkilder og usikkerheten i statistikken

Endringer i lovgivning, kilder og systemer

Grunnet endringer som har skjedd over tid er det ikke alle perioder som kan direkte sammenlignes eller må sees i forhold til hverandre med en viss forsiktighet. Se «5. Historikk og sammenlignbarhet over tid» for aktuelle endringer og brudd i statistikken. 

3.4 Publisering og produksjonstid

Statistikkperioden avsluttes siste mandag i måneden for all månedlig statistikk om arbeidsmarkedet. Det publiseres også supplerende statistikk kvartalsvis om "Avgang som arbeidssøker og nedsatt arbeidsevne".

Antall dager fra statistikkperioden utløp til statistikken blir publisert er normalt 4 dager for "Hovedtall om arbeidsmarkedet", supplerende statistikk blir publisert normalt 10 dager etter. 

 Se publiseringskalenderen for nøyaktige publiseringsdatoer.

3.5 Sesongjustering

Tallstørrelser på Navs ulike arbeidsmarkedsstatistikker varierer ofte med årstiden som en følge av at mange fenomener gjentar seg omtrent på samme tid hvert år. Eksempelvis går arbeidsledigheten normalt opp om sommeren og etter årsskiftet. Dette har sammenheng med at mange studenter avslutter utdanningen og melder seg som arbeidssøkere etter at semestrene er avsluttet. I tillegg følger deler av sysselsettingen bedriftenes kontraktsperioder. Slike kontrakter utløper ofte før sommeren og ved årsskiftet. 

Sesongkorrigering foretas for at man skal kunne ta hensyn til denne typen regelmessige sesongeffekter, og er et virkemiddel for at man skal kunne følge utviklingen på arbeidsmarked fra måned til måned.

For å skille ut underliggende endringer og rense bort sesongmessige forhold benytter Nav statistikkprogrammet X12 Arima. Dette programmet baserer seg på historisk informasjon om sesongsvingninger. Vi korrigerer tidsseriene for kjente brudd i statistikken før sesongkorrigering. Se «Sesongjustering og X-12-ARIMA Innføring i tidsserier» for en beskrivelse av sesongjustering og en oversikt av X-12-ARIMA. 

Sesongjusteringen gjøres for en rullerende periode på 15 år og seriene som blir sesongjustert justeres hver for seg. Dette vil si at den sesongjusterte serien arbeidssøkere, ikke er summen av den sesongjusterte serien Helt ledige, arbeidssøkere på tiltak og den sesongjusterte serien delvis ledige. Dermed så kan den sesongjusterte serien arbeidssøkere avvike fra summen av de overnevnte sesongjusterte seriene. Dette henger sammen med at helt ledige og delvis lediges sesongmønster kan i enkelte deler av året være i motfase og serien arbeidssøkere kun observerer netto effekten av dette mønsteret. 

Se «punkt 5.3 brudd og endringer» for informasjon om bruddjusteringer i den sesongjusterte statistikken.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1 Definisjon av de viktigste arbeidssøkerbegrepene

Arbeidssøkere er personer som søker arbeid ved Nav og som er tilgjengelige for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at man anses som arbeidssøker hos Nav hvis man har meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. Arbeidssøkere er betegnelsen på summen av helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. 
 
Helt ledige arbeidssøkere er personer som har vært uten arbeid de siste to ukene. Omtales ofte som «Helt ledige» i statistikken.
 
Delvis ledige arbeidssøkere er personer som har hatt arbeid i løpet av de to siste ukene, men som har arbeidet mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid. Omtales ofte som «Delvis ledige» i statistikken.
 
Permitterte arbeidssøkere er personer som er helt permitterte og delvis permitterte (med innskrenket arbeidstid). Helt permitterte er inkludert i statistikken over helt ledige, mens delvis permitterte er med i statistikken over delvis ledige. Omtales ofte som «Permitterte» i statistikken.
 
Arbeidssøkere på tiltak er alle personer som ved opptellingstidspunktet deltar på arbeidsrettede tiltak. Disse er ikke en del av «Helt ledige arbeidssøkere».
 
Andre arbeidssøkere er personer som er i arbeid og som søker ny jobb ved å registrere seg hos Nav, eller skoleelever/studenter som søker jobb i forbindelse med ferie fra eller samtidig med skolegang/studier, men som har skolegang/studier som hovedaktivitet samt egenetablerere med dagpenger som er under etablering av egen virksomhet. Omtales ofte som «Andre» i statistikken.

4.2 Definisjoner av fordelingsvariabler og grupperinger

Livsoppholdsytelser/stønader til arbeidssøkere

Det finnes ulike livsoppholdsytelser arbeidssøkere kan motta fra Nav:

•   Dagpenger kan mottas av helt ledige og delvis ledige arbeidssøkere. Dagpenger kan også ytes når en arbeidssøker er på tiltak.

•   Tiltakspenger ytes til arbeidssøkere som deltar på arbeidsrettede tiltak, og som ikke mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. Overtallige statsansatte som blir oppsagt, og som ikke får nytt fast arbeid før fratreden, kan søke om ventelønn.

Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak 

For å telles som deltaker på arbeidsmarkedstiltak så må personen være registrert i det relevante fagsystemet som aktiv på et eller flere arbeidsmarkedstiltak ved opptellingstidspunktet. Dersom personen står som aktiv på mer enn ett arbeidsmarkedstiltak så telles det viktigste i henhold til faglig vurdering eller det som startet sist.

Varighet og langtidsledige

Varighet som arbeidssøker eller med nedsatt arbeidsevne regnes fra det tidspunktet en person første gang melder seg som arbeidssøker eller når personen melder seg som arbeidssøker etter avbrudd på minst 4 ukers varighet. Personer med tidligere nedsatt arbeidsevne teller med i varigheten. Avbrudd er perioder hvor personen ikke er arbeidssøker, for eksempel som følge av arbeid.
 
Varighet som helt ledig er et sentralt begrep i statistikken. Varigheten regnes fra det tidspunkt en person første gang melder seg som helt arbeidsledig eller når personen melder seg som helt arbeidsledig etter avbrudd av minst to ukers varighet. Avbrudd omfatter: Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, heltidsarbeid, deltidsarbeid og perioder hvor personen ikke er arbeidssøker. Varigheten er definert som en sammenhengende ledighetsperiode der de nevnte brudd ikke har forekommet.
 
"Definisjon av ledighetens varighet ble endret fra og med mai 2001. For endringstall er det benyttet sammenlignbare tall fra og med mai 2001. Den beregnede konsekvensen av endringen er en fiktiv nedgang i antall langtidsledige på ca. 2 prosent fra april til mai 2001."
 
Langtidsledige i statistikken omfatter helt ledige som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker.

Alder

Alder er regnet i fylte år på tidspunkt for oppdatering av statistikken.

Yrkesklassifisering

Arbeidssøkere fordelt på yrker foreligger fra og med 1964 og fremover. Yrkesgrupperingen ble endret i 1966 basert på nordisk yrkesklassifisering (NYK). NYK ble benyttet til og med 2000. Fra og med 2001 gikk man over til Standard Yrkesklassifisering (STYRK) som er basert på ILO-standarden ISCO-88. I januar 2012 byttet Nav til en ny revisjon av Standard for yrkesklassifisering, STYRK–08, som er basert på ILO-standarden ISCO-08. Nav benytter og publiserer en egen hovedinndeling av yrkene.

Høyeste påbegynte utdanningsnivå

Fram til 2022 har Nav fordelt arbeidssøkere på utdanningsnivå som tar utgangspunkt i selvrapportert høyeste påbegynte utdanningsnivå. Serien ble avsluttet og erstattet med Utdanningsnivå se «4.2.6 Utdanning»

Utdanning

Fram til 2022 Nav fordelt arbeidssøkere etter høyest påbegynt utdanningsnivå. Fra 2022 bruker Nav opplysninger mottatt fra SSB til å definere Utdanning. Dermed følgesdefinisjonen SSB bruker på utdanning. Dette etter i henhold til «Nasjonalt program for offisiell statistikk».
Tall for 2021 publisert første gang april 2022.

Innvandrerbakgrunn

Fra 2022 bruker Nav opplysninger mottatt fra SSB til å definere innvandrer i arbeidsmarkedsstatistikken. Dermed følges definisjonen SSB bruker for innvandrere. Dette etter i henhold til «Nasjonalt program for offisiell statistikk». Tall for 2021 publisert første gang april 2022.

Geografi

Bostedsadresse registrert i saksbehandlingssystemet Arena blir benyttet som grunnlag ved fordeling av arbeidssøkere på kommune. Fra og med oktober 2012 er også fordelinger på fylke med grunnlag i nevnte bostedsadresse innført i arbeidssøkerstatistikken. Tidligere ble fylkestilhørighet for arbeidssøkers Nav-kontor benyttet ved publisering av fylkesfordelt statistikk. Begge fordelingsvariable for fylke er tilgjengelige i Nav for uttak av statistikk. Sammenlignbare tidsserier for fylke basert på bostedsadresse er tilgjengelig på nav.no under tidsserier, Årsgjennomsnitt.  

Statistikken som fordeler seg på bostedsadresse registrert i Arena inkluderer kategorien Øvrige områder. I denne kategorien inngår Svalbard og Jan Mayen.

For den enkelte statistikk eller publikasjon er dette forklart nærmere under «5. Historikk og sammenlignbarhet over tid, 5.3 Brudd og endringer, 2012 – Endringer i statistikken fordelt på fylke».

Arbeidsstyrke

Fram til år 2021 ble Navs arbeidsstyrke utarbeidet med utgangspunkt i hovedstørrelser fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) og brutt ned på detaljert nivå ved hjelp av register. Formålet med å bruke arbeidsstyrken fra AKU på landsnivå var at forskjellen mellom ledighetsprosenten basert på AKU og registerledige skal komme av forskjellene de to kildene gir i tallet på ledige (telleren) og ikke ulike tall på arbeidsstyrken (nevneren). Opplysningene var basert på beregninger av et årlig gjennomsnitt.

Fra 2022 endres definisjonen til å ta utgangspunkt i registerbaserte opplysninger fra SSB for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i tillegg opplysninger fra Navs egne register om helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Opplysninger mottas nå en gang i kvartalet til tidligere årlige beregninger. For beregningen kombineres opplysningene fra samme midtmåned i kvartalet. Flere grunner førte til endring i 2022. Heriblant bedre kvalitet på registertall etter innføring av a-ordningen samt usikkerhet knyttet til nedbrytingen av arbeidsstyrken fra AKU på lav nivå.

For statistikk med andel av arbeidsstyrken fordelt på yrke vil denne framover basere seg på sum lønnstakere (definert i SSB tabell 11658) og helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak unntatt deltakere på lønnstilskudd.

For å sikre god sammenlignbarhet over tid baserer publisert statistikk seg på siste kvartal til forgående år, noe som er tilnærmet som tidligere. Se denne tabellen for årstall brukt rundet til nærmeste tusen.

Prosent av arbeidsstyrken

Andel av arbeidsstyrken beregnes ved å bruke arbeidsstyrken fra foregående år.

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1 Historikk for datainnsamling

Siden 40-tallet har etaten utarbeidet månedlig statistikk over registrerte arbeidssøkere. Statistikken over arbeidssøkere viser beholdningstall ved utgangen av måneden fordelt på ulike kjennetegn. 
 
Fram til 1988 fylte arbeidskontorene ut egne skjemaer over registrerte arbeidssøkere. I denne perioden skjedde det en del endringer i skjemaene, noe som bl.a. var tilfelle i 1954, 1959 og 1964. I løpet av 1987 ble det innført et it-basert arbeidssøkerregister (SOFA-søker). Videre ble det innført egne it-systemer for dagpengemottakere, tiltaksdeltakere og personer med nedsatt arbeidsevne. Innføringen av det it-basert arbeidssøkerregisteret førte til en radikal endring i produksjonsrutinene for arbeidssøkerstatistikken. Det ble mulig å ta ut statistikk over flere kjennetegn ved arbeidssøkerne, og hyppigheten av eksisterende statistiske kjennetegn økte. 
 
Fra 1989 er det produsert månedlig statistikk over antall helt arbeidsledige etter alder, kjønn, yrke, fylke og varighet. Seinere har andre fordelingsvariabler som langtidsledige, høyeste påbegynte utdanningsnivå og kommune kommet med i statistikken.  
 
Den månedlige tiltaksstatistikken var basert på manuelle opptellinger fram til 1990. Etter hvert har også denne statistikken blitt gradvis utvidet til å omfatte flere kjennetegn. I dag blir opplysninger om arbeidssøkere registrert av saksbehandler på Nav-kontor og gjennom selvbetjening på nav.no. Opplysningene godkjennes i Navs saksbehandlingssystem, Arena og bearbeides videre i et eget datavarehus. Siden 1998 er også tilgangstall for arbeidssøkere produsert.

5.2 Sammenlignbarhet over tid

Statistikken over arbeidssøkere og ledige stillinger har basert seg på samme grunnleggende definisjoner siden produksjonen startet. Endringer i skjema og enkelte presiseringer i instrukser til medarbeiderne i etaten kan imidlertid ha påvirket tallene noe. Siden 1940-tallet har arbeidssøkernes tilbøyelighet til å registrere seg som arbeidssøker økt betydelig, særlig blant kvinner og unge. Dette skyldes trolig at servicen overfor arbeidssøkerne etter vært er blitt bedre utbygd, samtidig som endringer i dagpengeregelverket har påvirket spesielt tilbøyeligheten til å registrere seg som arbeidssøkerne. Omleggingen til nye it-baserte saksbehandlingssystemer har trolig også hatt innvirkning på statistikken. Dette gjelder særlig for stillingsstatistikken, men påvirket arbeidssøkerstatistikken i mindre grad.

5.3 Brudd og endringer

Her presenteres brudd og endringer i statistikken fra 1999 og til dags dato. Andre forhold som kan ha betydning for tolkningen av arbeidsmarkedsstatistikken fra Nav presenteres i arkfanen «Om tabellene» i de ulike rapportene på nav.no.

Brudd grunnet modernisering av fagsystemer i Nav våren 2025

Det pågår for tiden et større moderniseringsarbeid på arbeidsmarkedsområdet i Nav. Gjennom satsningen «Flere i arbeid - P4» har Nav fått midler til å fase ut store deler av eksisterende fagsystem Arena og bygge opp nye løsninger på arbeidsområdet. Samtidig pågår det en regelverksanalyse av arbeidsmarkedslovens §10, som omhandler retten til å stå registrert som arbeidssøker.

Som følge av moderniseringen må statistikkløsningene som ivaretar arbeidsmarkedsstatistikken tilpasses og etter hvert etableres på nytt med data fra nye fagsystemer. Dette medfører at det i en periode framover vil være justeringer og mulige brudd i arbeidsmarkedsstatistikken. Nav kommer til å opplyse om effekter og brudd i på nettsiden under: Om statistikken – arbeidssøkere, Arbeidsmarkedet nå og i pressemeldingen til hovedtall om arbeidsmarkedet.

Mer detaljert om endringene av statistikken

Navs nye arbeidssøkerregister

Nav har over lengre tid ikke hatt et eget arbeidssøkerregister i fagsystemet Arena. Med de nye løsningene utvikles det et eget arbeidssøkerregister i Nav. Samtidig pågår det i Nav en regelverksanalyse av arbeidsmarkedsloven §10, som omhandler retten til å stå registrert som arbeidssøker, noe som vil tydeliggjøre hvilke brukere som har rett til å bli og stå registrert i Navs arbeidssøkerregister.

Nye fagsystemer og utfasing av Arena

I tillegg til etableringen av et nytt arbeidssøkerregister, skal det utvikles nye løsninger for arbeidsmarkedstiltak og nye vedtaksløsninger for dagpenger, arbeidsavklaringspenger og ‘behov for bistand’[1]. Dette innebærer at det kommer mange nye kilder til datagrunnlag som inngår i arbeidsmarkedsstatistikken.

Som en del av migreringsarbeidet fra Arena til nye fagsystemer vil det være behov for å rydde noe i hvilken status brukere står med i Arena og nye systemer. Videre kan endringer i fagsystemer og meldekortløsninger for brukere medføre at brukers atferd og veileder/saksbehandlers atferd endrer seg noe. Begge deler kan mulig påvirke tallstørrelser i statistikken.

Tidspunkt og omfang av foreløpige endringer

Innfasingen av nye fagsystemer som får konsekvenser for statistikken kommer løpende våren 2025. Siden endringene er omfattende blir det publisert egne notater for å beskrive bruddene og hvilke konsekvenser disse gir. Endringer og brudd for april og mai er nærmere beskrevet her: 

Påvirkning på arbeidsmarkedsstatistikken i forbindelse med modernisering av fagsystemer i Nav våren 2025

I mars har det blitt gjort flere runder med datavasking. Det har vært behov for å rydde noe i hvilken status brukere står med i Arena og nye systemer.

Fra torsdag 20. mars 2025 overtok det nye Arbeidssøkerregisteret hele ansvaret for data om hvem som står registrert som arbeidssøkere hos Nav. Samtidig ble det gjort endringer på løsningene for meldeplikt for flere brukergrupper og på hvordan arbeidssøkere bekrefter om de fremdeles vil være registrert som arbeidssøker. Se https://www.nav.no/bekreft-arbeidssoker

Januar 2024: Yrkesbakgrunn ikke publisert grunnet feil i IT-systemer for registrering.

På grunn av en feil i Nav sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024 har dette medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrkesbakgrunn. Dette påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og det gir tilsvarende en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. Nav kan derfor ikke publisere statistikk for januar 2024 for arbeidssøkere fordelt på yrkesbakgrunn. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har Nav korrigert tallene for nye helt ledige arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19.12.2023- 29.01.2024, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet; «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.

Januar 2024: Kommune- og fylkereform

Fra 1. januar 2024 ble: 
•   Fylket Viken delt i tre fylker: Østfold, Akershus og Buskerud 
•   Fylket Vestfold og Telemark delt i to fylker: Vestfold og Telemark
•   Fylket Troms og Finnmark delt i to fylker: Troms og Finnmark
Statistikken som publiseres fra og med 2024 blir justert for disse endringene og blir sammenliknbar på fylkesnivå. 

Fra 1. januar 2024 blir kommunen 1507 Ålesund delt i to kommuner: 1580 Haram og 1508 Ålesund. Statistikk for de to nye kommunene vil være sammenliknbar med statistikk til og med 2019, men ikke med statistikk for perioden 2020-2023. Dette vil vises i statistikken.

Mars 2023: Bedre datakvalitet siste yrke

I perioden fra 2019, etter innføringen av Arbeidsplassen.no, har andel helt ledige med ukjent yrkesbakgrunn økt gradvis. Covid-19 pandemien medførte en kraftig økning av helt ledige som medførte at nevneren økte mye. Dette reduserte andel med ukjent yrkesbakgrunn til et normalt nivå på omtrent 5 %. Etter hvert som nevneren falt, kom trenden fra 2019 tilbake. Mars 2023 endret vi måten å tolke CV-er på som reduserte andel ukjent yrke for helt ledige fra 15 % til om lag 12 %. Reduksjonen fordelte seg jevnt over alle yrkesgruppene.

September 2022: Endring i definisjon permittert 

Fra og med september 2022 endres definisjonen til å bare ta hensyn til 3 måneder for avstemning mot søknad og eventuelt avslag, mot 6 måneder som det var tidligere (januar 2020 til august 2022). Dette for å hensynta en mer normalisert saksbehandlingstid.

Januar 2020 - august 2022: Korrigering tall for permitterte 

Tall for antall helt ledige og delvis ledige permitterte i perioden januar 2020 til august 2022 ble korrigert september 2022. Ved starten av koronapandemien ble en ny definisjon for permitterte introdusert som en hasteendring for å ivareta det økte informasjonsbehovet. Denne var ikke helt presis. Nav innførte i september 2022 en permanent løsning med mer presise tall. Dette gir endringer i publisert statistikk. I forhold til tidligere publisert statistikk:
•   I perioden mars - august 2020 var økningen på omtrent 1 %.
•   I perioden september 2020 - januar 2021 var økningen ca. 10 %.
•   I perioden februar 2021 - april 2022 var økningen ca. 3 %.
•   I perioden mai 2022 - august 2022 var økningen ca. 13 %.
•   Hele perioden sett under ett var tallene ca. 5 % høyere i snitt.

Se vedlagt tabell for absolutt antall. Tidsserier blir korrigert inkludert historisk statistikk om arbeidsmarkedet. Hovedtall om arbeidsmarkedet permittert arkiv blir ikke korrigert.

2022: Endring av arbeidsstyrken 

Til 2021 var arbeidsstyrken i Navs statistikk beregnet med utgangspunkt i hovedstørrelser fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) og brutt ned på detaljert nivå ved hjelp av register. Arbeidsstyrketallene ble basert på landstall fra AKU og brutt ned til kommuner og bydeler ved hjelp av register. Fra 2022 blir det brukt registerbaserte tall fra SSB kombinert med tall fra Nav. For yrke endres grunnlag for arbeidsstyrke fra sysselsatte til lønnstakere som grunnlag. Dette medfører blant annet at arbeidsstyrken for «Jordbruk, skogbruk og fiske» blir liten og ikke kan brukes, tallene er derfor stjernet ut. 
 
Endringene fører til noe lavere beregnet arbeidsstyrke og tilsvarende økt beregnet andel helt ledige av arbeidsstyrken i 2021 med 0,1 prosentpoeng (p.p.). For fordeling på alder er endringen mellom -0,2 p.p. (de over 60 år) og 0,2 p.p. For fylker er endring om lag 0,1 p.p. For yrker er endring mellom -0,6 og 0,3 p.p. Tall for «endring fra i fjor» er korrigert for endringene i definisjon.
 
Les punkt 4.2.9 i «Om statistikken – arbeidssøkere» på nav.no

2021: Kommuneendring

Fra 1. januar 2021 ble del av 1539 Rauma flyttet til 1535 Vestnes. I vedtak fra regjeringen omfatter dette 442 personer. Dette medfører en reduksjon i befolkning i Rauma på om lag 6 % og økning i Vestnes på om lag 7 %.

2020: Covid19 pandemien

I mars 2020 ble inngripende tiltak iverksatt for å begrense spredning av Covid19 viruset. Disse tiltakene hadde sterke innvirkninger på arbeidsmarkedet. Fra februar 2020 til mars 2020, økte antall helt ledige med 235 000 personer. Utslagene var landsdekkende, men traff enkelte bransjer hardere enn andre. Spesielt utsatt var Butikk- og salgsarbeid, og Reiseliv og transport. Økningene kom i form av massepermitteringer og svært mange søknader om dagpenger, som resulterte i flere konsekvenser i statistikken: 
•   svært mange arbeidssøkere (helt og delvis ledige) i mars og månedene som fulgte.
•   definisjon av permitterte ble endret slik at statistikken reflekterer antall permitterte løpende per måned.
•   forsinkelser med registrering av dagpengemottakere, slik at statistikken for antall dagpengemottakere viser for få personer i perioden mars til august 2020. 

Sesongjustering: Selv om det svært høye nivået i ledighetstallene fra mars gradvis falt mot desember, var nivået i desember høyt sammenlignet med tidligere år. For å håndtere dette i sesongjusteringen så ble en dummy-variabel tilnærming brukt; Perioden januar 2020 til mars 2022 ble merket i modellen med dummy variabler.

Januar 2020: Endring definisjon permitterte 

Fra og med januar 2022 ble helt ledige og delvis ledige permitterte definert som «personer som har vedtak om dagpenger under permittering eller som har søkt (og ikke fått avslag) om dagpenger under permittering siste 6 måneder». Endringen skyldes at saksbehandlingstiden for søknader om dagpenger under permittering økte mye i 2020 under koronapandemien og tidligere statistikk viste ikke alle som var permitterte.
Nav har beregnet tilsvarende tall for 2018 og 2019 med ny definisjon. For 2018 og 2019 medfører endringen i definisjonen en økning på 32 % og 51 % henholdsvis, som kan brukes som et estimat for størrelse på bruddet. Se tabell vedlagt i excel for perioden 2018-2020 etter ny og gammel definisjon. 

2020 – Generell datakvalitets forbedringer

Det ble september/oktober 2020 foretatt mindre datakvalitetsforbedringer. Dette medfører at noen tall endret seg marginalt fra tidligere publiserte tall. Omfanget er mindre enn 12 på landsnivå for helt ledige. Det vil derfor være noen mindre avvik mellom ulike tabeller på nav.no. Endringen påvirker ikke statistikk for perioder etter september 2020.

November 2018: Ny registreringsløsning for arbeidssøkere på nav.no

I november 2018 startet Nav med ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Arbeidssøkere kan i ny løsning begynne med egne jobbsøkingsaktiviteter med en gang og bli raskere disponible for arbeidsmarkedet. Før dette (i perioden 2005-2018) måtte arbeidssøkere vente til registreringen ble godkjent av en saksbehandler. Registreringen er nå mindre omfattende og fører til at det går kortere tid fra arbeidssøkerne registrerer seg til de kommer inn i statistikken. Dette gir en økning i antallet helt ledige som ellers ikke ville vært der og brudd i statistikken. Samlet brudd estimeres til 6 % flere helt ledige. Effekt av bruddet er estimert tilbake til 2005 og brukt til å lage brudd- og sesongjustert tidsserier for beholdning arbeidssøkere. Justeringen er utført ved å pre korrigere tidligere publiserte tall og deretter sesongjustert. Se vedlagt tabeller for detaljer om bruddet.

Sesongjustering: Publisert sesongjustert statistikk 2019-mai 2023 ble bruddjustert for november 2018 bruddet for å få best mulig sammenlignbar statistikk i perioden etter bruddet. Metoden som ble brukt: Tall ble justert opp for perioden 2005-2019 før sesongjustering for å hensynta dette bruddet. 

Serien «tilgang ordinære arbeidssøkere per virkedag» kunne ikke brudd justeres og ble istedenfor hensyntatt gjennom en dummy-variabel tilnærming.

Publisert sesongjustert statistikk fra juni 2023 blir ikke justert for nov 2018 bruddet. Bruddet ligger så langt tilbake i tid at tester viser at bruddjustering kun gir marginale differanser, og at sesongjustert tidsserie uten denne bruddjustering gir bedre egenskaper. Det vil si at sesongjusterings-programvaren selv håndterer bruddet.
 

Juli 2018: SMS varsling til meldekortbrukere

Fra juli 2018 har Nav sendt påminnelse på SMS til arbeidsledige om å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Denne endringen har bidratt til at det er om lag 1,4 % flere helt ledige i perioden juli – november 2018 og om lag 1,2 % flere helt ledige fra og med desember 2018. Denne endringen er et mindre brudd i statistikken. Det er ikke korrigert for dette bruddet i sesongjusteringen.

2018: Endring i lov om arbeidsavklaringspenger

Man kan fra 2018 motta arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil 6 måneder som arbeidsledig, mot tidligere 3 måneder. Endringen medførte en økning på antall helt ledige på 0,3 % (gjennomsnitt 2018).

2017 - 2020:  Kommune- og regionreform

• Østfold, Akershus og Buskerud til: Viken
• Hedmark og Oppland til: Innlandet
• Vestfold og Telemark til: Vestfold og Telemark
• Aust-Agder og Vest-Agder til: Agder
• Hordaland og Sogn og Fjordane til: Vestland
• Troms og Finnmark til: Troms og Finnmark

I tillegg så skjer følgende endring på kommunenivå som har betydning for statistikk på fylkesnivå:

• 0532 Jevnaker bytter kommune nummer fra 0532 til 3053 og flyttes fra Oppland til Viken
• 0533 Lunner bytter kommune nummer fra 0533 til 3054 og flyttes fra Oppland til Viken
• 0711 Svelvik i tidligere Vestfold slåes sammen med 0602 Drammen som en del av nye 3005 Drammen i Viken
• 1444 Hornindal i tidligere Sogn og Fjordane slåes sammen 1519 Volda som en del av nye 1577 Volda i Møre og Romsdal
• 1571 Halsa i tidligere Møre og Romsdal slåes sammen med 5050 Heim (og deler av Snillfjord) til nye 5050 Heim i Trøndelag
• 1852 Tjeldsund i tidligere Nordland slåes sammen med 1913 Skånland i tidligere Troms som en del av nye 5412 Tjeldsund i Troms og Finnmark

Kommuner med deling og sammenslåing:

• Kommunen 1850 Tysfjord splittes mellom nye 1806 Narvik og nye 1875 Hamarøy. I statistikken vil hele 1850 Tysfjord tilordnes 1875 Hamarøy. Dette da Narvik mottar omtrent 45 % av befolkningen mens Hamarøy mottar 55 %.
• Kommunen 5012 Snillfjord splittes mellom nye 5056 Hitra, nye 5059 Orkland og nye 5055 Heim. I statistikken vil hele 5012 Snillfjord tilordnes nye 5059 Orkland. Dette da 5055 Heim mottar 21 %, mens 5056 Hitra mottar 33 % og 5059 Orkland 44 %. 

Januar 2019: Kommuneendring Rindal

Fra 1. januar 2019 ble 1567 Rindal flyttet fra Møre og Romsdal til Trøndelag med nytt kommunenummer 5061.

Januar 2018: Kommuneendringer i Trøndelag og Vestfold

Januar 2017: Kommuneendringer i Vestfold

Januar 2014: Nytt navn tiltakspenger

Individstønad endret navn til tiltakspenger fra januar 2014.

Oktober 2012: Navneendring på tiltaksdeltaker

Gruppen «Arbeidssøkere på tiltak» byttet navn fra «Ordinære tiltaksdeltakere» i oktober 2012. Dette er kun en navneendring. Gruppen omfatter alle arbeidssøkere som ved opptellingstidspunktet deltar på arbeidsrettede tiltak.

Oktober 2012: Endring i statistikken fordelt på fylke

Fra og med oktober 2012 danner bostedsadresse registrert i saksbehandlingssystemet Arena grunnlaget for statistikk over arbeidssøkere fordelt på fylke. Tidligere ble fylkestilhørigheten for arbeidssøkernes Nav-kontor benyttet ved publisering av fylkesfordelinger. Sammenlignbare tidsserier for fylke basert på bostedsadresse er tilgjengelig på nav.no under Tidsserier, Årsgjennomsnitt. Statistikken som fordeler seg på bostedsted inkluderer kategorien Øvrige områder. I denne kategorien inngår Svalbard og Jan Mayen.

Januar 2012: Brudd i statistikk fordelt på yrke.

Revidert Standard for Yrkesklassifisering (STYRK-08) ble innført i Arena og i statistikken i januar 2012. Basert på konverteringsnøkkel fra SSB har Nav omkodet alle gamle yrkeskoder til STYRK-08, både i Arena og i statistikk. Denne omkodingen legges til grunn for yrkestall for perioden 2001-2011 som skal være sammenlignbare med yrkestall for 2012 og framover. Yrkesfordeling basert på omkodingen er å betrakte som beregnede verdier. Nav bruker disse til å beregne års endring og til å sesongjusterte yrkestallene. Du kan lese mer om bruddet her

Januar 2009: Endringer i tiltaksgruppering som følge av ny tiltaksforskrift

Som følge av ny tiltaksforskrift og ny tiltaksstruktur vil statistikken over deltakere i tiltak fordeles etter følgende tiltaksgrupper fra og med januar 2009: «Avklaringstiltak», «Arbeidspraksis», «Arbeidsrettet rehabilitering», «Helsemessig utredning/behandling», «Jobbskaping og egenetablering», «Lønnstilskudd», «Oppfølging», «Opplæring», «Sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater», «Tilrettelagt arbeid», «Tilretteleggingstilskudd» og «Andre tiltak».

Ved beregning av endringer fra ett år tidligere fra og med januar 2009 er tiltaksgruppene «Opplæring» og «Tilrettelagt arbeid» slått sammen med de tidligere kategoriene, slik at tallene er sammenlignbare. Gruppen «Andre tiltak» er ikke direkte sammenlignbar.

2009: Nedsatt arbeidsevne

Betegnelsen «yrkeshemmede» utgår og erstattes av «personer med nedsatt arbeidsevne».

Mars 2006: Endringer i yrkesinndelingen i statistikken

Fra og med mars 2006 har Nav endret både fin og grov yrkesinndeling som brukes i statistikken. Formålet er å skape bedre samsvar mellom navn på yrkesgrupper og underliggende yrker. En del av endringene gjelder nye navn på yrkesgrupper slik at det blir lettere for brukerne å forstå innholdet. I andre tilfeller er enkelte undergrupper skilt ut.

Februar 2006: Endringer i statusgrupperingen for personer med nedsatt arbeidsevne

Fra og med februar 2006 er det gjort endringer på noen av statusgrupperingene for personer med nedsatt arbeidsevne. «AMB, varig tilrettelagt arbeid» har byttet navn til «Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift», mens «AMB, avklarings- og attføringstiltak» har blitt delt i «Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift» og «Avklaringstiltak». Gruppene «Forsøkstiltak» og «Andre tiltak» er slått sammen til «Forsøks- og andre tiltak».

Juli 2006: Sammenslåing av Aetat og Trygdeetaten

Fra og med 1. juli 2006 er Aetat og Trygdeetaten slått sammen til én etat, Nav.

Juli 2005: Aetat Nesodden flyttet

Aetat-kontor Nesodden ble i juli 2005 overført fra Aetat Oslo til Aetat Akershus.

Juli 2005: Brudd i statistikk over beholdning personer med nedsatt arbeidsevne

Beholdning personer med nedsatt arbeidsevne ble redusert med 3700 i juli 2005. Noe av endringen skyldes forbedret avregistreringsrutiner for personer med nedsatt arbeidsevne som er ferdig med attføring.

Juli 2004: Ny kategori personer med nedsatt arbeidsevne, søker attføring

«Søker attføring» ble opprettet som ny kategori i statistikken fra og med juli 2004.

Mai 2004: Selvregistering av arbeidssøkere

Fra mai 2004 ble kunne arbeidssøkere registrere seg selv på aetat.no (senere nav.no). Løsningen ble tatt gradvis i bruk i løpet av 2004 og var fra 2005 hovedløsningen for registrering av arbeidssøkere.

Januar 2004: Brudd i statistikken for permitterte arbeidssøkere

Fra januar 2004 telles kun permitterte med dagpenger, det vil si personer med løpende vedtak om dagpenger under permittering. Endringen har medført et brudd i statistikk og tallene ikke er sammenlignbare med tidligere publisert statistikk. Ved beregning av endringstall fra 2003 til 2004 er det benyttet sammenlignbare tall.

Desember 2003: Ny definisjon av personer med nedsatt arbeidsevne, andre tiltak

For årsgjennomsnittet i 2003 var antall på «Andre tiltak» og på tiltak i alt anslagsvis 2.000 for høyt og antall i kartleggings- og ventefaser 2.000 for lavt. Statistikk fra desember 2003 og senere er derfor sammenlignbare med tall for 2002 og tidligere.

November 2002: Antall dagpengemottakere

Tallet på «Sum dagpengemottakere» og «Andre» i november 2002 er om lag 3.500 høyere enn normalt. Dette skyldes feil i oppdateringen av etatens registre i november 2002. Feilen påvirker ikke tallene for andre måneder.

Oktober 2002: Brudd i tiltaksstatistikk

I forbindelse med omlegging av IT-systemene i etaten ble tall over ordinære tiltaksdeltakere fra og med oktober 2002 redusert med ca. 500, mens personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak økte tilsvarende.

Mars/oktober 2002: Brudd i statistikk over registrert arbeidsledighet

Innføringen av nye moduler i Arena i mars og oktober 20023 medførte brudd i tallene over helt ledige og delvis sysselsatte i 2002. Den beregnede konsekvensen er en fiktiv økning i ledigheten på ca. 3 % i gjennomsnitt for 2002, og en nedgang i delvis sysselsatte på ca. 7 %.

2001: Ny tilgang/avgangsdefinisjon for personer med nedsatt arbeidsevne

Tilgangen av personer med nedsatt arbeidsevne omfatter nye personer med nedsatt arbeidsevne (som ikke har vært registrert hos Nav siste 13 uker). Tidligere ble tilgangen residualberegnet på bakgrunn av endringene i beholdningen og avgangen i samme periode. Definisjonsendringen medfører en økning på 2-4 % i forhold til tidligere publiserte tall. Avgang personer med nedsatt arbeidsevne omfatter personer med nedsatt arbeidsevne som ikke registrerer seg igjen innen 13 uker. Det presenteres derfor ikke avgangstall for de tre siste månedene.

April 2001: Nytt saksbehandlingssystem innført i etaten

Arena ble innført som nytt saksbehandlingssystem 23. april 2001. I mars og oktober 2002 ble to nye moduler i Arena tatt i bruk. Ved innføring av det nye saksbehandlingssystemet er også rutiner og metoder for registrering av arbeidssøkere og stillinger endret for å forbedre de tjenester som leveres til arbeidssøkere og arbeidsgivere. Endring i rutiner vil kunne påvirke statistikk over arbeidsmarkedet.
 
Små endringer i arbeidssøkerstatistikken: Ifølge analyser, er det mindre endringer i statistikk over helt ledige, delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere og personer med nedsatt arbeidsevne ved innføringen av nytt saksbehandlingssystem.

2001: Brudd i statistikk fordelt på yrke

I forbindelse med innføring av nytt saksbehandlingssystem endret Nav i 2001 yrkesklassifiseringssystem fra Nordisk Yrkesklassifisering (NYK-65) til Standard Yrkesklassifisering (STYRK). STYRK er basert på ILO-standarden ISCO-88. Dette medfører brudd i forhold til tidligere publisert statistikk over arbeidssøkere og stillinger. Det er beregnet tilsvarende tall bakover i tid fra og med januar 2000. I tabellene er tidligere publiserte tall for januar 2000 til april 2001 omregnet til fordeling basert på STYRK.

Oktober 2001: Brudd i statistikk fordelt på utdanning

Innføring av Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000) fra oktober 2001. Dette har medført brudd i forhold til tidligere publisert statistikk over arbeidssøkere fordelt på utdanning.

Januar 1999: Brudd i statistikk over helt og delvis ledige

Definisjonen av registrerte helt ledige og delvis ledige ble endret fra og med 1. januar 1999. Den beregnede konsekvensen av endringen er en fiktiv økning i ledigheten på ca. 7 % i gjennomsnitt i 1999, hvilket tilsvarer en nedgang i delvis ledige på ca. 10 %. Det er viktig at bruddet i statistikken tas i betraktning ved tolkning av tabellene.

6. Sammenheng med annen statistikk

Registrerte arbeidsledige må ikke forveksles med arbeidsledige i henhold til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Det er tre hovedkriterier i internasjonale standarder for definisjon av arbeidsledighet: Man skal være helt uten arbeid, man skal nylig ha forsøkt å få arbeid og man skal være umiddelbart tilgjengelig for arbeid. AKU følger disse tre kriteriene strengt, mens Nav krever at man i tillegg skal ha søkt arbeid via Nav, og at man ikke deltar på et arbeidsmarkedstiltak.

Det vil i tillegg være forskjeller som skyldes at man har to ulike målemetoder. Kravet om å ha søkt arbeid og være umiddelbart tilgjengelig for arbeid, baseres i AKU på personens egen vurdering. I Navs tall er det ansatte i Nav som vurderer om personen er tilgjengelig. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse vil dessuten AKU ha kortsiktige svingninger som skyldes utvalgsusikkerhet.

For å bli definert som registrert ledig ved Nav må man de siste to ukene ha søkt arbeid via Nav og være uten arbeid. Arbeidssøkere på tiltak inngår som egen gruppe i arbeidssøkerstatistikken. De deltar i hovedsak i relativt kortvarig opplæring og arbeidstrening finansiert av Nav. Ved analyse av den kortsiktige utviklingen på arbeidsmarkedet ser man også på disse deltakerne siden alternativet for mange av dem vil være registrert ledighet. Tallet på personer med nedsatt arbeidsevne ansees å være langt mer påvirket av endringer i arbeidsmarkedspolitikken enn av kortsiktige konjunktursvingninger.

For å bli definert som AKU-ledig må man være uten arbeid, ha søkt arbeid de siste fire ukene og kunne begynne i arbeid i løpet av de neste to ukene. AKU fanger også opp de som ikke søker arbeid via Nav. Dette vil typisk gjelde ungdom under utdanning. Dessuten vil personer med nedsatt arbeidsevne og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak som svarer at de har søkt og er tilgjengelig for jobb, bli definert som arbeidsledige.

Les mer om dette her.