Diagnoser uføretrygd
Statistikk per desember 2024
Pressemelding
Statistikknotat
Tabeller 18-29 år
- Beholdning. Diagnose. Kjønn. Antall. Andel. 2012-2024 (xlsx)
- Nye mottakere. Diagnose. Kjønn. Antall. Andel. 2013-2024 (xlsx)
- De mest brukte enkeltdiagnosene. Antall og tilgang. 2017-2024 (xlsx)
De vanligste diagnosene blant unge uføretrygdede
Om lag av 44 prosent av uføretrygdede i alderen 18-29 år har enten utviklingsforstyrrelse eller psykisk utviklingshemming.
Ved utgangen av 2024 var det 22 400 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2024 var følgende:
- 29 prosent, eller nesten 6 400 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
- 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 500 personer, har en psykisk utviklingshemming
- 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
- 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
- 8 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen.
De mest brukte enkeltdiagnosene
Kodeverket for diagnoser består av svært mange ulike og detaljerte enkeltdiagnoser. Det er derfor vanlig å gruppere diagnosene, slik som i oversikten over. Men vi kan også hente ut tall på enkeltdiagnoser.
De 22 400 unge uføretrygdede i 2024 hadde til sammen rundt 1 400 ulike diagnoser. Her er de 10 diagnosene som flest unge uføre har:
- Aspergers syndrom10,4 prosent
- Lett psykisk utviklingshemming 9,9 prosent
- Barneautisme 5,6 prosent
- Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) 4,6 prosent
- Downs syndrom 4,3 prosent
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 4,1 prosent
- Atypisk autisme 4,1 prosent
- Postviralt utmattelsessyndrom (ME) 3,9 prosent
- Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,5 prosent
- Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter 2,2 prosent
De unge uføre som har en av disse diagnosene, utgjør til sammen i underkant av halvparten av alle de unge uføre. Resten fordeler seg på et bredt spekter av spesifikke, andre diagnoser.
Psykiske lidelser: Stor og sammensatt gruppe
Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik (de tre øverste er like som i oversikten øverst i saken):
- 29 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
- 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
- 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
- 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
- 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
- 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
- 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
- 2 prosent har andre psykiske lidelser
Mange unge uføre med medfødte sykdommer
Nav har ikke oppdatert statistikk på diagnoser for uføretrygdede over 30 år. De siste tilgjengelige tallene for diagnoser blant alle uføre er fra 2017.
For alle uføre (18-67 år) var det i underkant av 40 prosent som hadde psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.
Selv om det kan ha vært noe utvikling i tallene, er det fortsatt rimelig å anta at psykiske lidelser er langt mer vanlig blant unge uføre enn blant de eldre aldersgruppene av uføre.
En viktig grunn til det, er at det blant unge uføre er mange som har psykiske sykdommer som i stor grad er medfødt eller oppstår tidlig i barneårene, som psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.
Diagnosebildet vil se annerledes ut for eldre aldersgrupper av uføre, fordi det da vil ha kommet mange inn i uføreordningen som har blitt uføre senere i livet grunnet sykdom eller skade. Blant de som blir uføretrygdet i godt voksen alder, er det muskel- og skjelettsykdommer som dominerer.
Fakta
Fra og med 2018-årgangen er det kun blitt kodet diagnoser for unge uføretrygdede mellom 18 og 29 år. Diagnoser for uføretrygdede over 30 år kodes ikke inntil videre.
Om koding av uførediagnoser
Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases).
Se FinnKode
ICD-10-kodeverket brukes hovedsakelig av spesialisthelsetjenesten og er strukturert hierarkisk og systematisk for å klassifisere alle kjente sykdommer og helserelaterte tilstander. Kodeverket er delt inn i 21 kapitler, hver med en bokstav og et tallintervall som representerer en gruppe sykdommer eller tilstander.
Hver ICD-10-kode består av en bokstav og to tall, med mulighet for en desimal og ett eller flere tilleggssiffer: Fer eksempel: F32.1
- F = Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
- 32 = Depressive episoder
- .1 = Moderat depressiv episode
Det er primærdiagnoser som omtales i statistikk, det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygd blir innvilget.
Historikk
Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.