Diagnoser uføretrygd

Statistikk per desember 2025

Statistikknotat

Tabeller 18-29 år

De vanligste diagnosene blant unge uføretrygdede

Ved utgangen av 2025 var det 22 200 uføre i alderen 18-29 år, ned 160 personer sammenlignet med utgangen av 2024. Dette tilsvarer 2,7 prosent av alle i denne aldersgruppen. Andelen unge menn utgjorde 2,8 prosent, mens det var 2,5 prosent kvinner . Andelen i alt var lik som i 2024.

Det var flest unge uføretrygdede med en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse (62,9 %) og av disse hadde om lag av 46 prosent enten utviklingsforstyrrelse (30,2 %) eller psykisk utviklingshemming (15,3 %).

De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2025 var følgende:

  • 30 prosent, eller 6 700 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og Aspergers syndrom
  • 15 prosent, tilsvarende omtrent 3 400 personer, har en psykisk utviklingshemming
  • 12 prosent, tilsvarende 2 600 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
  • 11 prosent, tilsvarende 2 400 personer, har en sykdom i nervesystemet
  • 7 prosent, tilsvarende omtrent 1 600 personer, har det som i kodeverket heter «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen.

De mest brukte enkeltdiagnosene

Kodeverket for diagnoser består av svært mange ulike og detaljerte enkeltdiagnoser. Det er derfor vanlig å gruppere diagnosene, slik som i oversikten over. Men vi kan også hente ut tall på enkeltdiagnoser.

De 22 200 unge uføretrygdede i 2025 hadde til sammen rundt 1 400 ulike diagnoser. Her er de 10 diagnosene som flest unge uføre har:

  1. Aspergers syndrom 11,0 prosent
  2. Lett psykisk utviklingshemming 9,8 prosent
  3. Barneautisme 6,0 prosent
  4. Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) 4,7 prosent
  5. Downs syndrom 4,4 prosent
  6. Atypisk autisme 4,4 prosent
  7. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 4,0 prosent
  8. Postviralt utmattelsessyndrom (ME) 3,7 prosent
  9. Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,9 prosent
  10. Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter 2,2 prosent

De unge uføre som har en av disse diagnosene, utgjør til sammen i underkant av halvparten av alle de unge uføre. Resten fordeler seg på et bredt spekter av spesifikke, andre diagnoser.

Psykiske lidelser: Stor og sammensatt gruppe

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarere tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik:

  • 30 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
  • 15 prosent har en psykisk utviklingshemming
  • 7 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
  • 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
  • 4 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
  • 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, schizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»

Mange unge uføre med medfødte sykdommer

Nav har ikke oppdatert statistikk på diagnoser for uføretrygdede over 30 år. De siste tilgjengelige tallene for diagnoser blant alle uføre er fra 2017.

For alle uføre (18-67 år) var det i underkant av 40 prosent som hadde psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

Selv om det kan ha vært noe utvikling i tallene, er det fortsatt rimelig å anta at psykiske lidelser er langt mer vanlig blant unge uføre enn blant de eldre aldersgruppene av uføre.

En viktig grunn til det, er at det blant unge uføre er mange som har psykiske sykdommer som i stor grad er medfødt eller oppstår tidlig i barneårene, som psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.

Diagnosebildet vil se annerledes ut for eldre aldersgrupper av uføre, fordi det da vil ha kommet mange inn i uføreordningen som har blitt uføre senere i livet grunnet sykdom eller skade. Blant de som blir uføretrygdet i godt voksen alder, er det muskel- og skjelettsykdommer som dominerer.

Tidligere pressemeldinger

Flere unge uføre med autisme, PTSD og ME
Kun 3 av 100 unge uføre har angst eller depresjon

Fakta

Fra og med 2018-årgangen er det kun blitt kodet diagnoser for unge uføretrygdede mellom 18 og 29 år. Diagnoser for uføretrygdede over 30 år kodes ikke inntil videre.

Om koding av uførediagnoser

Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases). 

Se FinnKode 

ICD-10-kodeverket brukes hovedsakelig av spesialisthelsetjenesten og er strukturert hierarkisk og systematisk for å klassifisere alle kjente sykdommer og helserelaterte tilstander. Kodeverket er delt inn i 21 kapitler, hver med en bokstav og et tallintervall som representerer en gruppe sykdommer eller tilstander.

Hver ICD-10-kode består av en bokstav og to tall, med mulighet for en desimal og ett eller flere tilleggssiffer: Fer eksempel: F32.1

    • F = Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
    • 32 = Depressive episoder
    • .1 = Moderat depressiv episode

Det er primærdiagnoser som omtales i statistikk, det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygd blir innvilget.

Historikk

Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.