4,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av september 2026. Andelen er uendret fra samme periode året før.

– Vi ser at veksten i antall AAP-mottakere har flatet ut så langt i år. Det henger sammen med at færre har startet på arbeidsavklaringspenger den siste tiden. Veksten er lavere enn prognosene våre tilsier, og vi forventer at det vil øke noe etter hvert, sier arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen. 

Med unntak av aldersgruppen 18-29 år er det en økning i alle aldersgrupper. Blant personer mellom 30 og 49 år har det vært en økning på nesten 3 000 personer det siste året.

Ved utgangen av 3. kvartal 2026 var det 31 800 personer i alderen 18-29 år som mottok AAP. Det er 100 færre sammenlignet med samme periode i fjor.

Figur 1. Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Antall (venstre akse) og andel av befolkningen 18-66 år (høyre akse). 3. kvartal 2010 til 2026.

Flere slutter på AAP, og flere går ut i arbeid

Når vi ser på hvor mange som slutter på ytelsen, må vi bruke tall fra ett kvartal tidligere. Det var rundt 13 600 som sluttet å motta AAP i 2. kvartal 2026, som er en økning på rundt 1 000 personer fra året før.

Det er økning i samtlige aldersgrupper. For de i gruppen 30–39 år var økningen størst med 15 prosent. Blant de under 30 år var det en økning på 3 prosent som sluttet å motta ytelsen.

Antallet som går over i arbeid etter AAP, har også økt. De nyeste tallene viser at 21 prosent av de som sluttet på AAP, var i arbeid seks måneder senere uten å ha noen tilknytning til Nav. Det er 3 prosentpoeng flere enn året før.

Det var også en kraftig reduksjon i andelen som gikk over på uføretrygd. Det har gått ned 8 prosentpoeng. Andelen som gikk fra AAP til uføretrygd var på 49 prosent den siste perioden.

– Det er veldig positivt at flere kommer ut i jobb etter en periode på AAP. Vi trenger at alle som kan og vil jobbe, får muligheten til det, sier Nilssen.

Figur 2. Avgang arbeidsavklaringspenger etter aldersgrupper. 2. kvartal 2010 til 2026.

 

Migrene fortsetter å øke

Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, med rundt 75 200 personer. Antallet har økt med om lag 2 000 personer det siste året. Veksten er drevet av enkeltdiagnosene posttraumatisk stresslidelse (PTSD), ADHD, psykisk ubalanse situasjonsbetinget og psykiske symptomer og plager. Totalt har 23 000 personer en av disse fire diagnosene.

Depressiv lidelse er den største enkeltdiagnosen for AAP-mottakere, med rundt 18 700 personer. For denne diagnosen var det en nedgang på 2 prosent i 3. kvartal 2026, noe som tilsvarer 400 personer.

11 400 AAP-mottakere var registrert med en sykdom i nervesystemet ved utgangen av 3. kvartal 2026. Av disse var det 4 000 som mottok AAP grunnet migrene. Sammenliknet med året før økte antallet med migrenediagnose med 19 prosent, som er den klart største veksten av samtlige enkeltdiagnoser. Dette er en utvikling som har pågått over lengre tid.

Se statistikk for arbeidsavklaringspenger per september 2026

Pressen kan kontakte Nav for spørsmål på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.