Fakta

Statistikk over personer som får utbetalt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav i løpet av måneden. Beholdningsstatistikk publiseres månedlig. Statistikken over nye mottakere av AAP og personer som ikke lenger mottar AAP publiseres kvartalsvis.

Hvorfor har Nav og SSB ulike tall for mottakere av AAP og uføretrygd?

• Les om forskjellene

Diagnoser AAP

En diagnose settes av lege og diagnoseopplysninger sendes til Nav på skjemaet 'Legeerklæring ved arbeidsuførhet' ved søknad om arbeidsavklaringspenger. Nav legger dette inn i Navs saksbehandlingssystem Arena. Diagnosene er i hovedsak kodet etter standarden ICPC, versjon 2 (“The International Classification of Primary Care”). ICPC er den internasjonale klassifikasjonen for helseproblemer, diagnoser og andre årsaker til kontakt med primærhelsetjenesten. Denne standarden brukes også for sykmeldinger i Norge.

Diagnosekodene er organisert etter organkode (bokstav), og en tallkode for den spesifikke diagnosen. Tallkodene er fordelt i «symptomer og plager» (kodenummer 1-29), «sykdomsdiagnoser» (kodenummer 70-99) og «prosesskoder» (kodenummer 30-69).

En oversikt over de ulike diagnosekodene er tilgjengelig hos Direktoratet for e-helse som er ansvarlig for kodesystemet i Norge.

Definisjoner i ny tabell om arbeidsmarkeds- og uførestatus seks måneder etter avgang

Statistikken viser overgangsstatus fordelt på ulike statusgrupper 6 måneder etter avgang. I begge tilfeller er statusgrupper som kommer høyere opp i tabellen prioritert. Det betyr at i statistikken som viser «arbeidsmarkedsstatus seks måneder etter avgang» vil personer som er arbeidstaker med stønad og mottar uføretrygd, falle inn i gruppen arbeidstaker med stønad, mens personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne og uføretrygd ende i statusgruppen nedsatt arbeidsevne. Statistikken som viser arbeidsmarkeds- og uførestatus forsøker å tydeliggjøre overgangen til arbeid og uføretrygd ved å prioritere disse gruppene.