Publisert 31. januar 2025
84 500 personer er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos Nav ved utgangen av januar. Det utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken.
Justert for normale sesongvariasjoner var det 800 færre som var registrert som helt ledig eller arbeidssøkere på tiltak i januar enn i desember.
– Januar har vært en sterk måned for arbeidsmarkedet. Ledigheten faller, etter flere måneder med økning, og det er færre nye arbeidssøkere, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 67 800 helt ledige (2,3 % av arbeidsstyrken) og 16 700 arbeidssøkere på tiltak (0,6 % av arbeidsstyrken).
I tillegg er 21 900 personer delvis ledige (0,7 % av arbeidsstyrken).
Totalt er det dermed 106 400 registrerte arbeidssøkere hos Nav ved utgangen av januar. Det utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Færre nye arbeidssøkere
I løpet av januar ble det registrert 23 800 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 750 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 30 prosent av de nye arbeidssøkerne. Videre oppgir 17 prosent at de er permittert eller kommer til å bli permittert, 11 prosent sier at de har sagt opp eller kommer til å si opp og ytterligere 11 prosent at de er usikre på jobbsituasjonen sin.
Mange arbeidssøkere fra Ukraina
Over halvparten av de som er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak har innvandrerbakgrunn. Sammenlignet med januar i fjor, er det nå 6 300 flere med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten slik bakgrunn har økt med 1 500 personer.
Ukrainere (9 400 personer) utgjør den største gruppen med innvandrerbakgrunn av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etterfulgt av personer fra Polen (5 900 personer) og Syria (2 900 personer).
Høyest ledighet innen bygg og anlegg
Ved utgangen av januar var bruttoledigheten høyest blant personer med bakgrunn innen bygg og anlegg, med 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Akademiske yrker har den laveste ledigheten, med 0,9 prosent av arbeidsstyrken.
Bruttoledigheten falt eller holdt seg stabil i de fleste yrkesgruppene i januar. Nedgangen var størst innen bygg- og anlegg og for de uten registrert yrkesbakgrunn (begge med 300 færre). Det ble også 100 færre ledige med bakgrunn fra industriarbeid og fra reiseliv og transport. Den største økningen er innen barne- og ungdomsarbeid, med 100 flere ledige.
– De siste to årene har vært preget av lavt aktivitetsnivå og økende ledighet innen bygg og anlegg. Etter hvert som produksjonen går opp og det settes i gang flere byggeprosjekter, er det ventet at også etterspørselen etter arbeidskraft innenfor bygg- og anleggssektoren vil ta seg opp, sier Holte.
Ledigheten faller mest i Innlandet og i Nordland
Andelen helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak er høyest i Østfold, med 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Den laveste ledigheten finner vi i Troms, der 1,8 prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledige.
I januar falt bruttoledigheten i de fleste fylker. Ledigheten falt mest i Innlandet og i Nordland, der det nå er 3 prosent færre ledige enn i desember (sesongjustert). Samtidig var det en liten økning i ledigheten i Vestfold (1 % flere ledige).
Størst ledighetsfall for personer i 20-årene
Ved utgangen av januar er bruttoledigheten høyest blant personer i alderen 20-24 år, med 3,9 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten er lavest blant personer i 60-årene, hvor 1,5 prosent er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere i et arbeidsmarkedstiltak.
Antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak holdt seg stabilt eller falt i alle aldersgrupper i januar, justert for normale sesongvariasjoner. Den relative nedgangen var størst blant personer i 20-årene, med 2 prosent færre ledige.
Noe flere ledige stillinger
I løpet av januar ble det registrert 58 600 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1 900 nye stillinger per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner, og er noe opp fra desember.
Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (17 400), fulgt av butikk og salgsarbeid (4 900), serviceyrker og annet arbeid (4 800) samt reiseliv og transport (4 400).
Se flere tall fra statistikken her.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Fakta
Arbeidsstyrken
I 2022 og 2023 har vi brukt foregående års siste kvartal som nevner i beregning av prosent av arbeidsstyrken. Dette byttet har skjedd ved publisering av januartallene. I år er ikke arbeidsstyrken klar til bruk ved publiseringstidspunkt. Derfor bruker vi fremdeles arbeidsstyrken fra 4 kv. 2023.
Ved bytting av nevner blir dette nevnt i pressemelding, Arbeidsmarkedet nå og faktaboks.
Feil med registrering av yrkesbakgrunn
Nav har hatt feil i sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024. Dette har medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrke, som påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og medfører en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har Nav korrigert tallene for nye arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19. desember-29. januar, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Tidsserie måned». Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.
Fra og med april 2024 opptar vi publisering av disse tallene, da andelen med ukjent yrke er tilbake på sammenlignbart nivå med før hendelsen. Hendelsen er hensyntatt i sesongjusteringen, men det er de ukorrigerte tallene som ligger til grunn for de sesongjusterte tallene. Det betyr at man fremdeles må tolke de sesongjusterte yrkestallene med varsomhet.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 9 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i januar 2025 er om lag på samme nivå som i januar 2024. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.