Ved utgangen av mars 2026 fikk 377 800 personer uføretrygd fra Nav. Det var en økning på 2 900 personer siden årsskiftet. Veksten er noe høyere enn den har vært de siste årene.
10,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd ved utgangen av mars 2026.
Andelen uføretrygdede i befolkningen har vært stabil i alle kvartaler siden juni 2024, men økte med 0,1 prosentpoeng i løpet av 1. kvartal i år.
Økningen har hovedsakelig skjedd blant kvinner, hvor uføreandelen økte fra 12,6 til 12,7 prosent. Blant menn holdt den seg stabil på 8,5 prosent.
– De siste årene har det vært en kraftig vekst i både sykefraværet og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Siden de fleste nye uføre har hatt arbeidsavklaringspenger først, er det ikke så overraskende at vi nå får en økning også i antallet uføre, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli.
Veksten i antallet uføretrygdede i 1. kvartal var omtrent 700 personer høyere enn gjennomsnittet for denne perioden de siste fem årene. Tallene er så langt i år i tråd med Navs prognoser for utviklingen*.
– En økning i mottakere av uføretrygd er likevel noe som bekymrer oss. Å være i jobb er viktig for den enkelte, og viktig for samfunnet. Uføretrygd er en varig ytelse, de fleste kommer ikke tilbake i jobb igjen. Forebyggingen skjer i oppfølgingen av sykmeldte og AAP-mottakere, og vi jobber målrettet med denne, blant annet ved å utvikle nye metoder for tettere sykefraværsoppfølging.
Figur 1. Mottakere av uføretrygd i antall (venstre akse) og som andel av befolkningen 18-67 år* (høyre akse). Kjønn. Per kvartal 31.03. 1996-31.03.2026
Flest uføre kommer fra AAP
De fleste nye uføretrygdede har vært mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) før de ble uføretrygdede. I løpet av 1. kvartal 2026 kom 73,1 prosent av de nye uføremottakerne fra AAP. 9,2 prosent kom rett fra sykepenger.
Av de som gikk ut av uføreordningen, gikk om lag 67,8 prosent over på alderspensjon og om lag 13,6 prosent døde. Omtrent 5,1 prosent gikk over til arbeid. Disse andelene er nokså stabile over tid.
Øker mest blant dem i 30- og 40-årene
Det er flere eldre enn yngre mottakere av uføretrygd. Om lag 65 prosent av alle uføre er over 50 år. Utviklingen de siste årene har likevel vært at det har blitt færre eldre uføre, og flere yngre.
I 1. kvartal økte andelen uføre i aldersgruppene 30-39 år og 40-44 år. Samtidig gikk den ned for de over 55 år, og var uendret for de mellom 45-54 år og under 30 år.
– Over tid har alderssammensetningen blant de uføre endret seg. Selv om det fremdeles er desidert flest eldre uføre, har det over tid blitt færre av dem, og flere blant de yngre, sier Bergli.
– Det er likevel verdt å merke seg at veksten blant unge uføre har stabilisert seg. Veksten i antallet uføre vi ser nå, skjer hovedsakelig blant dem som er i 30- og tidlig 40-årene, sier Bergli.
Ved utgangen av 1. kvartal var det 22 300 uføre mellom 18 og 29 år. Det er en nedgang på 100 personer fra samme tidspunkt i fjor.
Figur 2. Uføreandel av befolkningen etter aldersgrupper (18-67 år). Per 31.03.1996 – 31.03.2026
Flest uføretrygdede i Innlandet, færrest i Oslo
Som andel av befolkningen er det flest uføretrygdede i fylkene Innlandet (14,5 %), Agder, Telemark (14,4 %) og Østfold (14,0 %), mens det var færrest i Oslo (6,3 %).
Oslo har en yngre befolkning som trekker uføreandelen ned, mens fylkene med høy uføreandel har en tilsvarende eldre befolkning. Likevel gjenstår det betydelige fylkesvise forskjeller også når det korrigeres for alder.
Et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke uføreandelen ned i Oslo-regionen.
Andre faktorer som påvirker uføreandelene lokalt, er variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og flytting.
En analyse fra Nav viser at flytting forsterker fylkesforskjellene blant unge uføre. Analysen påpeker at fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark, ville hatt høyere uføreandeler uten høy tilflytning av unge ikke-uføre, og videre at fylkene med de høyeste uføreandelene ville hatt lavere uføreandeler, om de unge hadde blitt boende på hjemstedet.
Figur 3. Andelen uføretrygdede (18-67 år) i fylket per 31.03.2026. Synkende sortert etter andelen i fylket. Prosent
Gå til uførestatistikken per mars 2026
Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Fakta
Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av tidligere årlig inntekt opptil 6 gangen folketrygdens grunnbeløp.
I den offisielle statistikken over personer med uføretrygd og som andel av befolkningen, teller vi personer med løpende utbetaling av uføretrygd i alderen 18-67 år, der vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1. januar 1998.
Antall uføre: Vi viser statistikk per mars 2026.
Nye uføre: Vi ser statistikk for alle nye uføretrygdede med en utbetaling for 1. kvartal 2026.
Avgang fra uføre: Vi ser statistikk for alle som sluttet å mottak en utbetaling i løpet av i 1. kvartal 2026.
Nye uføre og tilgangsstatus: Vi teller alle nye uføre og ser hvilken status de hadde 2 måneder før.
Avgangsstatus: Vi teller alle uføre som sluttet å motta uføretrygd i løpet av årets 12 første måneder og hvilken status personen hadde 2 måneder etter avgang.
* Prognoser for utviklingen i antallet uføretrygdede finnes i Årsnotat for statistikken uføretrygd 2025: Uføretrygd - Statistikknotater - nav.no.