Publisert 14. april 2023
Ved utgangen av mars mottok 143 124 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). I løpet av årets første kvartal er antallet økt med 3 700 personer. Det er størst økning i antall AAP-mottakere med diagnosen «slapphet og tretthet» og hovedgruppen «psykiske lidelser».
4,1 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av mars 2023. En økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.
– Økningen i AAP-mottakere har vært betydelig i 1. kvartal. Sykefraværet var svært høyt på denne tiden i fjor, og dette kan bidra til at flere mottar AAP, særlig blant dem som nå har vært sykmeldt i ett år, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Figur 1: Antall mottakere av AAP
Figur 2: Andel mottakere av AAP
Størst økning i antall mottakere med psykiske lidelser
Den største økningen av antall AAP-mottakere ser vi i gruppen psykiske lidelser, hvor det er 3 500 flere mottakere sammenliknet med året før. Det er også en stor økning på 9,3 prosent blant personer med sykdommer i luftveiene. Denne diagnosegruppen utgjør fortsatt relativt få mottakere, og økningen utgjør noe over 150 personer.
– Mot slutten av 2022 så vi også en kraftig økning i sykefraværet blant personer med diagnosen «slapphet og tretthet». Nå ser vi det samme gjenspeile seg for mottakere av AAP, hvor antallet med denne diagnosen har økt med rundt 1 000 personer i løpet av det siste året. Diagnosen inkluderer blant annet personer med ME og utmattelsessyndrom, økningen kan også være et utslag av langtidseffekter av koronasykdom, sier Holte.
Lang flere med lettere psykiske lidelser
Rundt 19 200 personer med lettere psykiske lidelser mottok AAP i mars 2023. Dette er en økning på nær 2 300 fra samme periode i 2022. Det er en særlig økning blant personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Til sammen 6 100 personer har denne lidelsen og antallet økte med rundt 1 000 personer fra samme tid i fjor.
Mange nye mottakere av AAP
Rett under 16 000 personer startet å motta AAP i 1. kvartal 2023. Om lag 10 800 av disse er helt nye mottakere av AAP. Det er spesielt blant dem under 30 hvor vi ser er en økning i antall som begynner på AAP. Her er antallet som begynte på ytelsen steget med 8,6 prosent det siste året. 63,5 prosent av de som startet med AAP hadde mottatt sykepenger i forkant, det er 0,5 prosentpoeng høyere enn tilsvarende periode i 2021.
Flere med nedsatt arbeidsevne
Over 208 000 personer var registrert med nedsatt arbeidsevne ved utgangen av mars 2023. Dette er en økning på rundt 7 600 personer, eller 3,8 prosent. Rundt 65,6 prosent av dem som er registrert med nedsatt arbeidsevne mottar AAP, det er en høyere andel enn på samme tid i fjor. De som ikke er registrert som AAP-mottakere er stort sett registrert med vedtak om uføretrygd (10,2 prosent), eller uten kjent statlig ytelse fra NAV (16,4 prosent).
Stor reduksjon i antall med arbeidsmarkedstiltak
Antall personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne i et arbeidsmarkedstiltak er redusert med rundt 2 700 personer, tilsvarende 4,4 prosent, sammenliknet med samme tid året før. For tiltaket lønnstilskudd er det en nedgang på over 25 prosent. Nedgangen i bruken av lønnstilskudd kan ha en sammenheng med en reduksjon i budsjettet for arbeidsmarkedstiltak etter at koronatiltakene ble fjernet. Det er samtidig en økning i bruk av arbeidsmarkedstiltaket opplæring med rundt 1 000 flere med nedsatt arbeidsevne, tilsvarende en økning på rundt 8 prosent. Mange personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne mangler formelle kvalifikasjoner som er etterspurt på arbeidsmarkedet, og opplæring er derfor et viktig satsningsområde.
For mer informasjon, kontakt pressevakta på telefon 400 03 144.
Fakta
Forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP)
Reglene om varighet er endret fra 1. juli 2022. For de fleste mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 30. oktober 2022 er det gitt en egen overgangsbestemmelse i folketrygdloven. Det er også gitt en overgangsordning i folketrygdloven for de som ved virkningstidspunktet ved lovendringen har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene som gjaldt før 1. juli 2022.
Fra og med 1. juli 2022 er det også gjort endringer i «karensbestemmelsen». Endringene innebærer en oppheving av bestemmelsen som har medført at personer i de fleste tilfeller må ha ventet 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt dersom de har gått ut maksimal stønadsperiode.
AAP og nedsatt arbeidsevne
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en helserelatert ytelse. Dersom helseutfordringene medfører nedsatt mulighet til å utføre inntektsgivende arbeid vil arbeidsevnen kunne vurderes som nedsatt. Hvis årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt skyldes sykdom, skade eller lyte og dette er en vesentlig medvirkende årsak kan man fylle vilkårene for AAP. Arbeidsevnen må i tillegg være nedsatt med minst halvparten til alle typer arbeid. De fleste som mottar AAP vil derfor ha nedsatt arbeidsevne.