Ved utgangen av mars 2025 fikk 374 500 personer uføretrygd fra Nav. Det er 1 500 flere enn ved utgangen av forrige kvartal.
Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, var det 5 800 flere uføretrygdede ved utgangen av mars i år.
10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars 2025. Uføreandelen var den samme som ved utgangen av forrige kvartal, men 0,1 prosentpoeng høyere enn på samme tidspunkt for ett år siden.
– Det har aldri vært flere mottakere av uføretrygd enn det er nå. Likevel er det viktig å påpeke at andelen av befolkningen som er uføre, har vært stabil de siste 20 årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Det betyr at veksten i antall uføre har vært relativt sett like høy som veksten i befolkningen.
Figur 1. Mottakere av uføretrygd i antall (venstre akse) og som andel av befolkningen 18-67 år* (høyre akse). Kjønn. Per kvartal 31.03.1996-31.03.2025.
Antall personer med uføretrygd økte fra 1990-tallet og fram til innføringen av tidsbegrenset uførestønad i 2004 (se faktaboks). I 2004 var andelen uføre i befolkningen 10,4 prosent.
De påfølgende årene avtok andelen på varig uføretrygd, men ser vi på varig og tidsbegrenset uføretrygd til sammen, var andelen på samme nivå som før.
I 2010 ble arbeidsavklaringspenger (AAP) innført, og tidsbegrenset uføretrygd faset ut. Etter det har antallet uføretrygdede igjen økt gradvis, og andelen uføre i befolkningen har krøpet tilbake til i overkant av 10 prosent. Omtrent 90 prosent av de som var på tidsbegrenset uførestønad i perioden 2004-2010, gikk senere over på uføretrygd.
– Ulike regelverksendringer har påvirket utviklingen de siste 20 årene, men totalt sett har andelen uføre i befolkningen holdt seg på samme nivå. Det er likevel andre utviklingstrekk som er verdt å merke seg, som endringer i alderssammensetningen blant de uføre, sier Holte.
Færre eldre og flere unge uføre over tid
Det er flere eldre enn yngre mottakere av uføretrygd. Om lag 65 prosent av alle uføre er over 50 år, mens 6 prosent er mellom 18 og 29 år. 30-50-åringene utgjør ca. 29 prosent av de uføre.
I løpet av det siste året økte uføreandelen svakt for aldersgruppene 18-49 år, mens for de uføretrygdede over 65 år gikk uføreandelen svakt ned. Andelen var uendret for aldersgruppene 50-64 år.
Det er flere eldre enn unge uføretrygdede, men andelen eldre uføretrygdede har gått ned over tid. Siden 1996 har andelen gått ned for de uføretrygdede over 55 år, mens det har vært en økning for de andre aldersgruppene. Dette bidrar til at andelen uføre i befolkningen totalt har holdt seg stabil.
– Over tid har alderssammensetningen blant de uføre endret seg. Selv om det fremdeles er desidert flest eldre uføre, har det over tid blitt færre av dem, og flere blant de yngre, sier Holte.
Figur 2. Uføreandel av befolkningen etter aldersgrupper (18-67 år). Per 31.03.1996 – 31.03.2025
Unge har høyest uføregrad
De fleste som mottar uføretrygd fra Nav, er 100 prosent uføre. Samtidig er det en del som er vurdert å ha noe arbeidsevne, og dermed er gradert uføre. Hvor høy uføregraden er, sier dermed noe om hvor syk personen er.
Om lag alle uføretrygdede mellom 18-29 år mottar 100 prosent uføretrygd fra Nav. Blant 18-åringene mottok hele 99,7 prosent full ytelse.
Med økt alder synker uføregraden noe. Blant 29-åringene var andelen 93,2 prosent. Disse andelene er nokså stabile over tid.
Til sammenligning var gjennomsnittlig uføregrad for alle uføretrygdede på 94,4 prosent, og siden 1990-tallet er det blitt flere med full ytelse (6,9 prosentpoeng). Kvinner mottar i større grad enn menn en gradert uføretrygd.
– Uføregraden sier noe om helsetilstanden til den uføretrygdede. Det at unge uføre samlet sett har høyere uføregrad enn eldre, sier også noe om hvor alvorlig sykdomsbyrden til de unge uføre er, sier Holte.
Figur 3. Andel uføre med full ytelse, etter 1-årig alder. 18-29 år. 31.03.2025.
Flest uføre kommer fra AAP og går ut i alderspensjon
De fleste nye uføretrygdede har en fortid som mottaker av AAP. I løpet av 1. kvartal 2025 kom 66,5 prosent av de nye uføremottakerne fra AAP. 11,2 prosent kom rett fra sykepenger.
Av de som gikk ut av uføreordningen, gikk om lag 65 prosent over på alderspensjon og om lag 14 prosent døde. Omtrent 5,9 prosent gikk over til arbeid. Disse andelene er nokså stabile over tid.
Se uførestatistikken per mars 2025
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på e-post presse@nav.no eller telefon 400 03 144.
Fakta
Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av tidligere årlig inntekt opptil 6 gangen folketrygdens grunnbeløp.
I den offisielle statistikken over personer med uføretrygd og som andel av befolkningen, teller vi personer med løpende utbetaling av uføretrygd i alderen 18-67 år, der vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1. januar 1998.
Antall uføre: Vi viser statistikk per mars 2025.
Nye uføre: Vi viser statistikk for alle nye uføretrygdede med en utbetaling per måned.
Avgang fra uføre: Vi viser statistikk for alle som sluttet å mottak en utbetaling per måned.
Nye uføre og tilgangsstatus: Vi teller alle nye uføre i løpet av 1. kvartal og måler hvilken status de hadde 2 måneder før.
Avgangsstatus: Vi teller alle uføre som sluttet å motta uføretrygd i løpet av årets 12 første måneder i 2024 og hvilken status personen hadde 2 måneder etter avgang.
Tidsbegrenset uførestønad var en ytelse fra folketrygden til personer som oppfylte vilkår for uførepensjon, men hvor det etter en helhetsvurdering ble funnet at det ikke var usannsynlig at inntektsevnen kunne bedres på sikt. Ytelsen ble innført i 2004, men opphevet i 2010.