Dette medfører at 4,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år var registrert som mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 2025.

Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra samme periode året før, men andelen holdt seg stabil gjennom andre halvdel av 2025.

– Det er fortsatt betydelig vekst i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, men like før utgangen av året så vi en svak reduksjon. Det er nå nær 170 000 personer som mottar AAP. Antallet begynner å nærme seg det samme nivået vi hadde like etter innføringen av ordningen i 2010, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Bergli.

Da AAP ble innført i 2010, var det mange som ble overført til AAP fra en rekke andre ytelser. Deretter falt antallet etter hvert som mange ble ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, fram mot pandemien, før det siden har økt igjen.

Figur 1. Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Antall (venstre akse) og andel (høyre akse) av befolkningen 18-66 år. Desember 2010 til 2025

Størst vekst blant de i 30- og 40-årene

Antall mottakere økte for alle aldersgrupper i 2025, men lavest var veksten for de i aldersgruppen 18-29 år, hvor antall mottakere økte med rett under 4 prosent.

Til tross for en lav vekst totalt sett for de under 30 år, har det i 2025 vært en kraftig vekst i mottakere som er 18 eller 19 år, med 12 prosent. Denne gruppa utgjør likevel fortsatt en liten andel av alle som mottar AAP.

Størst vekst var det for de mellom 30 og 49 år, hvor antall mottakere økte med litt over 8 prosent i 2025. Denne aldersgruppa har stått for 60 prosent av den totale økningen i AAP-mottakere det siste året.

– Tendensen med høy vekst blant de aller yngste, samt de mellom 30 og 49 år, har vi observert helt tilbake til perioden før pandemien, sier Bergli.

Figur 2. Mottakere av arbeidsavklaringspenger etter aldersgrupper. Desember 2013-2025

Flere har kommet i jobb etter AAP

I løpet av 4. kvartal 2025 var det 16 300 personer som begynte å motta AAP.

2 av 3 hadde mottatt sykepenger i forkant. De resterende begynte rett på AAP, eller kom tilbake på ytelsen etter et opphold. Andelen som kommer fra sykepenger har vært høyere etter pandemien, enn perioden før.

– De som har mottatt sykepenger, og dermed vært i arbeid i forkant, har en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Det gir i utgangspunkt bedre muligheter for å komme tilbake i arbeid på sikt. At denne gruppen utgjør en større andel av nye mottakere, kan derfor være positivt, sier Bergli.

I løpet av 3. kvartal var det 12 700 som sluttet å motta AAP. Antallet er redusert med 800 personer fra året før, noe som tilsvarer en nedgang på 6 prosent.

Nav beregner status etter avgang fra AAP seks måneder etter siste registrerte utbetaling. Av de som sluttet på ytelsen i 1. kvartal 2025, var nær 25 prosent registrert med et arbeidsforhold seks måneder senere. Det er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med året før.

Samtidig var 45 prosent registrert med uføretrygd, som er en nedgang på rett over 3 prosentpoeng fra 2024.

– At flere kommer i jobb og færre går til uføretrygd etter å ha mottatt AAP, er en positiv utvikling. Vi skal fortsette å jobbe for at flere får plass i arbeidslivet med den arbeidsevnen de har, sier Bergli.

Sterk vekst i mottakere med migrene

Ved utgangen av 2025 var 11 300 personer på AAP registrert med en sykdom innenfor diagnosegruppen Sykdommer i nervesystemet. Av disse var det 3 700 som mottok AAP grunnet migrene.

Sammenliknet med året før økte antallet med migrenediagnose med nær 22 prosent. Det er den største relative veksten blant de vanligste enkeltdiagnosene.

Veksten var klart størst for de i aldersgruppen 60 og eldre, hvor antall mottakere med migrenediagnose steg med 45 prosent i 2025.

Antallet AAP-mottakere med migrene som hoveddiagnose har steget jevnt over mange år, og sammenlikner vi antallet med perioden før koronapandemien, har det økt med over 200 prosent.

Tidligere har vi også observert en kraftig vekst i antall med diagnosen "slapphet og tretthet", men i 2025 har antall mottakere med denne diagnosen vært så godt som uforandret på rundt 8 700 personer.

Depressiv lidelse er fortsatt den største enkeltdiagnosen for AAP-mottakere, med rundt 19 200 personer. For denne diagnosen var veksten i 2025 mer moderat, på 3 prosent.

– Tallene viser at det er mange som har det vanskelig. Det er først og fremst vondt for dem det gjelder, for de aller fleste ønsker å jobbe. Her er det viktig at Nav, helse og arbeidsgivere jobber sammen, og at Nav prioriterer tidlig innsats for dem som trenger oss mest, sier Bergli.

Høyere vekst blant personer med innvandrerbakgrunn

Antall AAP-mottakere med innvandrerbakgrunn økte med 12 prosent i 2025, mens tilsvarende økning for ikke-innvandrer var på 5 prosent.

Det er blant innvandrere fra øst-europeiske EU-land at veksten er størst, og spesielt Litauen og Polen. Det har også vært en betydelig vekst i antall innvandrere fra Syria som mottar AAP.

Blant innvandrere fra Polen og Litauen ser vi at nær 80 prosent har mottatt sykepenger i forkant av at de begynte på AAP. De fleste av disse har derfor hatt en tilknytning til arbeidslivet, og mange vil fortsatt være registrert med et arbeidsforhold i AAP-perioden. For innvandrere fra Syria er andelen som kom fra sykepenger lavere, på 30 prosent.  

Se alle tall fra statistikken her: Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.