Det viser siste tilgjengelig diagnosestatistikk per juni 2016 (se faktaboks). Da mottok 317 800 personer uføretrygd. Om lag 6 av 10 var enten uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (36,2 %), eller en muskel- og skjelettsykdom (27,3 %). 

Andre større diagnosegrupper var sykdommer i nervesystemet (8 %), skader, forgiftninger og vold (5,2 %), sirkulasjonssykdommer (4,6 %), svulster (2,8 %) og medfødte misdannelser og kromosomavvik (2,1 %).   Fra 2000 til 2016 var det en vekst i andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser på 6,7 prosentpoeng, samtidig gikk andelen med muskel- og skjelettsykdommer ned med 6,0 prosentpoeng. Alle andre diagnoser gikk ned med 0,7 prosentpoeng. 

– Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av de som mottar uføretrygd endres over tid. Mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse, mens de eldre som går ut oftere har en muskel- og skjelettsykdom, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Vi antar at trenden med flere uføretrygdede med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser vil forsterke seg i årene framover. En indikasjon på dette får man ved å se på diagnosefordelingen for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Statistikk per august 2020 viser at 43,5 prosent av AAP-mottakerne hadde en diagnose innenfor psykisk lidelser og atferdsforstyrrelser. Om lag 80 prosent av alle nye uføremottakere siden 2010 har vært innom AAP-ordningen og vi tror også denne trenden vil fortsette i årene framover.

Flere unge uføretrygdede

I årene fram mot 2016 har det vært en kraftig vekst i antall uføretrygdede 18-29 år. Blant de unge er 63 prosent uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og andelen er dermed langt høyere enn for de eldre aldersgruppene. 

I diagnoseklassifiseringen grupperes psykisk utviklingshemming inn under psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Personer med psykisk utviklingshemming utgjør om lag halvparten av gruppen med psykiske lidelser. Andelen er størst for 18−19-åringene, og avtar med alderen. 

Ved utgangen av juni 2016 hadde 23,5 prosent av de unge uføretrygdede 18-29 år en diagnose innenfor gruppen psykisk utviklingshemming. I perioden fra 2011 til 2016 øker andelen som har psykiske lidelser, mens andelen med psykisk utviklingshemming går svakt ned. Andelen med alle andre diagnoser reduseres også.  

Viktige faktorer bak veksten til unge uføretrygdede er en stadig økende uføretrygding av 18-åringer, noe som ser ut til å skyldes flere barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg til psykisk utviklingshemming, er medfødte misdannelser og kromosomavvik også viktige medisinske årsaker til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år. En stor del av veksten har funnet sted innenfor disse diagnosegruppene. 

Siden midten av 1990-tallet har det vært en kraftig vekst blant de aller yngste uføre med andre psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser innen autismespekteret. Den sterke veksttakten skyldes at nivået opprinnelig var svært lavt. De unge uføre utgjør fremdeles en relativt liten del av alle uføretrygdede. I juni 2016 utgjorde de unge uføretrygdede 18-29 år 4,3 prosent av alle uføretrygdede. I juni 2020 var denne andelen på 5,8 prosent. Les mer om utviklingen blant unge uføretrygdede de siste årene i statistikknotatet per juni 2020.