Samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp i kommunene

Oslo Economics har gjennomført en kartlegging av målgruppen i Rask psykisk helsehjelp (RPH) og av samarbeidet mellom NAV og RPH, samt gjort en vurdering av hvordan samarbeidet bør utvikles videre.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet ga i 2018 noen utvalgte kommuner i oppdrag å opprette et samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp (RPH). Oslo Economics har kartlagt erfaringene med samarbeid i disse kommunene og i andre kommuner med RPH-tilbud.

Kartleggingen er i hovedsak basert på intervjuer med NAV og RPH i fem pilotkommuner og tre andre kommuner, spørreundersøkelser rettet mot samtlige RPH-team og NAV-kontor i kommuner som har et RPH-tilbud, samt innspill og diskusjoner med en referansegruppe.

De fleste brukerne av RPH har milde eller moderate psykiske helseplager og er i arbeid, i fare for å sykemeldes eller tidlig i et sykemeldingsforløp. Det er en overvekt av kvinner og av personer med høyere utdanning. I gjennomsnitt over kommuner er 32 prosent av RPH-brukere under oppfølging fra NAV samtidig som de er i behandling hos RPH.

Ifølge studien er det lite samarbeid mellom NAV og RPH i fire av fem pilotkommuner. Det eksisterende samarbeidet innebærer oftest et uformelt samarbeid mellom veiledere i NAV og behandler i RPH, hvor NAV-veileder tar kontakt med RPH for å drøfte enkeltbrukere. Studien finner at få brukere får koordinert oppfølging fra NAV og RPH i praksis.

De aller fleste informantene oppgir likevel at samarbeid oppleves som hensiktsmessig, både for å tilrettelegge for koordinert oppfølging av felles brukere og for å øke kunnskapen om hverandres tilbud og målgrupper. Viktige identifiserte suksesskriterier for samarbeid er lederforankring og formalisering, lav terskel for å ta kontakt, økt kunnskap om hverandres tilbud, felles forståelse av utfordringer og mål, samt fleksibilitet i innretning av tjenestene. Barrierer for samarbeid er blant annet avklaringer av taushetsplikt, mangel på tid og kapasitet til samarbeid, manglende kapasitet til oppfølging av enkeltbrukere hos NAV, og usikkerhet om fremtidig kommunal prioritering av RPH-tilbudet.

Funn fra kartleggingen tyder på at det er potensial for mer og bedre samarbeid. NAV og RPH har en god del felles brukere, og mange av disse vil ha en fordel av koordinerte tjenester. Tjenestene bør kjenne til hverandre og hverandres tilbud, slik at de kan opprette kontakt i enkeltsaker ved behov. Samarbeidet bør være formalisert, men fleksibelt. Det bør ikke legges opp til unødvendige kontaktpunkter, men være lav terskel for å ta kontakt ved behov. Kontaktflatene bør trolig ikke begrenses til enkelte avdelinger i NAV, fordi det er et potensial for samarbeid med alle i NAV som jobber med brukeroppfølging. 

Enkelte kommuner har hatt svært gode erfaringer med et mer omfattende samarbeid, i form av felles kurs for unge utenfor arbeid og utdanning og IPS/IPS-lignende oppfølging av RPH-brukere. Slike former for samarbeid krever derimot prioritet fra begge parter, da spesielt prioritet av det forebyggende arbeidet. Foreløpige erfaringer tyder på at denne typen tidlig innsats er svært nyttig for brukerne. Det er imidlertid en fare for
at utvidet innsats mot enkelte målgrupper tar ressurser fra arbeidet med de opprinnelige målgruppene. En utvikling av samarbeidet mellom NAV og RPH bør derfor ta utgangspunkt i at RPH først og fremst skal prioritere den tiltenkte målgruppen. 

Les hele rapporten fra Oslo Economics her.

 

Fakta

  • Kartleggingen er gjennomført av Oslo Economics på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den er finansiert av FoU-midler fra NAV.
  •  I 2016 etablerte Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet en felles
    strategi for arbeid og helse. Gjennom tettere samarbeid mellom NAV og helsetjenesten, skal brukere med fysiske eller psykiske helseplager få mer helhetlige og koordinerte tjenester, med behandling av helseplager parallelt
    med bistand til å bli eller komme i arbeid.
  • De fem pilotkommunene som deltok var Fredrikstad, Kristiansand, Kristiansund, Moss og Sandnes. I tillegg til følgende tre kommuner/bydeler som ble valgt ut basert på svar fra spørreundersøkelsen; Modum, Nordre Follo og bydel Søndre Nordstrand i Oslo.