Forskere ved OsloMet har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet evaluert et forsøk med utvidet oppfølging av lavinntektsfamilier som har mottatt sosialhjelp i minst seks måneder. Oppfølgingen, kalt HOLF-modellen, rettet seg mot familiens samlede utfordringer. I prosjektet skulle familiekoordinatorer ved NAV-kontorene sørge for at tjenestene fra NAV og andre offentlige tjenesteytere virket bedre sammen. Målet var å redusere fattigdom og sosiale problemer gjennom helhetlig innsats på fire målområder: arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Det langsiktige målet var å forebygge at fattigdom går i arv, og gi barn i lavinntektsfamilier like muligheter som andre barn.  For å undersøke om modellen virket i praksis, ble forsøket satt opp med et randomisert, kontrollert evalueringsdesign med tilhørende prosessevaluering. I alt 29 NAV-kontorer deltok i forsøket, og ble tilfeldig fordelt på en tiltaksgruppe hvor familiekoordinatorene ved kontoret jobbet systematisk etter HOLF-modellen, og en kontrollgruppe hvor familiekoordinatorene ga tettere oppfølging uten nærmere instrukser. 

Forskernes hovedfunn

Hovedkonklusjonen fra effektevalueringen er at HOLF-modellen ikke har hatt de ønskede virkningene på de fire måleområdene. Analysene viser ingen statistisk signifikante forbedringer i arbeidsdeltakelse, inntekt eller boligsituasjon i forsøksperioden. Barnas deltakelse i barnehage, skole, SFO eller fritidsaktiviteter (målt ved spørsmål til foreldre) ser heller ikke ut til å ha økt. Det er for tidlig å måle om HOLF-modellen har påvirket fremtidsutsiktene til barna. Forskerne finner imidlertid at HOLF-modellen har ført til et mer målrettet oppfølgingsarbeid og noe bedre relasjonelle ferdigheter blant familiekoordinatorene. Intervjuer med familiene viser at de oppfatter familiekoordinatorene som tilgjengelige, lyttende og imøtekommende, at de opplever at deres behov blir tatt på alvor og at de får medvirke i oppfølgingsarbeidet. Rapporten fremhever også at prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre barneperspektivet ved NAV-kontorene.   

Avpublisering og republisering av rapporten

OsloMet valgte å trekke tilbake rapporten i perioden 30. september-2. desember 2019. Dette fordi det var uenighet innad i forskergruppen om innholdet i det siste oppsummerende kapittelet, der blant annet anbefalingene til NAV fremkommer. Samtidig viste det seg at det hadde vært mangelfull kvalitetssikring av rapporten fra OsloMet sin side.  I forlengelsen av dette valgte Arbeids- og velferdsdirektoratet å se nærmere på andre deler av rapporten som det hersket usikkerhet rundt. Under følger en kort beskrivelse av det direktoratet vurderer som de største utfordringene ved prosjektrapporten slik den nå foreligger. 

Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av usikkerhet ved rapporten

Etter direktoratets vurdering hefter det vesentlig usikkerhet ved kapittel 16, hvor forskerne presenterer en effektevaluering av HOLF-koordinator og andre koordinatorer sammenlignet med ordinær oppfølging i NAV. Dette er et viktig spørsmål, ettersom oppfølgingen i tiltaks- og kontrollgruppen ifølge rapporten ble relativt lik. En grunnleggende svakhet ved denne analysen er imidlertid at evalueringsdesignet ikke var planlagt for å svare på dette spørsmålet. Det var ikke etablert en kontrollgruppe som var upåvirket av tiltaket.  Et annet problem handler om den praktiske gjennomføringen av randomiseringen av familier til tiltak- og kontrollgruppen innad i kontorene. Ved 11 kontorer ble forutsetningene for et eksperimentdesign brutt: tiltaksgruppene innad i kontorene fikk tyngre sosialhjelpshistorikk, uten at denne betydelige svakheten er beskrevet i sluttrapporten.

Det er usikkert i hvor stor grad svakhetene påvirker konklusjonene fra kapittel 16. Trolig er den største utfordringen mangelen på en upåvirket sammenligningsgruppe. Rapporten går ikke detaljert inn på hvordan ordinær oppfølging har blitt påvirket generelt, og dermed er det ikke mulig å vurdere konsekvensene av denne svakheten.  

Rapporten kan leses på OsloMet sin nettside.