Hvem har nedsatt arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklaringspenger?
Arbeid og velferd nr.2-2018
Av Lars Sutterud og Johannes Sørbø
Siden innføring av arbeidsavklaringspenger i 2010 har det vært en jevn nedgang i hvor mange som mottar denne ytelsen fra NAV. Samtidig har vi sett en økning i gruppen som er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne, men som ikke mottar arbeidsavklaringspenger. I februar 2018 gjaldt dette 46 300 personer. Det er mye fokus på å øke sysselsettingen i Norge, og ofte fokuseres det på arbeidsledige og personer som mottar helserelaterte ytelser. Personer med nedsatt arbeidsevne uten arbeidsavklaringspenger er en gruppe det i mindre grad har blitt fokusert på.
I denne analysen tar vi utgangspunkt i de som var registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV i løpet av andre kvartal 2016. 25 prosent av disse hadde ikke rett til arbeidsavklaringspenger. Sammenlignet med de som har arbeidsavklaringspenger tilhører de uten arbeidsavklaringspenger i større grad de yngste og eldste aldersgruppene. Det er også et flertall av menn og det er flere med innvandrerbakgrunn. I perioden etter 2010 har det særlig vært vekst i antallet som mottar sosialhjelp eller står uten en ytelse blant de som er registrert med nedsatt arbeidsevne, noe som trolig henger sammen med at andelen som har innvandrerbakgrunn har økt kraftig.
Når vi tar vekk de som begynner å motta arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller kommer i jobb i etterkant av andre kvartal 2016, står vi igjen med 21 000 personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne i minst 6 måneder uten overgang til de nevnte ytelser eller arbeid. Det er særlig unge, innvandrere og menn som er registrert i denne gruppen såpass lenge, og mange mottar sosialhjelp. Den høye innvandrerandelen kan tyde på at språk kan være en utfordring, og muligens også mangel på utdanning. Det kan være grunn til å se på hvilke typer tiltak NAV kan tilby for å hjelpe denne gruppen over i arbeid.