Av Jorunn Furuberg og Åshild Male Kalstø

Blant helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som avsluttet en arbeidssøkerperiode hos Nav mellom juli 2015 og juni 2016, var fire av ti dagpengemottakere. Vi finner at det er mange unge på vei inn i arbeidslivet blant de som hadde lav tidligere arbeidsinntekt, og dermed kun rett på dagpenger i inntil ett år. I denne gruppen er det også flere eldre som av ulike grunner har en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet. I gruppen med høyere tidligere inntekt, og rett på inntil to år med dagpenger, er det flere som er etablerte på arbeidsmarkedet og om lag halvparten kommer fra konjunkturutsatte yrker.

Når dagpengemottakerne slutter å være arbeidssøkere har de fleste brukt enten lite eller mye av dagpengeperioden. Hvis man først ikke er kommet i arbeid etter de tre første månedene som arbeidsledig er det mange som forblir arbeidssøkere og dermed går ut hele dagpengeperioden. En tidel av de som hadde rett på inntil to år med dagpenger (lang dagpengeperiode) brukte opp dagpengeretten før avgang, det samme gjaldt 25 prosent av de med rett på inntil ett år (kort dagpengeperiode).

I gruppen med lang dagpengeperiode finner vi at sannsynligheten for å gå ut dagpengeperioden øker med alder og ledighetsnivået i bostedsfylke, og er høyere blant menn enn kvinner. Faktorer som gir motsatt effekt er høyere tidligere inntekt og utdanning. I gruppen med kort dagpengeperiode finner vi noen av de samme resultatene, men her er det ingen forskjell mellom menn og kvinner samt at tidligere inntekt ikke spiller noen rolle.

Andelen som er i arbeid etter de sluttet å være arbeidssøkere er betydelig høyere blant de som har mottatt dagpenger i en kort periode sammenlignet med de som har brukt opp dagpengeretten. Andelen som er registrert med nedsatt arbeidsevne i etterkant øker med økt forbruk av dagpengeperioden.

• Hvem går ut dagpengeperioden? (pdf)