Av Sigrid Lande

Fra 1. januar 2018 ble det innført flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og noen av endringene berører inngangsvilkårene til ordningen. I denne analysen undersøker vi om de skjerpede kravene for å kunne motta arbeidsavklaringspenger har gjort at færre nye kommer inn på ordningen. Ettersom antallet nye mottakere bestemmes av hvor mange som søker om arbeidsavklaringspenger og hvor mange som får søknaden innvilget, undersøker vi utviklingen i begge disse forholdene før og etter at det nye regelverket ble innført. For å bedre forstå utviklingen i søknadstall, sammenholder vi dette med utviklingen i arbeidsledigheten og i antallet som går til maksimaltid på sykepenger.

Vi undersøker perioden 2010 – 2018, og finner at omfanget av søknader om arbeidsavklaringspenger i stor grad følger utviklingen på arbeidsmarkedet, med flere søknader i perioder der ledig-heten øker og færre søknader når arbeidsmarkedet bedrer seg. Det er også delvis sammenfall mellom utviklingen i søknadstall og utviklingen i antallet personer som går ut maksimaltiden på sykepenger. I både 2017 og 2018 var det nedgang i antallet som søkte om arbeidsavklaringspenger. Utviklingen må antas å ha sammenheng med bedringen i arbeidsmarkedet og en nedgang i antallet makstidssaker på sykepenger i disse årene.

Andelen søknader om arbeidsavklaringspenger som blir innvilget har falt over tid, men nivået stabiliserte seg på rundt 66 prosent for de som søkte i årene 2015 – 2017. Deretter falt andelen innvilgelser sterkt igjen for de som søkte i 2018. Blant disse fikk bare 61,5 prosent innvilget søknaden. Færre innvilgelser for de som søkte i 2018 må ses i sammenheng med at inngangsvilkårene til ordningen ble skjerpet dette året. Hvis vi legger til grunn at det uten endringer i inngangsvilkårene ville blitt en endring i innvilgelsesandelen i 2018 tilsvarende endringen fra 2016 til 2017, anslår vi at   2 400 flere personer ville fått innvilget arbeidsavklaringspenger i 2018.

 

 ENGLISH SUMMARY

By January 1, 2018, several changes were introduced to the set of rules for work assessment allowance, and some of the changes affect the entry rules of this allowance. In this analysis, we examine whether the changes have affected new arrivals into the benefit. As the number of new recipients is determined by the number of applications and how many of these that are granted, we examine the development in both of these conditions before and after the new set of rules were introduced. In order to better understand the development of the application figures, we compare this with the development in unemployment rates and the number of people reaching maximum time on sickness benefit.

We are investigating the period 2010 - 2018, and find that the level of applications for work assessment allowance largely follows developments in the labour market, with more applications in periods where unemployment increases, and fewer applications when the labour market improves. There are also partial coincidences between the development in application numbers and the number of people who reach the maximum time on sickness benefit. In 2017 and 2018, there was a decrease in the number of applications for work assessment allowance. We assume the development is related to the improvement in the labour market and a decrease in the numbers of long term receivers of sickness benefit. 

The proportion of granted applications has fallen over time, but the level stabilized at around 66 percent for those who applied in the years 2015 - 2017. Subsequently, the proportion of grants dropped for those who applied in 2018. Among these, only 61.5 percent of the applications were granted. Fewer grants for those who applied in 2018 must be seen in conjunction with the changes in the entry rules this year. If we assume that without changes to the entry crules, the change in the grant share in 2018 would be equivalent to the change from 2016 until 2017, we estimate that 2 400 more people would have been granted work assessment allowance in 2018.