Av Kristine von Simson, Johannes Sørbø og Kristian Myklathun

Det er nå gått over to år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Siden den gang har om lag 77 000 ukrainere flyktet til Norge. De kommer i en tid hvor vi har lav arbeidsledighet og mange bransjer rapporterer at de mangler arbeidskraft. I årene som kommer ventes mangelen på arbeidskraft å bli større. De ukrainske flyktningene kan dermed bidra til å gjøre dette problemet mindre, dersom de kommer i arbeid og blir i Norge. 

I denne artikkelen undersøker vi arbeidsmarkedstilknytningen til de ukrainske flyktningene som har ankommet etter februar 2022. Ved utgangen av mars i år var 18 prosent av de ukrainske flyktningene i arbeidsfør alder registrert som sysselsatt, mens 33 prosent deltok i introduksjonsprogrammet og 26 prosent var registrert som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne hos NAV. Om lag 40 prosent av de sysselsatte ukrainerne har vært registrert som arbeidssøkere en periode før de fikk jobb. 

Noen av flyktningene har bare vært i Norge i noen måneder, mens andre har vært her i to år. Det påvirker også hvor mange som har rukket å få en jobb. Når vi ser på andelen sysselsatte etter botid, ser vi at relativt få kommer i jobb det første året de er i Norge. Etter det første året begynner sysselsettingen å stige, og blant de som har vært her nærmere to år er om lag 30 prosent sysselsatt. 

Om lag 70 prosent av ukrainerne har deltatt i introduksjonsprogrammet, og i gjennomsnitt har de mottatt introduksjonsstønad i 10 måneder. Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet registreres mange hos NAV og har behov for ytterligere oppfølging før de er klare for arbeid. Blant de som har vært i Norge i nærmere to år, er om lag 40 prosent registrert hos NAV som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne. En stor del av disse deltar i et arbeidsmarkedstiltak. Ved utgangen av februar deltok i overkant av 4 000 ukrainske flyktninger i et arbeidsmarkedstiltak, noe som tilsvarer om lag 5 prosent av alle tiltaksdeltakere denne måneden. De aller fleste av disse deltok i tiltakene arbeidspraksis, lønnstilskudd eller opplæringstiltak. 

Ukrainerne har en midlertidig beskyttelse. Det er likevel grunn til å tro at mange av dem vil bli værende her over tid. Det oppstår dermed et dilemma i arbeidsmarkedspolitikken – midlertidigheten tilsier at de bør raskt ut i arbeid, men det kan være hensiktsmessig å prioritere en langvarig tilknytning til arbeidsmarkedet, dersom oppholdet blir permanent. 

Ukrainske flykningers vei inn på arbeidsmarkedet (Nettversjon) (DOI)