Av Åshild Male Kalstø, Mia Danielsen og Ragnhild Ekelund

Enslige forsørgere er en sammensatt gruppe, men de er overrepresentert blant familier som lever med vedvarende lavinntekt. Over tid har det blitt vanligere med delt bosted ved samlivsbrudd, og gruppen enslige forsørgere er i endring. Siden flere ytelser er rettet spesifikt mot denne gruppen, er det viktig å følge med på hvem de er og hvordan gruppen utvikler seg. I denne artikkelen undersøker vi utviklingen i antall enslige forsørgere mellom 2011 og 2023, og ser nærmere på blant annet inntekt, arbeidstilknytning og mottak av ytelser fra NAV.

I perioden fra 2011 til 2023 er det blitt færre enslige forsørgere, og i 2023 utgjorde de 125 000 personer. De fleste enslige forsørgerne er kvinner, men menn utgjør en stadig større andel. Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med at flere foreldrepar velger delt bosted for barna etter et samlivsbrudd.

På den ene siden finner vi en positiv inntektsutvikling for enslige forsørgere generelt. Andelen med høy inntekt er størst blant menn, de født i Norge og personer over 30 år. Flere enslige forsørgere er i arbeid, også heltidsarbeid. Det har blitt langt færre mottakere av overgangsstønad i perioden, og andelen som mottar en livsoppholdsytelse fra NAV har også gått noe ned.

På den andre siden mottar en av ti enslige forsørgerne sosialhjelp i løpet av året. Noen grupper er overrepresentert blant enslige forsørgere som mottar sosialhjelp. Dette er kvinner, de under 30 år, innvandrere fra typiske fluktland, de som har tre eller flere barn, samt de som mottar en livsoppholdsytelse fra NAV. Også blant de som mottar sosialhjelp er det flere som er i arbeid over tid, men mange i denne gruppen har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 - en todelt historie (nettversjon) (DOI)