Av Kristine von Simson og Johannes Sørbø 

De siste ti årene har det blitt mer enn 60 000 flere uføretrygdede. Ved utgangen av mars 2025 mottok 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygd. De siste årene har det vært mer oppmerksomhet rundt det å inkludere flere uføre i arbeidslivet, blant annet fordi den demografiske utviklingen gjør at det ventes større mangel på arbeidskraft framover. I denne analysen ser vi nærmere på arbeidstilknytningen til de som mottar uføretrygd. 

Om lag 16 prosent av de som mottok uføretrygd i 2023 hadde en gradert uføretrygd, og de fleste av disse hadde også arbeidsinntekt. Til sammen hadde 48 000 av disse arbeidsinntekt. De som er 100 prosent ufør er vurdert til å ikke ha noen inntektsevne, og vi forventer dermed at færre av disse jobber. I 2023 hadde likevel 19 prosent arbeidsinntekt. Det tilsvarer om lag 55 000 personer. De utgjør dermed en større gruppe i antall enn de gradert uføre som jobber. 

Når vi ser på 2022 og 2023 samlet, øker andelen med 100 prosent uføretrygd som jobber til 24 prosent. De fleste jobber begge årene, men rundt fire prosent går fra å være uten jobb til å jobbe, og like mange slutter å jobbe. Det betyr at rundt 7 000 – 8 000 uføre kommer i jobb, og like mange slutter å jobbe fra år til år. Unge og personer som har mottatt uføretrygd i mindre enn fem år kommer i størst grad i jobb. Vi ser også antydning til at konjunkturene på arbeidsmarkedet har betydning for hvor mange av de uføre som jobber, selv om svingningene er relativt små. Det er altså en viss dynamikk i arbeidstilknytningen, også blant 100 prosent uføre. 

Samtidig ser vi at de med 100 prosent uføretrygd som er i jobb, jobber lite. I gjennomsnitt jobber de 6 måneder i løpet av året og 68 prosent tjener under fribeløpet på 0,4 G i året (49 632 kr i 2024). Blant gradert uføre tjener over halvparten mer enn 2 G (248 056 kr) i året. 

(Nettversjon) (DOI)