Av Kristian Myklathun, Johannes Sørbø og Eugenia Vidal-Gil

Arbeidsmarkedet preges nå av svært lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 2008, og andelen som er sysselsatt er på sitt høyeste siden 2009. Dette har også ført til at flere melder seg på arbeidsmarkedet, slik at yrkesdeltakelsen har økt raskt.  

Vi ser imidlertid flere trekk som gjør at vi nå forventer at arbeidsledigheten etter hvert vil begynne å øke noe. Inflasjonen er svært høy både i Norge og andre land, noe som blant annet skyldes høye strømpriser, drivstoffpriser og økte matvarepriser. Krigen i Ukraina bidrar til å forsterke dette. Rentene er på vei opp både i Norge og andre land, noe som ytterligere øker kostnadsnivået for både husholdninger og virksomheter, og bidrar til å dempe konsum og investeringer. Vi anslår derfor en svakere vekst i både norsk og internasjonal økonomi framover. 

Hittil i år er det kommet 18 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og om lag en tredel av disse er barn ifølge tall fra UDI. Flyktningestrømmen bidrar til å øke arbeidstilbudet framover. Samtidig øker også etterspørselen etter arbeidskraft, siden behovet for skoleplasser, boliger og annet øker. Vi har lagt til grunn UDIs anslag om at det vil komme om lag 45 000 flyktninger fra Ukraina i år i vår prognose.  

Vi forventer at arbeidsledigheten vil begynne å øke i andre halvår i år, og at det i gjennomsnitt vil være 54 000 helt ledige i år og 60 000 neste år. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken i år og 2,0 prosent i 2023, som fortsatt er en svært lav arbeidsledighet i et historisk perspektiv.  

Utviklingen på arbeidsmarkedet - Navs arbeidsmarkedsprognose 2-2022 (pdf)