Av Kristian Myklathun, Johannes Sørbø og Eugenia Vidal-Gil

Til tross for dystre tider, med krig i Ukraina, ser vi en sterk utvikling på arbeidsmarkedet i Norge. Utbruddet av omikron i Norge i desember førte kun til en kortvarig negativ effekt på arbeidsmarkedet, men i februar gikk arbeidsledigheten på ny raskt ned. Vi har nå færre helt arbeidsledige enn det som var tilfellet før pandemien, mens antallet delvis ledige fortsatt er høyere. 

Krigen i Ukraina vil på kort sikt ikke ha stor betydning for arbeidsmarkedet i Norge. Etterspørselen etter arbeidskraft er nå svært høy og ledigheten lav. I tillegg var det om lag 4 000 helt permitterte i februar som går ut maksimal permitteringsperiode i vår, og 8 000 helt ledige som mister dagpengene. De nærmeste månedene venter vi derfor ytterligere fall i en allerede lav arbeidsledighet. 

Utover andre halvår og i 2023 venter vi derimot at ledigheten vil begynne å øke noe. Renten er på vei opp, inflasjonen er høy og krigen i Ukraina bidrar til å øke den ytterligere. Dette øker kostnadene for både husholdninger og bedrifter, og vil dempe etterspørselen etter arbeidskraft. Mange av de samme momentene gjør også at vi venter lavere vekst internasjonalt, som også vil gi lavere eksportvekst her hjemme. Vi antar at det vil komme om lag 30 000 flyktninger fra Ukraina i år. Det vil øke arbeidstilbudet, men også behovet for arbeidskraft. I sum anslår vi at det vil være 54 000 helt ledige i gjennomsnitt i år og 58 000 neste år. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken i 2022 og 2,0 prosent i 2023, og innebærer en svært lav ledighet i et historisk perspektiv. 

Utviklingen på arbeidsmarkedet – Navs arbeidsmarkedsprognose-2022-01 (pdf)