Av Audun Gjerde, Kristian Myklathun, Johannes Sørbø og Eugenia Vidal-Gil

Utbruddet av koronaviruset og den påfølgende nedstengningen har hatt store konsekvenser både for norsk økonomi og på arbeidsmarkedet. Til tross for solid gjeninnhenting i løpet av andre halvår, ble nedgangen i fastlands-BNP i 2020 den største som noensinne er registrert. Vi forventer at den økonomiske gjeninnhentingen fortsetter gjennom 2021 og 2022, etter hvert som de strenge smittevernstiltakene lettes på. 

Vi forventer en betydelig bedring på arbeidsmarkedet fra andre halvår i år i takt med at samfunnet gjenåpnes. I gjennomsnitt anslår vi at antallet registrerte helt ledige vil ligge på 104 000 i år og 87 000 neste år. Dette tilsvarer henholdsvis 3,7 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Sysselsettingen forventes å øke noe de kommende årene, hovedsakelig fra andre halvår i år. Vi forventer svak vekst i arbeidsstyrken som følge av lav befolkningsvekst og høy arbeidsledighet.  

Tvungen sparing gjennom 2020 som følge av at man i liten grad har kunnet reise til utlandet, spise ute og liknende, gjør at mange husholdninger nå har mye oppsparte midler. Det vil resultere i sterk vekst i privat konsum både i år og neste år når økonomien gradvis åpner opp, og dette vil være den klart sterkeste vekstimpulsen for norsk økonomi de kommende to årene. Den offentlige etterspørselen vil også bidra positivt. Vi forventer at oljeinvesteringene vil fortsette å falle i år og neste år, og dette vil dempe veksten i norsk økonomi noe. På den andre siden ventes boliginvesteringene å hente seg inn etter flere år med nedgang, noe som bidrar i positiv retning. Veksten i verdensøkonomien vil også ta seg opp etter hvert som smittevernsrestriksjonene lettes, noe som vil gi økt etterspørsel etter norske varer og tjenester fra utlandet. Økt eksport vil være et av de viktigste bidragene til veksten i norsk økonomi fram mot 2022. 

Utviklingen på arbeidsmarkedet - Navs arbeidsmarkedsprognose (pdf)