Har innføringen av botidskrav for kontantstøtte medført økt sysselsetting?

Av Ivar Lima, Lone Arntsen og Loyd Rudlende

Vi evaluerer innføringen av botidskravet for rett til kontantstøtte som ble gjeldende fra 1.juli 2017. Lovendringen innebærer at foreldre som har innvandret fra land utenfor EU/EØS i løpet av de siste 5 år ikke lenger har rett til å motta kontantstøtte. Hensikten med lovendringen er å gi «innvandrerne sterkere insentiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet og slik stimulere til økt bruk av barnehage blant nyankomne innvandrere» (Innst. 368 L – 2016–2017, s. 8).

Småbarnsfamiliene som er omfattet av botidskravet er kjennetegnet av lav sysselsettingsandel blant mødrene og ved at en høy andel mottok kontantstøtte før lovendringen. En god del av de som lovendringen gjelder for er flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, og er dermed allerede i et arbeidsrettet kommunalt tiltak. Raskere retur til introduksjonsprogrammet etter fødsel blir også nevnt som et av målene med å innføre botidskravet.

Vi finner at innføringen av botidskravet verken har ført til økt sysselsetting eller til at flere deltar i arbeidsrettede tiltak. Det gjelder enten vi undersøker effekten når barnet er 1 år og 6 måneder eller når barnet er 2 år. Målet om økt arbeidsrettet aktivitet er dermed ikke nådd.

På tross av at gruppen har mistet muligheten til å motta kontantstøtte finner vi ikke noen økning i andelen mottakere av sosialhjelp. Vi mangler data for bruk av barnehage og har derfor ikke kunnet undersøke om lovendringen har medført økt bruk av barnehage.

• Har innføringen av botidskrav for kontantstøtte medført økt sysselsetting? (pdf)

 

ENGLISH SUMMARY

We evaluate the new law of residence time requirement for entitlement to cash-for-care benefit that came into effect from 1 July 2017. The amendment means that parents who have immigrated from countries outside the EU / EEA during the last 5 years no longer can receive cash-for-care benefit. The purpose of the law is to give «immigrants stronger incentives to quickly get into work-oriented activity and thus stimulate to increased use of kindergarten among newly arrived immigrants ” (Innst. 368 L - 2016–2017, p. 8).

The toddler families that are covered by the residence time requirement are characterized by a low employment rate among the mothers. A high proportion received cash-for-care benefit before the law was changed. Quite a few of the target group are refugees who participate in the introduction programme, and thus are already in a work-oriented municipal measure. Faster return to the introduction programme after birth is also mentioned as one of the goals of introducing the residence time requirement. 

We find that the residence time requirement has neither increased employment nor increased participation in work-oriented measures. This is true both if we examine the effect when the child is 1 year and 6 months or when the child is 2 years old. The purpose of increased work-oriented activity has not been achieved.

Despite the fact that the group has lost the opportunity to receive cash-for-care benefit, we do not find any increase in the proportion of recipients of social assistance. We have no data about kindergarten use and therefore was not able to investigate if the use of kindergarten has increased.