Hvis du svarer ja, bruker vi informasjonskapsler og lignende teknologi til statistikk, analyse, spørreundersøkelser og brukertester. Målet er å forstå hvordan du og andre bruker nav.no, slik at vi kan forbedre nettsidene og tjenestene våre.
Du kan når som helst endre samtykket ditt via lenken i bunnmenyen.
Nå har forskere slått fast at metoden Behovsbasert sykefravær fungerer. Seniorforsker Irene Øyeflaten ved Telemarksforskning sier det er åpenbart.
Oxford Research, NORCE og Telemarkforskning har nå levert sluttrapporten for følgeevalueringen av innføringen av den nye modellen for sykefraværsoppfølging i Nav Vest-Viken og Øst-Viken. Rapporten viser at behovsbasert oppfølging har potensial til å gi mer treffsikker og effektiv bruk av ressursene.
– Vi finner at dette er en hensiktsmessig metode for å kunne differensiere sykefraværsoppfølgingen til de som trenger det mest, sier Øyeflaten.
Hun har sammen med senioranalytiker Morten Grønås-Werring, ved Oxford Research AS, skrevet rapporten om Behovsbasert sykefraværsoppfølging.
– Behovsbasert sykefraværsoppfølging fremstår som en nyttig metode for tidligere komme i gang med relevant sykefraværsoppfølging, sier Grønås-Werring.
Tradisjonelt har oppfølging av sykmeldte vært styrt av faste stoppunkter for alle. Forskerne peker på at dette ikke alltid treffer godt, siden de fleste sykefraværstilfeller er kortvarige og går over uten omfattende tiltak. Det er de langvarige fraværene som er mest krevende, og her kan en mer behovsrettet tilnærming gjøre en forskjell.
Hva innebærer metoden? Ved å stille spørsmål om sykmeldtes forventninger om retur til arbeid, relasjon til arbeidsgiver og fraværslengde, kan Nav identifisere hvem som trenger tettere oppfølging, og hvem som klarer seg med støtte fra arbeidsgiver og helsevesen. Dette gir bedre ressursbruk og mer målrettet hjelp til dem som trenger det mest.
Vi ble enige om hva vi skulle gjøre
Direktør for tjenesteutvikling i Nav Vest-Viken, Ingar Heum, mener at enighet om retning og metode har betydd mye for at behovsbasert sykefravær skulle fungere.
– Vi ble enige om at nå gjør vi det, også gjør vi det ordentlig. Vi innførte et rammeverk felles som jeg følte at vi alle stod bak.
Direktør for Vest-Viken, Laila Gustavsen er stolt over jobben som er gjort, de ansatte og resultatene metoden gir.
– Tusen, tusen takk til alle veiledere og ledere der ute som har gjort dette mulig. Det er også veldig spennende å se nå om denne metodikken gjør at vi kan få redusert langtidssykefraværet, fordi jeg tror veldig på at å jobbe behovsbasert med de rette folka, de som trenger oss mest, de rette brukerne, gjør at vi kan lykkes med å få flere i arbeid og færre sykemeldte.
Hva viser evalueringen?
Sluttrapporten bygger på intervjuer med sykmeldte og Nav-veiledere, samt tilleggsundersøkelser i personbrukerundersøkelsen. Erfaringene er gjennomgående positive: Veiledere opplever at metodikken gir bedre grunnlag for oppfølging, og brukerne rapporterer at de i større grad får hjelp tilpasset sitt behov. Samtidig understreker forskerne at innføringen har blitt gjennomført ulikt i regionene, og at det fortsatt er rom for videre utvikling.
– Behovsbasert sykefraværsoppfølging framstår som en lovende og overførbar metode det er verd å teste ut i større skala, avslutter forskerne.